Nymfekakadu (tidligere nymfeparakitt): Alt du må vite!

Nymfekakadu er verdens minste papegøyeart, for denne fuglen som bare er noen få hakk større enn en undulat er faktisk en fullblods papegøye. Til tross for det regnes nymfekakaduen som mye enklere og mindre kravstor enn de større papegøyene, og er et perfekt valg for deg som ønsker deg en intelligent og sosial fugl, men som ikke har helt muligheten til å kjøpe deg en stor papegøye.

I gamle dager ble nymfekakadu kalt for nymfeparakitt. Navnet ble endret ettersom den faktisk er en kakadu, ikke en parakitt, så det gamle navnet nymfeparakitt var faktisk helt feil.

Hold og stell av nymfekakadu

Nymfekakaduer er middels krevende når det kommer til stell og hold av dem. I praksis betyr det at det er mer ansvar og litt mer tidskrevende enn med småfugler som undulater eller kanarifugler, men langt ifra like krevende som om man velger en større papegøye.

Det viktigste for en nymfekakadu er mat, renslighet og det sosiale. Vi kommer mer tilbake til det, men om du skal ha én enslig nymfekakadu må du bruke betydelig med tid på den. Her snakker vi om et par timer hvor man gir den oppmerksomhet, snakker med den, koser på den og steller med den daglig.

Om nymfekakaduer får for lite sosialtid vil de ofte bli apatiske og deprimerte, og ofte fører dette til sykdom. For de fleste er den beste løsningen å kjøpe to fugler som kan være sosiale med hverandre slik at man som eier ikke trenger å bruke like mye tid.

Man bør la nymfekakaduer fly fritt utenfor buret daglig. Man bør gi de minst et par timers tid hvor de får lov til å være utenfor buret, og få en skikkelig anledning til å strekke på vingene. Ha gjerne leker og noen sittepinner rundt i rommet hvor de får oppholde seg, så blir det ekstra moro for dem å komme ut.

Dersom man ikke har anledning til å la de fly utenfor buret jevnlig bør man lage eller kjøpe et bur som er stort nok til at de kan fly inne i buret.

Nymfekakaduer er generelt sett veldig støvete fugler. Det legger seg støv i fjærdrakten dens, og denne må vaskes jevnlig for at de skal holde seg friske og raske. Det fører dessuten til at det blir veldig mye støv i og rundt buret.

Alle nymfekakaduer trenger derfor jevnlige bad. De fleste løser dette ved å kjøpe et fuglebad, enten som står i bunnen av buret eller som henger langs en vegg i buret, og lar fuglen bade daglig eller annenhver dag.

Alternativt kan man bruke en sprayflaske for å spraye fuglen når den er utenfor buret.

Det normale stellet av en nymfekakadu inkluderer også potensielt klipping av klør. Med litt flaks vil de naturlig slipe klørne sine, men om de blir for lange må du som eier klippe dem. Dette kan være litt utfordrende med slike små fugler, og det er veldig viktig at man ikke klipper for langt, da nymfekakaduene er veldig sensitive for blodtap.

Det er altså en del arbeid med å ha en nymfekakadu, og i tillegg til stellet med selve fuglen må man regne med å vaske buret med en varm, ikke-såpet klut ukentlig, og bytte bunnen et par ganger i uka.

Nymfekakaduens fysikk og utseende

Nymfekakaduen er en middels stor fugl som fjerne blir rundt 28 – 32 centimeter lang fra nebb til tuppen at stjerten. Vekten er gjennomsnittlig på rundt 90 gram, men kan variere fra alt mellom 80 til 120 gram. Hannene blir noe større enn hunnene.

Som regel lever nymfekakaduene mellom 12 og 15 år, men noen individer blir betydelig eldre enn dette. Det er ikke direkte uvanlig å høre om noen som blir over 20 år, og det er også noen få som bikker over 30 – 35 år!

Det mest karakteristiske med nymfekakaduen er jo kakaduekammen på toppen av hodet. Denne kan reises etter ønske fra fuglen, og skiller nymfekakaduen og kakaduene fra de andre papegøyene.

