Degus som kjæledyr

Degus er en liten gnager fra Sør-Amerika, som trolig er en av de minst populære gnagerne å holde som kjæledyr her i Norge. Det er likevel en artig og aktiv liten krabat som blir tam og knytter bånd til eieren sin.

Det er også en dagaktiv gnager, noe som betyr at du faktisk kommer til å få se mer av degusen din enn om du heller går for en hamster.

Degus kort oppsummert

• Et flokkdyr på størrelse med en rotte.
• Degus er mer dagaktiv enn mange andre gnagere.
• Sosial og vennlig mot mennesker.
• Har en delikat kropp som må håndteres forsiktig.
• Kan ikke fordøye sukker, så man må passe på hva de spiser!

Degusens atferd

Noe av det viktigste å vite om degusen er at det er et sosialt dyr. De må alltid være minst to stykker sammen, og vil mistrives om de må bo alene. Sosiale grupper som fungerer er:

• To hanner.
• Én hann og én hunn.
• Én hann og flere hunner.
• To hunner.
• En gruppe med flere hunner.

Det viktigste å unngå er å ha to eller flere hanner sammen med hunner, for da blir det krangling.

I motsetning til mange andre gnagere er degusen dagaktiv, og er mest aktiv på tidlig morgen og ettermiddagen. Det betyr at det er mye mindre sjanse for at den ligger og sover når barna kommer hjem fra skolen enn det er med for eksempel gullhamster.

Deguser er svært aktive dyr som trenger et stort bur med mye som kan aktivisere dem! De bør jevnlig få nye leker, og du bør flytte rundt på tingene deres så ofte som mulig for å la dem få utforske og undersøke.

Ellers trenger deguser både å kunne grave og å klatre i buret sitt.

Om buret til degusen

Degus er en ganger som trenger en del plass for å trives, og bør helst ha et ganske stort bur. Den vil ikke trives i et lite hamsterbur som selges i dyrebutikken, men må ha noe større. Et godt valg er å gå for et chinchillabur eller ilderbur. Disse er dimensjonert for større dyr, men er egentlig helt ypperlige for deguser.

I buret bør det være plass til å ha et tykt lag med bunnmateriale, og mulighet for å sette inn platåer for å lage flere etasjer i buret.

Innredning av buret til degus

Inne i buret trenger du selvsagt mye ting, og siden deguser er så aktive dyr som elsker å klatre bør du ha mange ferske kvister de kan klatre på, platåer, leker, tuneller og andre ting for å aktivisere dem.

Ferske grener av for eksempel spisslønn, bjørk eller selje er supert. Ikke bare kan de klatre i dem, men de kan også gnage på pinnene. Akkurat som de fleste andre gnagere har degusen tenner som vokser gjennom hele livet, og den må derfor ha tilgang til enten bark eller kvister den kan gnage på for å slipe disse.

Du trenger flere matskåler når du har deguser, for de kan ha en tendens til å velge seg én matskål som de vil forsvare. Så ha minst én matskål per degus, men ha gjerne et par ekstra også.

Deguser bør ha et løpehjul med en diameter på minst 25 centimeter. Noen klarer seg med kun ett løpehjul i buret, mens noen grupper også krangler mye om å få bruke det, så da kan det være lurt å kjøpe minst like mange løpehjul som du har deguser.

Det kan være litt vanskelig å finne løpehjul som er store nok, men om du ikke finner det på den lokale dyrebutikken kan det bestilles fra Tropehagen ved å klikke her.

Det samme gjelder for huset deres. De kan ofte finne på å trykke seg sammen i samme hus, men det er likevel viktig at de får ett hus per degus, så har de alltid et sted de kan trekke seg vekk uten at de må krangle om å få hvile der.

Bunnmaterialet i degusburet bør være et tykt lag med et støvfritt smådyrsstrø. For eksempel er Uber Papirstrø et godt valg som bunnmateriale for degus.

Deguser trenger også et sandbad hvor de kan vaske seg i finkornet chinchillasand (kan kjøpes på dyrebutikken eller bestilles fra Zoo.no her). Et normalt chinchillabadekar i keramikk eller tilsvarende tyngde fungerer fint. Du må enten sette inn sandbadet daglig, eller la det stå der hele tiden.

Buret til degusen bør rengjøres minst en gang i uken.

Fôring av degus

Degus har et veldig spesielt fordøyelsessystem som gjør at de ikke kan fordøye sukker, og de har lett for å utvikle diabetes om de får for mye sukker. Det er derfor superviktig å gi degusen riktig fôr!

Primærfôret til degus skal være høy. De skal ha uendelig tilgang til høy, og dette må du fylle på jevnlig.

I tillegg til høyet trenger de pellets, men ofte ikke så mye som mange tror. Det er viktig at degusen får ordentlige deguspellets, og ikke pellets til chinchilla, marsvin, hamster eller «gnagermiks».

Noen mener at det fungerer å blande pellets til chinchilla og marsvin for å gi en 50/50-miks til degusen, men vi anbefaler heller egne deguspellets.

Det er dessverre ikke alle dyrebutikker som selger deguspellets, så det kan være lurt å bestille det på internett. Et godt alternativ er fôret som heter New Nature Degus.

Et annet godt alternativ er Science Selective Degu.

I tillegg til vanlig fôr kan degusen få litt godbiter fra tid til annen. I praksis betyr dette litt grønnsaker i små mengder, so litt agurk, tomat, salat, brokkoli eller blomkål. De skal ikke mye godbiter!

