Marsvin som kjæledyr: Alt du må vite om å ha marsvin

Marsvin er en av de gnagerne som egner seg best å ha som kjæledyr. De elsker kos, knyttet tette bånd til eierne sine, er nokså enkle å temme, og lager mange små, søte lyder for å kommunisere med.

Når det er sagt kan marsvin være litt krevende å ha med å gjøre, og de trenger at du som eier setter deg godt inn i hva de trenger. Blant annet er det snakk om et ganske spesielt kosthold, mye luftetid utenfor buret, og at man holder en gruppe med marsvin som fungerer godt sammen.

Det kan virke litt overveldende å lære seg alt man må vite om å ha marsvin som kjæledyr, men du er heldigvis på rett plass, for her skal vi se nærmere på alt du trenger å vite før du kjøper deg marsvin!

Slik er hverdagen med marsvin

Hverdagen med marsvin i hus er som regel fin, rolig og med mye kos, men det er også en hverdag som krever at du som eier har mye tid til kjæledyret ditt. Ikke bare trenger marsvinet kos og sosialisering, men de trenger også at du bruker tid og energi på å sette deg godt inn i hva det vil si å eie marsvin.

Marsvin må være utenfor buret sitt i flere timer om dagen, og hverdagen med marsvin betyr derfor mye tid til å passe på dem. Mange lager egne luftegrinder til dem, men de trenger likevel at noen er der for å passe på dem.

Selv om marsvin er nokså renslige av seg innebærer en hverdag med marsvin at du driver en del renholdsarbeid. Bunnmaterialer må byttes, doen må tømmes, du må gi dem friskt vann hver dag, og du må både fôre og ta ut matrester fra buret.

Hvem passer marsvin for?

Jeg sier ofte at marsvin er det kjæledyret barn drømmer om når de vil ha en hamster, og mener at marsvin passer godt for rolige barn og voksne som har lyst på et lite kjæledyr de kan knytte bånd med.

En gruppe med marsvin vil se på eieren sin som en av flokken, og være åpen for mye kos, klapping og sosialisering.

Den andre siden av marsvinet er at de er skjøre. De tåler ikke fall eller røff behandling, og man må være ekstremt forsiktig med dem. Ivrige barn som ikke er så flinke til å sitte i ro bør kanskje ikke ha så mye å gjøre med marsvinet.

En litt for hard kos kan føre til brukne ribbein for et marsvin..

Ellers passer marsvin kun for personer som har god tid og anledning til å sette seg inn i behovene deres, og mulighet til å tilberede mye fersk mat.

Marsvin har store krav til sosialisering og kosthold, og bør ikke eies av personer som ikke kan gi dem et godt liv.

Det må også nevnes at marsvin kan leve i opptil 10 år, så de trenger noen som kan gi dem et stabilt liv i mange år fremover.

Om fôring av marsvin

Feil ernæring er hovedgrunnen til at marsvin blir syke, og det er ekstremt viktig å ha tunga rett i munnen når man planlegger kosten til marsvinene sine. Først og fremst må man være klar over at marsvin ikke kan produsere egen C-vitamin (slik nesten alle andre dyr kan), og må derfor få all C-vitamin via kosten sin.

I praksis betyr det at marsvinet kan dø om det ikke får riktig fôr. Heldigvis inneholder alle marsvinpellets nok vitamin C, men det er ekstremt viktig at du velger marsvinfôr, ikke gnagermiks eller lignende produkter.

Det er stor enighet om at marsvin skal spise minst 80 % høy, så denne skal utgjøre nesten all kosten dens. Ved siden av får den da marsvinfôr i form av pellets, og ferske grønnsaker og frukt.

Høy til marsvin

Høyet er altså hovedkosten til marsvin, og de må alltid ha tilgang til høy. De spiser overraskende mye høy, og du må hele tiden fylle på.

Jeg anbefaler å kjøpe en høydispenser hvor du kan legge en hel pose i, så kan de spise som de ønsker av denne.

Gi høy som er grønt, tørk og støvfritt.

