Hundrevis av kjæledyr dør som følge av trafikkulykker og påkjørsler hvert år, og katter er spesielt utsatt, selv om hunder også blir påkjørt innimellom.
Det er aldri noe gøy å verken finne et påkjørt kjæledyr eller kjøre på et selv, men dette er ting som faktisk kan skje deg når du er ute i trafikken. Da er det viktig å vite hva du skal gjøre og hvem du skal kontakte, så i denne artikkelen ser vi nærmere på hva du må gjøre om du kjører på eller finner et påkjært kjæledyr.
Dette må du gjøre hvis det påkjørte kjæledyret er i live, men skadet
Hvis du enten kjører på et dyr, eller finner et påkjært kjæledyr som er i live, har du visse plikter du må nødt til å følge. Disse er lovfestet i dyrevelferdsloven §4, og gjelder uansett om det er du som kjører på kjæledyret, eller om du finner et påkjørt kjæledyr i veibanen.
Dersom det påkjørte kjæledyret er i live, men hardt skadet, er du per norsk lov pliktig til å kontakte politiet og gjøre ditt beste for å hjelpe dyret i mellomtiden. Ved småskader trenger du ikke å kontakte politiet, og kan heller ringe nærmeste dyreklinikk for å levere dyret der, eller prøve å få tak i eieren. Hvis dyret er kritisk skadet og åpenbart ikke kommer til å overleve kan du med loven på din side avlive dyret selv, gitt at verken politi, dyreeier eller veterinær kan komme innenfor rimelig tid.
Alle disse tingene er altså lovgitt i dyrevelferdsloven, og å la et skadet dyr ligge uten å sjekke til det og eventuelt kontakte politiet er derfor straffbart, og kan føre til bøter.
Så med andre ord, finner du et påkjørt, levende dyr ringer du politiet først (ved hard skade), veterinær om det er i nærheten, og eieren om det er en enkel måte å gjøre det på. Samtidig må du prøve å hjelpe dyret. Dette kan være for eksempel å flytte det ut fra veibanen.
Dette må du gjøre om du finner et dødt, påkjørt kjæledyr
Om du finner et påkjørt kjæledyr som allerede er dødt har du som forbipasserende ingen plikter i henhold til norsk lov. Du vil ikke straffes av rettssystemet om du bare lar dyret ligge, men det er åpenbart vanlig å prøve å finne eieren.
Det første man bør gjøre når man finner et dødt kjæledyr er å kontakte en veterinær i nærheten, og eventuelt levere dyret der. Da kan de lese av ID-chip hvis dyret har dette. og får du kontaktinformasjonen til eieren.
Hvis det ikke er veterinærer i nærheten kan man prøve å kontakte eieren på andre måter. Både Falck, en del hundeoppdrettere og andre som har ID-chipavleser som kan hjelpe deg med å finne eieren.
Hvis kjæledyret ikke har ID-chip er jobben litt mer krevende. Ofte kan det være lurt å legge ut info i diverse Facebook-grupper for området og håpe at noen vet hvem som eier dyret. Vær forsiktig med å dele bilder av skadde eller døde dyr i disse gruppene, og hold deg heller til en beskrivelse av dyret hvis det er mulig.
Katter bor gjerne i nærheten
I motsetning til hva mange tror, holder katter seg for det meste i nærheten av hjemmet sitt. Man kan derfor veldig ofte komme i kontakt med eieren ved å banke på noen dører for å spørre seg frem. Det kan være at man må gi det noen forsøk, men denne taktikken fungerer ofte veldig godt for å finne eieren til katter som har blitt påkjørt.
Viltnemda er for ville dyr
Det er mange som tror at man skal ringe viltnemda hvis man finner et påkjørt kjæledyr, men dette er faktisk helt feil. Viltnemda skal derimot kontaktes hvis man finner et skadd vilt, altså ville dyr som rådyr, elg, hjort, rev og så videre. De skal ikke kontaktes om du finner påkjørte hunder, katter eller andre kjæledyr.
Viltnemda har ulike telefonnummer for hver ulike kommune og fylke, så hvis du kjører på vilt må du ta kontakt med det lokale viltnemdakontoret for å få de til å undersøke saken.