Fjærdrakten kommer i litt ulike farger.

• Normalfarge: Originalt i naturen er de gråfarget med hvite flekker på vingene, og hanene har et gult hode med oransje flekker (mens hønene har et grågult hode med oransje flekker).
• Pearl: Selve kroppen har et unikt mønster med hvite flekker på den grå kroppen. Mye tydeligere hos hønene enn hanene, og noen haner ser ut som normalfargen.
• Lutino: Her produserer ikke nymfekakaduen melanin, og lager derfor kun gulfarge i fjærdrakten. De ser derfor hvite ut med gul stjert og gult hode.
• Whiteface: Produserer ikke gulfarge, så har et kritthvitt ansikt.
• Albino: Produserer ikke farge i det hele tatt, og er helt hvite. Albinonymfekakaduer har røde øyne.
• Pied: Har visse områder rundt på kroppen hvor det mangler pigmentering / farge.
• Yellowface: Har gule flekker på hodet istedenfor oransje som de fleste andre farger har.
• Kanel / cinnamon: Disse har en slags gråaktig farge, men mye mer rolig grå enn normalt, og har en brunaktig undertone. Mange omtaler det som en «varm grå» farge.
• Fallow: Som kanel, men har en rødaktig farge istedenfor brun.
• Silver: Fremhever det grå i fuglen uten den brune undertonen til kanel.

Håndtering og temming av nymfekakadu

Nymfekakaduer er både sosiale og rolige, og er relativt enkle å både håndtere og temme. De fleste nymfekakaduer liker godt å bli håndtert av mennesker, og vil bare bli glad om de blir klappet av eieren sin.

Når man skal temme en ny nymfekakadu begynner man gjerne med å ta hånden inn i buret. La den bli kjent med deg og hånden din, og etter en stund kan du prøve å legge en godbit i hånden for å se om den tørr å komme bort for å spise den.

Etter hvert som fuglen har blott trygg på hånden din kan du gradvis begynne å tenke på å ta den ut av buret. Pass på at alle vinduet er lukket, og at alle potensielle farer er håndtert.

Buret til en nymfekakadu

Nymfekakaduer trenger et stort bur, og ofte betydelig større enn det mange i dyrebutikkene anbefaler. Siden dette er en mellomstor fugl med et stort vingespenn anbefales det å ha minst 50 x 50 cm i grunnflate, og så høyt du har mulighet til. Det er viktig at buret er stort nok til at de klarer å strekke ut vingene i buret.

Et godt bur til nymfekakadu er GD Rival. Dette er litt over minstekravet, men gir fuglen et stort og fint bur den kan ha et fint liv i. Her er det også plass til et par.

Nymfekakaduer er veldig lekne fugler, og trenger mange forskjellige leker i buret sitt. Som andre papegøyer vil de ødelegge lekene sine over tid, men må hele tiden få nye leker. Du bør aller helst gjøre det til rutine å rotere litt på leker, og bytte ut de fleste lekene i buret ukentlig.

Siden det kan bli litt dyrt med fugleleker fra dyrebutikker kan man vurdere å lage det selv. For en nymfekakadu er det ofte like fint med en bruskork festet på en snor som en leke kjøpe på dyrebutikken. Kjøp inn litt klosser (de beregnet for spedbarn er giftfri) og snor, så kan du være litt kreativ og lage mange artige leker.

Ellers i buret trenger nymfekakaduen sittegrener. Jeg anbefaler å lage egne fra frukttrær, bjørn, selje eller rogn som du skaffe seg, så får den naturlige greiner i varierende størrelse. Dette er mye bedre for leddene til fuglen, og motvirker slitasje.

Om du ikke har mulighet til å lage egne sittepinner kan du kjøpe det i dyrebutikken, men sørg for å kjøpe minst 3 – 4 forskjellige tykkelser slik at føttene til fuglen ikke sitter på samme tykkelsen dagen lang.

PS. ikke bruk greiner fra bartrær som gran og furu, og unngå også hegg.