På sommeren kan du godt bytte ut en del av høyet med fersk gress, men pass på at de alltid har tilgang til høy eller gress. Ikke skift fra høy til gress brått, men gi de en god periode med tilgang til begge slik at de kan regulere inntaket selv.

For brått skifte kan føre til mageproblemer.

Basisfôr til marsvin

Selve basisfôret til marsvin er viktig, for det er her du får garantien for at de får i seg nok C-vitamin og andre næringsstoffer som de trenger. Marsvin må få nytt fôr daglig, og bør aller helst gå gode marsvinpellets slik at de ikke velger bort visse deler av fôret.

Det er viktig å være klar over at marsvin er svært glupske. De spiser alt de får tilbud om, og har veldig lett for å bli overvektige.

Du må derfor følge fôrmengden nøye, og gi de kun så mye som står på pakken. Som regel er det snakk om 1 til 2 spiseskjeer per marsvin per dag.

Noen gode fôrtyper for marsvin er:

• Burgess.
• Science Selective.
• Nature Marsvin.

Frukt og grønt til marsvin

I tillegg til pellets bør marsvin få daglig tilgang til grønnsaker. Dette er viktig for å være sikker på at de får i seg nok vitamin C, og er den desidert enkelte måten å få full garanti for at marsvinet faktisk får i seg nok C-vitaminer.

Noen gode grønnsaker som er rike på vitamin C er:

• Paprika.
• Brokkoli.
• Hodekål.
• Grønnkål.

Frukter og salater bør helt kun gis som godbiter. Jo mer sukker og vann i frukten og salaten, jo mindre bør du gi. Men det er helt OK å gi dem litt salat, et par jordbær eller noen biter av et eple hver dag.

Om det blir for mye frukt vil du se dette på vekten til marsvinet. Om den begynner å bli overvektig kan det være et tegn på at du roe ned på godbitene.

Grener og noe å gnage på

Marsvinets tenner vokser hele livet dens, og du må gi den ferske grener slik at den kan slipe tennene sine. De fleste løser dette ved å gi de kvister fra greiner som bjørk, rogn, or, selje eller eple/pæretrær. Bare kapp av friske kvister og legg de i buret, så gnager marsvinet på dem og sliper tennene samtidig.

Det er viktig å unngå kvister fra barnåltrær (gran, furu, einer og mer), da disse inneholder stoffer som potensielt kan være litt giftige for marsvinet.

Sammensetning av marsvingruppen

Marsvin er flokkdyr, og du må alltid ha minst to dyr sammen. Det er derimot fint mulig å ha større grupper på flere dyr enn dette også. De fleste sammensetninger går fint, men noen grupper er enklere enn andre.

Når det kommer til sammensetningen er som regel to hunmarsvin det enkleste. Hunnene kan ofte gå fint sammen uten å være kastrert, og slåss sjeldent med hverandre.

Ofte går to hannmarsvin også fint overens, men ikke alltid. Noen vil dessverre bare mislike hverandre, og begynne å slåss. Man skulle kanskje tro at det hjelper å kastrere dem, men dessverre er det ofte slik at marsvinhanner som først misliker hverandre fortsetter å slåss selv etter kastreringen.

Å ha hanner og hunner sammen er selvsagt oppskriften på ukontrollert avl, og før du vet ordet av det har du en stor flokk med marsvin. Den beste løsningen er å kastrere en av dem (hannen er vanligvis enklest og tryggest å kastrere). Da går det fint å ha disse sammen.

Til slutt må det nevnes at marsvin har mye personlighet. Noen marsvin bare digger hverandre, mens andre ikke kommer overens. Så det er ingen garanti for at marsvinene dine kommer til å komme overens.

Ofte kan det være lurt å kjøpe marsvin som er søsken. Disse pleier å ha stor sjanse for å trives godt sammen.

Buret til marsvinet

Når man skal lage eller kjøpe et bur til marsvinet er det en enkel, gyllen regel som gjelder; jo større, jo bedre. Et stort bur skal aldri erstatte tiden utenfor buret, men samtidig er det jo ofte slik at marsvinene bruker mye av tiden sin i buret.

