Det er stort sett fritt frem for å holde nesten alle typer fugler her i Norge. Det eneste ordentlige unntaket er rovfugler som ugler og ørner, men ellers kan man ha så godt som alle fugler som spiser plantebasert kost. Vi har altså veldig mange spennende fugler å velge, og det er mange ulike typer fugler som egner seg godt som kjæledyr.
Vi på Dyreliv.no har valgt å dele inn informasjonen om hold av fugler som kjæledyr inn i følgende grupper:
- Finker.
- Undulater.
- Papegøyer.
- Nymfekakadu.
På hver av disse tre kan du klikke deg inn for å få mer informasjon om gruppen med fugler, samt klikke deg videre til artsprofil for de ulike fugleartene.
Alle fugler krever mye arbeid og omsorg
En ting absolutt alle fuglene har til felles er at de krever mye arbeid og omsorg for å ha det fint. De trenger et stort og fint bur som gir dem mulighet til å ha det fint, men de bør også få anledning til å fly fritt utenfor buret sitt jevnlig.
De aller fleste fugler kan til en viss grad temmes og bli helt tamme, mens de litt større fuglene som undulat og oppover virkelig kan bli tamme. Disse vil knytte tette bånd mot eieren din, og mange undulater vil for eksempel elske å sitte og kose med eieren sin.
Man bør være klar for å sette av mye tid for å temme fuglene dine, og minst like mye tid på å gi dem et godt liv. Ikke tro at det tar mindre tid med fugl enn for eksempel katt eller kanin. De fleste fuglearter trenger minst like mye tid utenfor buret som mange smågnagere.
Selve buret er det ikke all verdens arbeid med. Mange legger avispapir i bunnen av buret, så er det bare å bytte dette hver tredje dag eller omkring der. I tillegg må de jo ha vann og mat hver dag, men utenom luftingen, temmingen og sosialiseringen er det ikke all verdens jobb.
Det er også greit å nevne at større papegøyer krever enorme mengder arbeid. Å ha en papegøye er nesten mer som en livsstil enn et kjæledyr. Her må man regne med å ha den utenfor buret mange timer om dagen for at den ikke skal kjede seg. En papegøye som kjeder seg vil bli destruktiv, plukke fjerne sine, hyle og skrike for å få oppmerksomhet, og noen blir til og med aggressive. Papegøyer krever enormt av eierne sine, og man må tenke seg godt om før man skaffer seg en.
Fugler er jevnt over mye smartere enn tilsvarende pattedyr
En av de store fordelene med å ha fugler som kjæledyr er at det er mye intelligens i den lille kroppen deres. Selv små fugler kan lære mye, og de er mange hakk smartere enn for eksempel gnagere på samme størrelse. Papegøyer kan for øvrig bli veldig smarte, og en voksen papegøye kan lære seg mange ulike ord den kan forstå, gjenta og bruke, og kjenne igjen veldig mange mennesker.
En papegøye blir nesten som en hund for mange! Man kan lære dem ulike kommandoer, få den dotrente, og til og med trene dem til å fly utendørs fritt for å strekke vingene.
Hvordan skaffe seg en fugl
Mange dyrebutikker selger fugler, men det er anbefalt å ta kontakt med en oppdretter dersom du har en i nærheten. Ikke bare kan du spare penger på å kjøpe fugler fra oppdrettere, men du får også mulighet til å få mye mer informasjon om hvordan det faktisk er å holde denne fuglen enn på dyrebutikken hvor de som jobber der ikke egentlig har erfaring med denne fuglen selv.
Et annet problem med fugler fra butikker er at man aldri kan vite hvor gamle de er. Det er ofte best å skaffe seg unge fugler som kan være med deg hele livet, og fugler som har tatt i dyrebutikken i et års tid vil ofte være vanskeligere å temme og få til å knytte seg. Det spørs selvsagt helt på dyrebutikken da, og hva slags rutiner de har for å aktivisere fuglene og dyrene sine.
Hvem passer fugler for?
Fugler passer først og fremst for stabile mennesker som har mye tid til å gi fuglen alt den trenger. Det er en fordel om man er en type person som ikke reiser altfor mye rundt, og heller ikke lar fuglen stå hjemme alene hele dagen. For de som trives best i sitt eget hjem er fugler et ypperlig kjæledyr.