Ellers er tørkede urter uten sukkerinnhold en god type godbit som den kommer til å sette pris på, og som er mye bedre for magen til degusen enn grønnsaker.

Unngå det som er av ferdiglagede godbiter fra dyrebutikken, for disse er ikke egnet for deguser.

Unngå alltid å gi deguser frukt, da dette inneholder mye sukker, og kan derfor være direkte skadelig!

Håndtering av degus

Deguser er gnagere som fint kan bli håndtert, og de kan være litt kosete når de blir trygge på eierne sine. De trenger ganske lang tid på å bli trygge, og i starten vil de bare kose i noen minutter før de farter av gårde. De vil gradvis sette av mer tid til kosing med eieren sin ettersom de blir tryggere.

Deguser er skjøre dyr som har veldig lett for å få fysiske skader. De kan knekke bein om de holdes for hardt, og det er viktig at barn ikke får være for uforsiktige med dem. De hater å bli holdt fast, og må få ha mulighet til å bevege seg selv.

Det er ikke trygt å løfte en degus etter halen!

Så lenge du har flere deguser sammen trenger de ikke noen stor grad av sosialisering fra eieren sin, men bør helst få komme ut av buret for å lufte seg litt i minst en halvtimes tid hver dag.

Anskaffelse av degus

Degus er ganske sjelden å se til salgs i dyrebutikk, men man kan få kjøpt de fra tid til annen. Den beste sjansen for å få tak i dem er ved å be dyrebutikken bestille inn for deg.

Det er også noen ganger deguser til salgs på Finn.no, men det er ikke spesielt mange som driver med oppdrett av dyrene her i Norge. Så du kan være heldig å få tak i noen dyr fra et kull, men da kan det hende du må reise langt.

Deguens fysikk

Deguen får en kroppslengde på mellom 25 og 31 centimeter uten hale, og veier som regel et sted mellom 170 g og 400 g, men det er vanligst med vekt mellom 200 og 300 gram. Hannene er noe større enn hunnene.

Pelsen er karakteristisk for arten, og kommer uten variasjoner.

Sykdom hos degus

Deguser er som regel friske dyr, og det kan være vanskelig å oppdage om det er noe som plager dem. Du bør sjekke dyrene hver dag for å se om de oppfører seg annerledes enn de pleier, for unormal oppførsel er ofte et tydelig tegn på at noe er galt.

Det største problemet med degus er feilernæring. Hvis du gir dem for mye sukker er det stor risiko for at de får diabetes. Noen kan også utvikle leverproblemer hvis de får feil type fôr over lang tid, som kan vises i pukkelrydd eller overvekt.

Vanlige, men ikke like alvorlige sykdommer er diaré (typisk for mye «våte» grønnsaker som salat) og forkjølelse (stått i trekk).

Deguser kan krangle fra tid til annen, og dette kan føre til småskader på ett eller begge dyrene. Små sår kan du selv rense, så vil de gro av seg selv. Større sår eller sår som begynner å bli betente må behandles av veterinær!

Om degusen faller fra høyder kan de også brekke både bein og ribbein, og også dette må undersøkes og behandles hos veterinær.

Oppdrett av degus

Hvis du har én hann og en hunn (eller flere hunner) som bor sammen vil oppdrettet stort sett gå av seg selv. Hannene blir ikke kjønnsmodne før de er 3 til 6 måneder gamle, mens hunnene kan bli det allerede i 6 ukers alder!

Begge foreldrene er med på å ta seg av ungene, og andre hunner hjelper også til om det bor flere hunner sammen.

Degus er drektig i 90 dager, og ungene er veldig utviklet når de fødes. Det tar ikke mange dagene før de spiser vanlig mat ved siden av foreldrene, og begynner å klatre rundt i buret og utforske omgivelsene.

Det er lurt å ha et eget bur til fødselen og den første tiden, for ungdyr har selvsagt mye enklere for å falle og skade seg når de begynner å utforske buret, og må derfor ha tryggere omgivelser enn de voksne dyrene.

Man kan skille ungene fra moren etter omtrent 6 uker far fødselen.

Degus i naturen

I naturen finner vi degus i Chila i Sør-Amerika, i samme område som vi også finner chinchilla og marsvin. Den lever både i lavlandet, så vel som opptil 2 000 meters høyde, og er relativt sjeldent. I de områdene du først finner den kan det være enorme mengder med deguser i nærheten, så arten regnes ikke som truet eller sårbar selv om den ikke er spesielt vanlig.

Degusen bor i flokker med én hann, og mellom 2 og 5 voksne hunner i naturen. I tillegg bor barna sammen med familien frem til de er voksne nok til å forlate flokken for å finne sin egen. Hunnene hjelper hverandre med å die og ta vare på ungene.

Selve området den bor i består av store huleområder med ganger og tuneller. I disse gangene er det egne oppholdsrom og spisekammerser, og de forsvarer disse tunellene mot andre deguser eller andre dyr som kan prøve å spise maten deres.

Spørsmål og svar om degus

Nedenfor har vi samlet noen av de vanligste spørsmålene folk har om deguser, og prøvd å gi et godt svar på disse. Dersom du har noe annet du lurer på er det bare å fyre løs i kommentarfeltet nedenfor!

Denne artikkelen inneholder reklame for Tropehagen og Zoo.no.