Ellers må den ha et sted å spise fra, og en skål den kan drikke fra. Selv liker jeg best å bruke metallskåler som festes rett i gitteret på buret. Fordelen med dette er at det er veldig enkelt for oss mennesker å ta ut og bytte, men vanskelig for fuglene. Så her er det mindre gris og vannsøl enn andre typer skåler.

Til slutt trenger du noe i bunnen av buret. Her anbefaler jeg rett og slett avispapir! Legg et litt tykt lag når du renser buret, så tar du av det øverste laget (og legger det i restavfallet) hver dag når du bytter mat og vann. Da har de alltid et rent og pent underlag.

Plassering av buret

Når man skal velge hvor buret til nymfekakaduen skal stå er det et par ting man må tenke over. For det første bør man velge et sted hvor det ikke er direkte sollys. De tåler heller ikke trekk, så finn heller et stabilt sted hvor det verken kommer sollys eller trekk til buret.

Om buret plasseres for nært elektronikk kan dette plage fuglen når den sover, for de kan bli forstyrret og plaget av elektrisk støv selv om elektronikken er slått av. Generelt sett anbefales det minst 1 – 2 meter avstand fra PC-er, TV-er og lignende, og at man samtidig prøver å unngå å legge mobiler og lignende i nærheten av buret på kvelden eller natta.

Til slutt må man også plassere buret på et sted hvor det ikke kommer matos. Igjen bør buret helst være minst 2 meter fra der hvor man tilbereder mat. Det har vært eksempler på nymfekakaduer som har dødd som følge av å puste inn teflonpartikler, og dette er dødelig for dem.

Fôring av nymfekakadu

Fôring av nymfekakaduer går stort sett veldig greit for seg, og mesteparten av kosten dens består av frøblandinger. En grei løsning for å gi den riktig fôr er å velge en frøblanding spesialisert på nymfekakaduer, som Prestige Premium Australian Parakeet.

Et par andre gode alternativ er:

• Tropican Lifetime Granules Parakit.
• Prestige Parakeet.

Alle disse er spesiallaget for kakaduer som nymfekakadu.

I tillegg til dette trenger den å få jevnlig tilgang til frukt og grønnsaker, og kanskje et ukentlig hardkokt egg.

Nymfekakaduer er ikke kjent for å spise mer enn de orker, så de legger ikke på seg om de får for mye mat. Du kan derfor godt gi de tilgang til mye mat, la de spise så mye de vil, og fjerne maten igjen.

Fersk frukt og grønnsaker må alltid fjernes etter en times tid, eller hvis de begynner å se slappe eller dårlige ut.

En god tommelfingerregel for fôr er at de bør få 80 % frøblanding og 20 % frukt og grønt.

PS. det er en del som opplever av nymfekakaduene deres velger noen få favorittfrø og lar resten ligge igjen. Dette er ikke bra, og kan føre til feilernæring. I disse tilfellene anbefaler vi å bytte fra frøblanding til frøpellets, og kan anbefale Nutribird G14 til nymfekakaduene.

Nymfekakadu i naturen

I naturen finner vi nymfekakaduer i Australia, og de bor hovedsakelig i våtmarker og områder med lav vegetasjon i størstedelen av landet. Man finner først og fremst nymfekakaduer i nærheten av vannkilder som bekker eller små innsjøer, og de ser sjeldent ut av til å reise spesielt langt fra nærmeste vannkilde. De har ikke et eget territorium, men reiser nomadisk rundt i leting etter mat.

Nymfekakaduer lever for det meste i små flokker eller som et par, men flere av de små flokkene kan slå seg sammen til en stor flokk hvis det er mye tilgang på mat. Ofte kan slike store nymfekakadueflokker gjøre enorm skade på jorder og avlinger, og mange australske bønder ser på fuglene som en stor plage.

Ellers bruker de mesteparten av tiden sin på å lete etter frø, gress og annen mat de kan spise. Arten er tallrik, men det er ikke lenger lov å fange ville nymfekakaduer for å ta med inn i hobbydyrhandelen.