Å holde fugl er såpass krevende at vi ikke anbefaler å kjøpe fugl som kjæledyr til barn, selv ikke småfugler som sebrafinker. Her må det en motivert voksen til! Man kan jo selvfølgelig kjøpe dem til hele familien, men en voksen person må alltid ha det overordnede ansvaret for at fuglene får rent vann, mat og sosialisering.
Hvor mye koster en fugl?
Prisen på fugler kan variere fra rundt 200 kroner for en liten fink til godt over 100 000 kroner for de mer sjeldne papegøyene. Så her er det noe i alle prisklasser.
Selv når du skal ha små fugler koster alt utstyret du trenger en del, og et stort bur er den største utgiften man har. Om du er heldig kan du få det relativt billig brukt, men om du kjøper et nytt bur eller voliér er det jevnt over ganske høy prislapp.
Daglig stell av fugler
Alle fugler krever daglig tilsyn av eier eller en annen ansvarlig person! Det daglige arbeidet består av å gi dem mat, bytte til rent drikkevann, og eventuelt vurdere om du må bytte bunnmaterialet for å fjerne skitt. I tillegg trenger også veldig mange typer fugler oppmerksomhet og sosialisering med mennesker.
Fugler bør holdes i et volièr, ikke fuglebur
Forskjellen mellom et fuglebur og et voliér er at buret er stort nok til at fuglene kan fly litt i et voliér. Dersom du ikke har tenkt å la fuglene sine fly fritt i huset nesten hele dagen bør du uten tvil velge et voliér slik at fuglene har det fint selv når de er inne i buret.
En lite fuglebur hvor fuglen står alene hele dagen fører til en fugl som virkelig ikke har det bra. Små fuglebur bør kun brukes i veldig korte perioder hvis det er nødvendig, eller som et sted fuglen kan sove om natten.
De vanligste fuglene
Undulat
Undulater er faktisk verdens tredje mest populære kjæledyr, og ligger altså rett bak katt og hund. Disse fuglene har vært domestisert i lang tid, og har utviklet seg til å bli gode kjæledyr.
I motsetning til hva mange tror er ikke undulater nødvendigvis så enkelt å håndtere som man tror. Undulater har nemlig ganske strenge krav til håndtering, og de må sosialiseres og aktiviseres ofte for å få de til å trives. Aller helst bør de få bo sammen med en annen undulat, så slipper den å kun ha mennesker som eneste venner.
Les mer om hold av undulat her.
Nymfekakadu
Nymfekakadu ble tidligere kalt nymfeparakitt, men så har navnet endret seg for å være mer korrekt mot hva slags type fugl det er. Dette er nemlig en veldig liten papegøye som er i samme slekt med alle de andre kakaduene som er betydelig større.
En nymfekakadu er likevel en super fugl for deg som vil ha en fugl med litt størrelse og litt intelligens uten å gå helt til det steget at du skaffer deg en stor papegøye. Nymfekakaduer trenger likevel mye aktivisering og sosialisering for å ha det bra, men de er jo også såpass små at det er mulig å ha flere sammen for å begrense hvor mye du som eier må være sosial med den.
Les mer om nymfekakadu på artsprofilen dens her.
Sebrafink
Sebrafink er en populær burfugl som bør bo i en flokk med andre sebrafinker. Dette er veldig små fugler som ikke krever all verdens aktivisering når de bor i flokken, og er en god førstegangsfugl. De er langt ifra like smarte som papegøyene, så man kan ikke trene dem opp like godt.
Man kan dessuten holde et par eller en liten gruppe med sebrafinker sammen med andre finker dersom man har et voliér som tillater mange fugler.
Les mer om hold av sebrafink her.
Kanarifugl
Kanarifugler er små, vakre fugler som bør holdes parvis eller i et harem. Den siste formasjonen med en hann og flere hunner er stort sett den enkleste løsningen for eieren, men selv nybegynnere kan klare alle ulike typene hold om man setter seg inn i behovene deres. De bør derimot aldri være alene uten andre kanarifugler!
Disse fuglene er heller ikke de som krever mest av eieren sin, men de bør likevel få en daglig tur ut av buret for å strekke på vingene sine. De er mindre sosiale enn papegøyefugler, og vil ikke kunne trenes opp til å gjøre stort, selv om de kan knytte bånd til personer som håndterer dem.