Minstekrav til bur bør være: 120 x 60 cm.

Noen godkjente typer dyrebutikkbur er:

• Meldgaard Marvinbur.
• Ferplast Rabbit 120.
• Ferplast Krolik 160.
• Ferplast Krolik 200.
• Flamingo Marsvinnbur.

Disse er noen gode utgangspunkt, og jeg anbefaler som nevnt å velge det største du har plass til å ha.

Ellers er det veldig mange som bygger egne marsvinbur til marsvinene sine. Noe av det kjekke med marsvin er at de ikke kan klatre eller hoppe, så du kan enkelt lage et bur selv ved å bruke netting eller planker for å avgrense buret.

Her er det bare fantasien som setter grenser. Selv brukte jeg noen terrasseplanker og litt hønsenetting for å lage et OK bur til mine for noen år siden, og det fungerte helt fint.

Utstyr man trenger for å ha marsvin

I tillegg til selve buret trenger man jo også en del utstyr når man skal ha marsvin, og nedenfor ser vi raskt over det viktigste utstyret du må ha på plass når du skal kjøpe marsvin.

Først og fremst trenger du matskåler og en drikkeflaske. Matskålen bør helst være i keramikk eller tilsvarende tunge materialer slik at marsvinene ikke klarer å velte den og søle mat over hele buret.

En matskål som denne fungerer fint.

Drikkeflasken bør være en flaske, ikke en skål, så slipper du gris. Begge må byttes og vaskes daglig. En enkel drikkeflaske som denne er godt nok.

Den viktigste kosten til marsvin er jo høy, og det anbefales å kjøpe en høyhekk som gir dem tilgang til høyet kontinuerlig.

Ellers bør marsvinene ha en del leker, tuneller, hengehøye, soveplasser og ting de kan utforske.

Jeg har pleid å lage soveplassene deres selv med planker som snekres sammen til et lite hus, men det er også mulig å kjøpe ferdige soveplasser i dyrebutikken. For eksempel er dette et fint sovehus.

Til slutt trenger du et underlag eller bunnmateriale i buret. Noen bruker spon, mens andre foretrekker en kombinasjon av avispapir og fleecetepper.

Disse må naturlig vis byttes og vaskes ganske jevnlig.

Det kan også være lurt å ha en luftegård. Denne kan brukes både inne og ute, og med marsvin trenger du ikke å ha tak på den, så de billige variantene tom Trixie Luftegård fungerer helt ypperlig.

Slik gir du marsvinet ditt et fint og aktivt liv

Som nevnt noen ganger allerede er marsvin dyr som trenger mye aktivisering og sosialisering, og du som eier må gjøre ganske mye for å tilfredsstille alle behovene deres.

Først og fremst må du gi marsvin daglige turer utenfor buret sitt. Disse bør være på flere timer om dagen, og aller helst bør du få oppholde seg fritt utenfor buret når du ikke er hjemmefra.

På sommerhalvåret bør marsvin få anledning til å gå ute, enten ved at du lager en utegrind, et utebur eller bruker en marsvinsele og går på tur med dem i hagen.

Marsvin trenger utfordringer i hverdagen sin, og du som eier må kunne gi dem dette. Å gi dem ulike typer leker, sette inn noe nytt i buret, ommøblere litt i buret, eller la dem utforske nye områder utenfor buret er ypperlige måter å gi dem litt utfordringer på.

Det trenger ikke å være så vanskelig heller. Fyll en pappeske med høy og gjem noen godbiter rundt i høyer, lag et par hull de kan smette inn og ut av, så har de det moro med denne i noen timer.

Ellers går det mye i kos. Alle marsvin elsker kos, men noen er mer kosete enn andre. Jeg har derimot tilgode å oppleve marsvin som ikke elsker å sitte på fanget og bli klappet og kost med mens eieren ser på TV eller surfer på mobilen imens.

Stell av marsvin

Når det kommer til å faktisk stelle marsvinet er det ikke all verdens arbeid, men litt er det jo.