Flokkstrukturen hos nymfekakadu

I naturen lever nymfekakaduer vanligvis i små flokker, men i fangenskap fungerer det også helt fint med et par, eller til og med å ha en enslig nymfekakadu. Om du bør skaffe deg én eller to nymfekakaduer avhenger litt av livssituasjonen din og hva du vil få ut av fuglen.

Med kun én nymfekakadue vil den knytte tettere bånd til deg som eier, og være enklere å temme og håndtere. Når du kun har en nymfekakadu må du også være dens sosiale liv, og det betyr at du må bruke flere timer om dagen med å gi fuglen oppmerksomhet. Så hvis du for eksempel er hjemmeværende og vil ha en fugl du kan bruke mye tid på fungerer det fint med kun én.

Med to nymfekakaduer sammen vil de bruke mer tid på hverandre, og dermed litt lenger tid på å bli kjent med deg. De vil likevel bli godt tamme, men det kan kreve litt mer tid og innsats fra din side. Det er likevel mye mindre tidskrevende med to stykker enn med én, for du slipper den forpliktelsen til å være sosial med fuglen i flere timer om dagen.

Om du har to nymfekakaduer sammen kan du med god samvittighet bare fokusere på det normale stellet og å la de få fly fritt i rommet daglig, så trenger du ikke bekymre deg med at de blir deprimerte av for lite sosial kontakt hvis du må være lenge på jobb og er sliten en kveld.

Det er også mulig å ha nymfekakaduer med andre fugler. Nymfekakaduer er stort sett veldig snille og rolige av seg, og går som regel fint sammen med mindre fugler. En kombinasjon med nymfekakadu og undulat går ofte fint, og selv om de er forskjellige fugler kan de klare å være sosiale sammen. Unngå å ha dem sammen med større fugler, da nymfekakaduene er såpass rolige at de ofte ender opp som mobbeoffer hvis de plasseres med for eksempel dvergpapegøyer eller tilsvarende.

Sykdom hos nymfekakadu

Nymfekakaduer er ikke spesielt utsatt for sykdom, men som alle dyr kan de selvsagt bli syke. De vanligste årsakene til sykdom er uhygieniske boforhold og feilernæring. Du kan med andre ord i stor grad forhindre sykdom ved å sørge for at buret er rent og pent, og at den får en god frømiks eller pellets beregnet for nymfekakaduer, samt litt frukt og grønt. Hvis du kun gir frømiks / pellets uten å gi grønnsaker jevnlig er du nesten garantert at den blir sykdom følge av vitaminmangel før eller siden.

Ellers er det viktig å ha en fugl som får vært sosial og strukket vingene for noen flyturer innimellom, da mangel på dette også kan øke risikoen for ulike sykdommer.

Man oppdager sykdom på nymfekakaduer som med andre fugler; fuglen oppfører seg annerledes enn normalt. Det er mange ulike ting som kan være tegn på at fuglen er syk, inkludert:

• Spiser lite.
• Drikker lite.
• Unormal avføring.
• Fuglen er slapp eller virker sløv.
• Øyne renner.
• Nese renner.
• Fuglen hoster.
• Fuglen nyser.

Hvis du mistenker at fuglen din er syk må du ta kontakt for veterinær for behandling. Ofte kan sykdom virke veldig raskt på fugler og nymfekakaduer, så det er bedre å ringe tidlig enn å se det an. Nymfekakaduer kan også få papegøyesyke, og denne er viktig å oppdage og behandle siden den kan smitte til mennesker.

Mange fugleoppdrettere setter fugler på et varmere rom som holder rundt 25 varmegrader, kombinert med litt høy luftfuktighet. Dette ser ut til å fungere godt for å få fuglene i bedre form, uten at dette er noe vi på Dyreliv.no har noen direkte erfaring med å prøve. Men det er verdt å merke seg at mange oppdrettere og fugleinteresserte bruker dette «trikset» når de får syke fugler. Jeg anbefaler å ta kontakt med veterinær.

Spørsmål og svar om nymfekakadu

Denne artikkelen inneholder reklame for Zoo.no og Tropehagen.