Les mer om kanarifugl på artsprofilen deres her.
Diamantfink
Diamantfink er en litt større fink enn mange av de andre finkefuglene det er vanlig å ha som burfugl, men er likevel en super fugl som bør holdes parvis eller i grupper.
Goulds amadin
Det er jo ingen overraskelse at denne fargerike finken fra Australia er populær blant de som har fugler, for de utrolige fargene gjør den til noe helt spesielt. I tillegg til den mest populære fargevarianten med lilla bryst og gul buk finnes den i flere andre farger, og et voliér av disse ser helt utrolig ut.
Ellers er goulds amadin en art som krever overraskende lite stell, og det er jevnt over en fugl det er veldig enkelt å ha med å gjøre. Dette gjør den til en ålreit fugl for deg som vil ha din første flokk med finker, og fungerer dessuten fint i vanlig hjem ettersom de lager veldig lite lyd sammenlignet med andre typer finker.
Lær mer om goulds amadin som kjæledyr her.
Dvergpapegøyer
Dvergpapegøyer kalles bare for lovebird på engelsk, og er en hel gruppe med ulike papegøyearter som oppfører seg ganske likt på hverandre. Mange av disse har en grønn kropp og en rødnyanse på hodet, men de kommer i flere ulike farger. Til tross for at disse er litt mindre enn vanlige papegøyer må man regne med en enorm innsats for å få de til å trives, og oppfylle behovene de har til eierne sine.
En av de vanligste dvergpapegøyeartene er rosenhodet dvergpapegøye.
Blågulara og andre araer
Blågulara (Ara ararauna) er en av de to mest kjente papegøyene, og et populært kjæledyr. Når man har en blågulara eller en av de andre store papegøyene tar man på seg et enormt ansvar, men det er til gjengjeld enormt givende. Disse fuglene knytter sterke bånd til familiemedlemmer, kan trenes til å kommunisere godt med deg, og er overraskende kosete når de blir ordentlig tamme.
Sammen med blågulara er også soldatara (Ara militaris) og gulvingeara (Ara macao) populære, men man ser også grønnvingeara (Ara chloroptera) fra tid til annen.
Det er ikke så store atferdsforskjeller mellom de ekte arapapegøyene, men det finnes også andre arter som hyasintara (Anodorhynchus hyacinthinus) som er mer ulik de som tilhører Ara-slekta.
Jako
Jako (Psittacus erithacus) er en annen type populær papegøyeart, og denne afrikanske papegøyen regnes som verdens smarteste papegøye. Den er litt mindre enn araer og de vanligste kakaduene, men krever likevel like mye av deg som eier.
Denne arten har lett for å kjede seg, og vil bli destruktiv om den ikke får nok aktivisering og sosialisering. Om man kan oppfylle disse kravene er det derimot en veldig intelligent fugl som kan bli en bestekompis gjennom hele livet ditt.
Les mer om jako som kjæledyr her.
Gultoppkakadue
Det er mange ulike kakaduer som holdes som kjæledyr her i Norge, men den mest kjente er kanskje gultoppkakadue (Cacatua galerita). Denne kommer i to variasjoner; liten og stor, hvor den store gultoppkakaduen er mest vanlig.
Felles for alle kakaduer er at de har den kule hanekammen på toppen av hodet sitt. Når de slapper av ligger den flatt, men de kan strutte den opp som på bildet nedenfor når de ønsker.
De fleste store kakaduene som gultoppkakadue krever like mye av eieren sin som arapapegøyer eller jakoer gjør, så også disse er enormt kravstore til eieren sin.
Regnbuelori
Regnbuelori er en av omtrent 50 arter med loripapegøyer, og er en veldig fargerik og vakker fugl. De er kjent for å være papegøyenes klovner, og elsker å leke og underholde de den er glad i. Mange regner regnbuelori for å være blant de papegøyene som er enklest å temme og håndtere, men de har en krevende diett.
I motsetning til andre papegøyer spiser nemlig lorier stort sett kun nektar, frukt og pollen, noe som krever mye mer av eierne enn om man kan gi dem frømiks eller pellets som hovedfôr. Dette er en fugl for spesielt interesserte, men det er en utrolig givende papegøye i det rette hjem.