Først og fremst trenger marsvin litt pelsstell. Hvor mye og hvordan avhenger av hvilken rase det er, og hvor lang pelsen er. Men det anbefales å børste over dem minst et par ganger i uken.

Marsvin har klør som hele tiden vokser, og du må klippe disse med en klosaks. Følg med og klipp når de begynner å bli lange.

Marsvinets tenner vokser også gjennom hele livet dens, og det kan faktisk være nødvendig å klippe disse om de vokser seg for lange. Man kan enkelt forebygge det ved å gi dem tilgang til ferske kvister jevnlig.

Ellers er det gjerne også mulig å få dyrlegen til å hjelpe med dette.

Marsvinets kommunikasjon

Marsvin er ekstremt sosiale dyr, og det betyr at de kommuniserer mye. De lager veldig mange lyder sammenlignet med andre gnagere, og du føler ofte at de snakker til deg.

De viktigste lydene å være klar over er:

• Hyling: Dette kan tyde på at de kjeder seg eller vil ha mat. Ofte er mathylene lange og masete (og du kommer garantert til å lære deg dem).
• Gnissing med tenner: Marsvinet er sint eller irritert, enten på deg eller et annet marsvin.
• Brumming: Frykt eller for å opprette dominans. Brukes som signal om rovdyr i naturen.
• Klukkelyder: Marsvinet trives og har det fint.
• Rolige pip: Marsvinet er tilfreds.
• Raske, høyfrekvente pip: Marsvinet er redd eller har smerter.

I tillegg til å bruke lyder for å kommunisere har jo marsvin også et kroppsspråk, og også her må du lære deg litt ulike typer oppførsel for å skjønne hva marsvinet mener.

Noen av de viktigste signalene fra kroppssråk å lære deg er:

• Hopper raskt rundt omkring / «popcornhopp»: Leken eller veldig glad.
• Står på to bein: Rastløs.
• Rører deg eller et annet marsvin med nesen: Hilser.
• Strekker halsen høyt opp i været: Prøver å se hva som skjer, eller er på vakt.
• Slikker deg eller et annet marsvin: Steller deg / viser hengivenhet. Ser på deg som en del av flokken.
• To marsvin to prøver å strekke snuten høyere opp enn den andre: Avgjøre hvem som er sjefen og øverst på rangstigen.

Det kan virke litt overveldende å skulle sette seg inn i alle de ulike lydene og signalene til et marsvin, men du lærer det raskt når du blir kjent med marsvinet ditt. For selv om noen av signalene kanskje virker litt ulogiske vil man som regel enkelt kunne se på marsvinet hva signalet betyr, da de har et ganske tydelig kroppsspråk.

Temming av marsvin

Marsvin kan være litt skremte av seg til å begynne med, og som et byttedyr er dette helt naturlig. Det er derimot nokså enkelt å temme marsvin, og når du legger litt innsats i det vil du få et supertamt marsvin som stoler fullt og helt på deg!

Når du får nye marsvin anbefaler jeg å vente minst 24 timer med å begynne å temme dem. La de få den første dagen til å bli kjent i det nye buret sitt. Deretter er det bare å kjøre på.

For å temme marsvin kan du begynne med å sette deg utenfor buret deres med noen gode grønnsaker eller litt frukt. Det kan være OK å bare sitte der mens de blir vandt til lukten og lydene dine.

Etter hvert vil de bli mer fortrolige med å ha deg i nærheten, og da kan du prøve å lokke dem til å komme og spise godbitene fra hånden din.

I temmingsprosessen er det viktig at du er tålmodig, unngår brå bevegelser, og ikke løfter marsvinene før de har begynt å stole på deg.

Etter hvert som de blir mer fortrolige med å ha deg hos dem vil de begynne å klatre opp på fanget for å få godbiter, og da kan du gradvis lære dem å bli løftet.

Litt om ulike marsvinraser

Som hos både hunder, katter og kaniner, er det mange ulike raser av marsvin. Disse er altså alle marsvin, men rasene har mye å si for utseende deres.

Ulike marsvinraser har ulik størrelse, kroppsfasong, og ikke minst pels.

