Hund som kjæledyr: alt du må vite om å ha hund

Det sies at hunden er menneskets beste venn, og det er i alle fall jeg helt enig i! Her i Norge har vi over en halv million hunder, og vi bruker dem både til jakt, utstilling, som familiemedlemmer eller som turkompiser.

Hunder kommer i alle slags farger, fasonger og størrelser. Du får alt fra chihuahuaer på et par kilo til store irske ulvehunder som nesten kan nærme seg en vekt på 100 kg.

Å ha en hund er en omfattende og lang forpliktelse, og det er veldig mye nye hundeeiere må sette seg inn i. Hvilket fôr skal man kjøpe, hvilken hunderase bør man velge, og hvordan får man gitt hunden nok mosjon og mental aktivisering? Alle disse og hundrevis av andre spørsmål må du finne svaret på når du skal ha din første valp.

Heldigvis er du på riktig sted! Her på Dyreliv.no har jeg nemlig skrevet hundrevis av artikler og tips til hvordan man kan få et fint liv sammen med hunden din. Jeg har fokus på hvordan du gir hunden din et godt og langt liv samtidig som den skal være harmonisk og passe inn i hverdagen du har.

Så da er det bare å fortsette å lese for en kort innføring i hundehold, og klikke deg videre på lenker under for å bli tatt med til mer omfattende artikler om ulike temaer. Bruk også gjerne søkeboksen på toppen av siden for å søke opp spesifikke temaer om du lurer på noe.

Mot slutten av denne artikkelen er det også en oversikt over alle de godkjente hunderasene og en haug ikke-godkjente hunderaser med link til raseprofilen deres. Der kan du lære alt som er verdt å vite om de ulike hunderasene du er interessert i.

PS. om det er noe du ikke finner svar på her på Dyreliv.no kan du sende meg en e-post på nicklas@dyreliv.no, så skal jeg gjøre mitt beste for å svare så godt jeg kan.

Litt å tenke over før du kjøper deg en valp

Å skaffe seg hund er altså et veldig stort valg som kommer til å følge deg i mange år fremover. Det er derfor et valg man må tenke godt over, og nedenfor er noen spørsmål du bør stille deg selv og svare ærlig på før du kjøper deg en søt valp.

• Har du muligheten til å gi hunden daglig mosjon og stell i 10 – 15 år frem i tid? Hunder trenger lufteturer hver dag, selv i snøstorm og drittvær. De fleste raser trenger også det vi kaller for mental aktivisering hvor du daglig må sørge for at hunden får bruke hodet sitt nok.
• Har du noen til å passe hunden hvis du skal på ferie, eller plutselig har behov for det? Ikke bare til planlagte turer, men også hvis det skjer noe uforutsett som at du må på sykehus eller lignende.
• Har du råd til å betale fôr, forsikring og veterinærkostnader? En gjennomsnittlig hund koster omtrent 14 000 kroner i året hvis den er frisk. Det betyr at en frisk hund kan koste over 200 000 kroner i løpet av livet dens, pluss kostnaden for å kjøpe den.
• Har du valgt riktig hunderase? Den største tabben mange nye hundeeiere gjør er å velge en rase de synes er fin, men som ikke passer det hjemmet de kan tilby den. Velg en rase som passer livet ditt!
• Kommer hunden til å være i veien for fremtidige ønsker? Hvis du har en fjern drøm om å dra på jorden rundt-reise, leve et år «on the road» eller stifte familie kan det bli konflikt med å ha hund. Husk at hunden skal være med deg i over ti år, så tenk godt over hvordan du tror livet ditt vil være om den tid.

Å ha hund er altså en lang forpliktelse, men det er også svært givende. For selv om det er mange år med kostnader og ansvar, er det også mange år med kos, morsomme stunder sammen, hengivenhet, mestringsfølelse og gode følelser.

Finn riktig hunderase til ditt behov

Jeg nevnte det raskt i starten av artikkelen, men det kan ikke nevnes for ofte. Velg en hund som passer inn i det livet du faktisk lever, ikke et liv du ønsker deg, og i alle fall ikke bare velg en hund som ser vakker ut uten å se på behovene dens!

Noen hunder trenger ikke mer enn 30 til 60 minutter med fysisk mosjon om dagen, og passer derfor godt inn i barnefamilier med en hektisk hverdag, hos pensjonister som ikke har mulighet til lange fjellturer, eller andre som ikke liker å gå på flere timers tur om dagen.

