CITES er en internasjonal avtale som begrenser handel med truede dyr og planter, og setter sterke begrensninger på kjøp, salg og internasjonal frakt av mange ulike dyr. I kjæledyrhobbyen er det flere arter som er rammet av CITES-avtalen, inkludert flere fugler, reptiler og tropiske fisk.
Det går veldig mange rykter om hva CITES-avtalen har å si for oss som driver med kjæledyr, og mange av disse er helt falske.
Av den grunn har jeg satt sammen en stor informasjonsside med alt du må vite om å ha eller drive avl på dyr som er på CITES-listene, så her kommer du til å lære alt som er verdt å vite om å ha eller å avle på et av dyrene på CITES-vedleggene.
PS. for å gjøre det enkelt å lese artikkelen er det greit å være klar over at artikkelen i praksis handler om at papegøyer er på vedlegg I, og reptiler og akvariefisk på vedlegg II. Det er ingen lovlige gnagere eller andre pattedyr på noen av listene.
CITES-lovene som gjelder for deg som driver hold av arter på vedlegg I og II
Til å begynne med skal vi ta for oss hva som gjelder for deg som bare vil ha hobbydyr som er på CITES vedlegg I eller II, og ikke har noen planer om å avle på dem.
I utgangspunktet trenger man ikke å gjøre stort, for oppdretter, selger eller dyrebutikk er de som har ansvaret for å sørge for at alle CITES-lovene følges.
Av listene er CITES vedlegg I (også kjent som CITES Appendix I, og CITES liste A) den strengeste. Denne har et totalforbud mot handel med ville dyr og planter, og er et strengt tiltak for å begrense skade på arten.
CITES Vedlegg II (også kjent som CITES Appendix II, og CITES liste B) er mindre streng, men har likevel veldig strenge regler for fangst av ville dyr og planter. Den er derimot litt mindre streng for kjøp og salg av hobbydyr som har blitt avlet i fangenskap, og krever ikke like god dokumentasjon som vedlegg I.
CITES vedlegg I og visse utvalgte skilpadder
Det viktigste du må gjøre om du eier et dyr på CITES vedlegg I er å ID-merke dyret. For fugler kan man velge ringemerke eller mikrochip, mens alle andre dyr bør få mikrochip som settes av en veterinær.
ID-merket skal typisk tas og kobles sammen med eierbeviset du fikk da du kjøpte dyret.
I de fleste tilfeller har oppdretterne av dyret allerede ordnet med både eierbevis og ID-chip før du kjøper det, og i disse tilfellene trenger du ikke å gjøre noe verdens ting.
Et unntak fra dette er papegøyer som tidligere ikke har vært på CITES Vedlegg I, men som senere har blitt det. Dette gjelder for eksempel grå jako. Her må du som eier selv sørge for ID-chip hvis du kjøpte den før den havnet på vedlegg I-listen.
Dette gjør du ved å reise til veterinæren for å ta en mikrochip. Ta med all dokumentasjon du har om fuglen, så blir den lovlig registrert.
Det er kun arter på CITES vedlegg I og de tre lovlige skilpaddeartene som må ID-merkes. I tillegg er det noen andre dyr, men disse er uansett ikke lov i Norge.
CITES vedlegg II
For arter som er på CITES vedlegg II-listen er det først og fremst import- og eksporttillatelser som gjelder for privatpersoner.
Dersom du kjøper et dyr på CITES vedlegg II i Norge skal du få med dokumentasjon på dyret, men det er oppdretters, selger eller dyrebutikken sitt ansvar å skaffe dette.
Så lenge du får med dokumentasjon på at dyret er avlet i fangenskap trenger du ikke å gjøre noe mer ved hold av arter på CITES vedlegg II.
For å importere et dyr inn i Norge trenger du importtillatelse fra Miljødirektoratet, og selger trenger en eksporttillatelse fra tilsvarende myndighet i deres hjemland.
Jeg har allerede skrevet en guide til hvordan man importerer CITES Vedlegg II-arter, så ta en titt der hvis du planlegger import.
Om avl av arter på CITES-listene
I motsetning til hva mange tror er det helt lovlig å avle på arter som er på CITES-lister, både fra vedlegg I og II. Det er derimot noen regler du må være klar over, men det er faktisk ikke spesielt utfordrende å fylle kriteriene for å avle på CITES Vedlegg I-arter.
PS. denne artikkelen handler om oppdrett på hobbynivå. Så den gjelder for deg som driver oppdrett av fugl eller reptiler i privat hjem, men ikke for deg som driver et kommersielt avlsfirma.
Avl av arter på CITES Vedlegg I
Det er mulig å drive avl av arter på CITES Vedlegg I, men for å gjøre det må man registrere seg som CITES-oppdretter hos Miljødirektoratet. Dette kan du gjøre online, og er nokså enkelt og greit egentlig.
Når du er registrert som CITES-oppdretter kan du avle på dyrene, men må følge visse krav. Her er det blant annet krav til avlsregister, register over hvem du selger til, og at du ID-merker alle dyrene før du selger dem.
Om du skal selge arter fra CITES Vedlegg I du har drevet oppdrett på til utlandet må du ha en CITES-eksporttillatelse, og kjøper må skaffe en CITES-importtillatelse. Merk at dette kan ta noen få uker, så planlegg dette i god tid!
Avl av arter på CITES Vedlegg II
Det er ingen spesielle krav til oppdretter av CITES Vedlegg II-arter så lenge man selger de til andre personer i Norge.