Det finnes en hel haug ulike marsvinraser, men rundt 20 av dem er vanlige å se i hobbymiljøet.

Nakenmarsvin

Nakenmarsvin er tre ulike marsvinraser som har varierende grad av pels på kroppen. Alle tre har såpass lite pels at de regnes som hårløse varianter, og kommer med litt andre helseutfordringer enn vanlige marsvin gjør.

De er blant annet ekstra utsatt for å få sår på huden, risiko for å bli solbrent, og selvsagt ulike hudinfeksjoner og soppangrep på huden.

Det kommer kanskje heller ikke som noen overraskelse at de tåler kulde dårligere enn vanlige marsvin.

Om du er villig til å tilpasse deg litt ekstra for å få nakenmarsvin til å trives kan det være et godt valg. De er litt mer sjenerte enn vanlige marsvin, men blir ypperlige kjæledyr når de først har blitt trygge på deg!

Les mer om nakenmarsvin i den store guiden til å holde nakenmarsvin!

Hvordan få tak i marsvin

Marsvin er nokså vanlige å se til salgs i dyrebutikker, og det er sjeldent spesielt vanskelig å få tak i et marsvin.

Det er også flere oppdretter av marsvin rundt om i Norge, og hvis du er ute etter en spesiell rase eller spesielle dyr kan det være fornuftig å ta kontakt med oppdrettere.

Dessverre er det også mange som innser at marsvinhold er mer jobb enn de hadde regnet med, så det er som regel et greit utvalg av omplasseringsmarsvin på nettsider som Finn.no. Så det kan være lurt å ta en titt der også. For mange kan det være vel så fint å ta over et voksent marsvin på 2 – 3 år og gi det et godt hjem fremfor å kjøpe seg unger. Marsvin kan jo leve lenge, så du får mange år sammen med marsvinet selv om du kjøper det som omplassering.

Prisen på et marsvin kan være alt fra 300 til 600 kroner per marsvin.

Sykdom og generell helse hos marsvin

Marsvin har en del ulike sykdommer og helseproblemer man må være obs på, og man må faktisk ha tunga rett i munnen når man driver med marsvin for å unngå at det blir sykt. Selv om du gjør alt riktig kan det fortsatt være at marsvinet ditt blir sykt av et eller annet, så det er viktig å sette seg godt inn i marsvinets helse og lære deg kjennetegnene på et sykt marsvin.

Det er også viktig å være klar over at marsvinet er et byttedyr, og det vil instinktivt prøve å skjule all sykdom.

Noen av de vanligste marsvinsykdommene du må følge med på

Skjørbuk

Som nevnt under avsnittet om fôring kan ikke marsvin lage egen vitamin C fra sollys, og må derfor få det via kosten sin. Dersom de ikke får i seg nok vitamin C vil de få en sykdom som heter skjørbuk, og dette kan man se ved at de ser ut til å ha vondt når de beveger seg, får dårlige bein, dårlige tenner, blør fra ulike steder på kroppen (spesielt ofte tannkjøtt) eller har veldig dårlig appetitt.

Skjørbuk kan være dødelig, og må behandles av veterinær hvis det er alvorlig. Det kan heldigvis enkelt forebygges ved å sørge for at marsvinet får i seg nok vitamin C i kosten sin. I de aller fleste tilfeller det nødvendig med vitamin C-tilskudd i drikken til marsvinet for at den ikke skal få skjørbuk.

Forvokste tenner

Siden marsvinets tenner vokser gjennom hele livet kan de i verste fall bli forvokste, noe som vil skape store problemer. Problemet oppdager man som regel ved at marsvinet er vått i pelsen under haka og på halsen.

Dette kommer da av at det renner spytt ut av munnen siden tennene har vokse seg for store.

Man kan enkelt forebygge forvokste tenner ved å sørge for at marsvinet får nok høy (dette sliper tenner), og tilgang til ferske kvister den kan gnage på.

Om marsvinet først har fått forvokste tenner kan disse slipes hos veterinær.

Heteslag

Marsvin er ømfintlige mot varme, og har overraskende fort for å få heteslag på varme dager når det blir over 30 grader i rommet hvor de står. Som du sikkert kan gjette deg til vil langhårede marsvin ha større risiko for å få heteslag.

Heteslag hos marsvin kan være alvorlig. Et mildt heteslag gir pesing, skjelving og motville til å bevege seg, mens mer alvorlige heteslag gir kramper. I verste fall kan marsvinet dø som følge av et skikkelig heteslag.

Om du mistenker heteslag er det første du må gjøre å spraye marsvinet med kaldt vann. Deretter ringer du veterinæren for å få videre behandling så raskt som mulig.

Man kan enkelt forebygge mot heteslag ved å gi marsvinet not skygge og ha buret i et svalt rom på sommeren.

Hårtygging

Hårtygging er ikke akkurat en sykdom, men kan se ut som det. Her er det rett og slett det dominante marsvinet som gnager på pelsen til de underlegne marsvinene, og så får de hårløse flekker på deler av huden sin.

Det er ingen god løsning mot dette foruten å skille marsvinene som har problemer.

Det kan også være mange andre grunner til at marsvinet har flekker uten pels eller hår på.

Lungebetennelse og forkjølelse

Marsvin tåler trekk svært dårlig, og det er faktisk veldig vanlig at de blir forkjøla. Man oppdager forkjølelse hos marsvin ved at nesen blir snørrete og renner, og marsvinet hoster.

Over tid kan forkjølelsen utvikle seg til lungebetennelse, noe som er en alvorlig tilstand for marsvinet.

Om marsvinet bare er litt forkjølet er det viktigste du kan gjøre å flytte buret til et sted uten trekk, og gi det ekstra med vitaminer. Kontakt gjerne veterinær.

Lungebetennelsen skiller seg fra vanlig forkjølelse ved at marsvinet også piper eller lager en slags surkling når den puster.

Ofte er allmenntilstanden kraftig redusert, og marsvinet vil ha veldig dårlig appetitt. Nesa er som før, eller verre. Ved lungebetennelse må veterinær kontaktes med det samme, og behandles som oftest med antibiotika.

Ytre parasitter

Det er mange små parasitter som kan være plagsomme for marsvin, og to gjengangere er skabb og lus. Disse lever i pelsen til marsvinet, og fører til kløe. Dette vil over tid føre til sår i pelsen, og i disse kan det utvikle seg infeksjoner.

Det er som regel nokså enkelt å behandle ytre parasitter hos marsvin, men dette må du gjøre hos dyrlege.

Verken skabb eller lus fra marsvin kan smitte mennesker.

Ringorm

Som mange andre kjæledyr kan marsvinet få ringorm, og hos marsvin utarter sykdommen seg ved at marsvinet får flekkvis håravfall i ansiktet, på ørene og på nesen. Her vil huden ofte bli flassete.

Ringorm er smittsomt, og vil spre seg til andre marsvin den bor sammen med. Det finnes behandling for ringorm (såkalt ormkur), så ta kontakt med veterinær hvis du mistenker at marsvinet ditt har fått ringorm.

Ringorm kan komme fra nesten alle kilder; mat, drikkevannet, avføring fra andre dyr eller i høyet deres. Det er mer vanlig at marsvin som har drikkeskåler får ringorm enn marsvin som har drikkeflasker som jevnlig rengjøres.

Marsvin i naturen

I naturen finnes marsvin i Andes-fjellene i Sør-Amerika. Mesteparten av marsvinene der lever i Peru.

Det er hele 9 ulike arter marsvin i Sør-Amerika, men det tamme marsvinet har vært domestisert i over 4 000 år.

I gamle dager var tamme marsvin brukt som en kilde til kjøtt, og ble avlet som andre gårdsdyr med samme mål. I nyere tid har de blitt mer brukt som kjæledyr og vitenskapelig forskning.

Siden det er såpass lenge siden tamme marsvinet skilte veier fra ville marsvin er det ikke all verdens å si om marsvin i naturen utenom at de har slektninger som fortsatt lever der.

Spørsmål og svar om marsvin

Artikkelen inneholder reklame for Zoo.no og VetZoo.