Det er derimot plikt at oppdretter lager og signerer reptildokumenter som beviser hvilken art det er, men dette har ingenting med CITES å gjøre.
Om du skal selge reptiler du har drevet oppdrett på til utlandet må du ha en CITES-eksporttillatelse, og kjøper må skaffe en CITES-importtillatelse.
PS. husk igjen at alle de tre lovlige skilpaddeartene også trenger ID-merking når de selges.
Hvem har ansvar for CITES-ordningen i Norge?
I Norge er det Miljødirektoratet som er ansvarlig for alt som har med CITES-ordning å gjøre. Alle henvendelser som gjelder CITES gjøres derfor til Miljødirektoratet, ikke til Mattilsynet som ofte er det første organet som gjelder for kjæledyr.
Jeg har selv kontaktet Miljødirektoratet for å få hjelp med CITES-spørsmål, og de svarer veldig raskt om det er noe du lurer på.
Arter på CITES-listene
Nedenfor har jeg en komplett liste over hobbydyr- og kjæledyrarter som er på CITES vedlegg I og II, men kun de artene som er lov å holde i Norge. I praksis er det en hel haug papegøyer og andre fugler på vedlegg I, og et godt utvalg av de lovlige reptilartene på vedlegg II.
Papegøyer på CITES Vedlegg I:
Norsk navn | Vitenskapelig navn |
---|---|
Dominicaamason | Amazona arausiaca |
Gulnakkeamason | Amazona auropalliata |
Gulmaskeamason | Amazona barbadensis |
Ildhaleamason | Amazona brasiliensis |
Lillakroneamason | Amazona finschi |
Kongeamason | Amazona guildingi |
Keiseramason | Amazona imperialis |
Kubaamason | Amazona leucocephala |
Dobbel gulhodeamason | Amazona oratrix |
Skjellgranamason | Amazona pretrei |
Flammemaskeamason | Amazona rhodocorytha |
Oreamason | Amazona tucumana |
Saintluciaamason | Amazona versicolor |
Vinamason | Amazona vinacea |
Grønnkinnamason | Amazona viridigenalis |
Puertoricoamason | Amazona vittata |
Hyasintara (alle 3 arter) | Anodorhynchus spp. |
Gladiatorara | Ara ambiguus |
Blåstrupeara | Ara glaucogularis (tidligere Ara caninde) |
Gulvingerødara | Ara macao |
Soldatara | Ara militaris |
Rødøreara | Ara rubrogenys |
Brilleara | Cyanopsitta spixii |
Norfolkparakitt | Cyanoramphus cookii |
Gullkroneparakitt | Cyanoramphus forbesi |
Rødkroneparakitt | Cyanoramphus novaezelandiae |
Skarlagenkroneparakitt | Cyanoramphus saissett |
Sminkefikenpapegøye | Cyclopsitta diopthalma coxeni |
Topparakitt | Eunymphicus cornutus |
Gullparakitt | Guarouba guarouba |
Oransjebukparakitt | Neophema chrysogaster |
Guløreparakitt | Ognorhynchus icteroti |
Hulepapegøye | Geopsittacus occidentalis |
Jordpapegøye | Pezoporus wallicus |
Brunørepapegøye | Pionopsitta pileata |
Blåhodeara | Primolius couloni |
Rødbukara | Primolius maracana |
Gulbåndparakitt | Psephotus chrysopterygius |
Svarthetteparakitt | Psephotus dissimilis |
Paradisparakitt | Psephotus pulcherrimus |
Mauritiusparakitt | Psittacula echo |
Jako | Psittacus erithacus |
Blåstrupeparakitt | Pyrrhura cruenta |
Alle arter i slekta Rhynchopsitta | Rhynchopsitta spp. |
Kakapo | Strigops habroptilus |
Tanimbarkakadu | Cacatuca goffini |
Filippinerkakadu | Cacatuca haematuropygia |
Molukkakadu | Cacatuca moluccensis |
Gyllentoppkakadu | Cacatuca sulphurea |
Fiolettisselori | Eos histri |
Blålori | Vini spp. |
Palmekakadu | Probosciger aterrimus |
Det er verdt å merke seg at ikke alle fuglene og papegøyene på CITES vedlegg I er vanlige i handelen.
Det er ingen andre arter som ikke er fugler på CITES Vedlegg I per 2022.
Reptiler på CITES Vedlegg II:
Norsk navn | Vitenskapelig navn |
---|---|
Grønn trepyton | Morelia viridis |
Kongepyton | Python regius |
Teppepyton | Morelia spilota |
Hagetreboa | Corallus hortulanus |
Kongeboa | Boa constrictor |
Regnbueboa | Epicrates cenchria |
Kjempedaggekko | Phelsuma madagascariensis |
Pigghaleagam | Uromastyx ocellata |
Dvergvaran | Varanus acanthurus |
Gresk landskilpadde | Testudo hermanni |
Rødfotet skogskilpadde | Chelonoidis carbonarius (syn. Geochelone carbonaria) |
Kinesisk trekjølskilpadde | Chinemys reevesii (syn. Mauremys reevesi) |
Siden det er drøssevis av reptiler på CITES-listene har jeg valgt å kun nevne de som er lovlige i Norge. Ellers hadde jeg brukt en hel uke på å lage listen.
Det er også en god del ulike tropiske ferskvannsfisk som er populære akvariefisk som finnes på Vedlegg II.
Ellers er det ingen andre arter som holdes som hobbydyr i Norge på CITES vedlegg II per 2022.