På den andre siden av skalaen finnes det hunder (og spesielt jakthunder) som bør få være ute i skogen i minst et par timer om dagen. Om du er et ekte friluftsmenneske som fint liker å kle på deg regnjakka for å ut i pøsregnet for en skikkelig tur, finnes det også mange raser som passer for deg.

Det er også viktig å være klar over at ulike hunder har ulikt behov for mental aktivisering. Begrepet mental aktivisering innebærer alle ting som gjør at hunden må bruke hodet sitt. Det kan være lydighetstrening, bruk av nese, løse oppgaver, eller drive med agility.

De fleste selskapshunder klarer seg fint med en liten økt om dagen, mens på andre enden av skalaen finnes du gjeterhunder, brukshunder og jakthunder som kan trene timevis med mental aktivisering daglig, og i praksis ikke fungerer hvis de ikke har en «jobb» som å sanke sauer eller trene til jakt.

Les mer: Slik driver du mental aktivisering av hunden din.

I tillegg har også hunder ulike krav til pelsstell og oppmerksomhet. Noen raser trives ikke alene, mens andre igjen er skeptiske til fremmede.

Det kan være krevende å finne den perfekte hunderasen, for det er jo hundrevis av ulike raser. Men det er vel verdt å bruke god tid på dette steget, og lese deg godt opp på de rasene du faktisk vurderer. Et godt utgangspunkt for å finne en god rase er ved å se oversikten over de beste familiehundene som førstegangseiere. Der finner du mange gode hunderaser som regnes som veldig greie å ha med å gjøre.

Kort om stell og dagliglivet med hund

Når man har en hund er det mye ansvar man har, og det er daglige gjøremål du bare må gjennom for å gi hunden et fint liv. Nedenfor har jeg tatt for meg noen av ansvarsområdene man må være klar over når man kjøper seg en hund, og skriver litt om hvordan man håndterer disse tingene i hverdagen.

Mosjon

Alle hunder trenger det som kalles fysisk mosjon. Dette vil i de fleste tilfeller innebære at man går tur med hunden.

Generelt sett anbefales det å planlegge tre turer til hunden om dagen. En kort økt på morgen og kveld før legging, og en litt lengre økt på kvelden. Hos de minste mosjonskrevende rasene kan de korte øktene være på rundt 15 minutter, mens langturen er på 30 til 45 minutter.

For mer krevende raser må man regne med mer mosjon, og noen hunder trenger opptil to timers fysisk mosjon om dagen. Da kan man for eksempel planlegge for en halvtime hver morgen og kveld, og en times tid på ettermiddagen når man kommer hjem fra jobb.

Dersom hunden ikke får nok fysisk mosjon kan man risikere at den blir overvektig, overivrig når den er innendørs, og at den sliter med å roe seg ned.

PS. valper skal ikke få mye mosjon!

Mental aktivisering

Som nevnt raskt ovenfor er mental aktivisering all type aktiviteter som gjør at hunden må bruke hodet sitt. Noen kaller det også for psykisk aktivisering. Mental aktivisering er for veldig mange raser minst like viktig som fysisk mosjon!

Dessverre er det mange som glemmer mental aktivisering i ulik grad. Da kan man risikere at hunden blir understimulert, og får utagerende atferd som overdreven bjeffing, oppfører seg hyperaktivt, sutrer mye, ødelegger ting i hjemmet ditt, eller blir helt apatisk.

Dersom hunden din oppfører seg på denne måten selv om den får nok fysisk mosjon kan det være at du mangler mental aktivisering.

Nøyaktig hvordan du skal aktivisere hunden din avhenger av rasen og hva du trives med. Noen liker å drive lydighetstrening, noen liker å gjemme godbiter rundt i huset slik at hunden må bruke snute og hode for å finne dem, mens andre igjen liker å la hunden få utforske nye miljøer.

Pelsstell

De fleste hunderaser har et visst behov for pelsstell, men her er det selvsagt veldig store variasjoner mellom ulike typer hunder. De hundene med enklest pels trenger kanskje bare en rask børst i uken, mens de mest krevende rasene trenger daglig stell av hele pelsen.

Når det kommer til pelsstellet er det viktig å begynne fra hunden er liten av, for selv om valpepelsen ofte trenger mindre pelsstell enn voksenpels er det enklere å lære valpen til å godta pelsstell enn en voksen hund som ikke er vandt til det.

Jeg anbefaler å ha pelsstell litt i bakhodet når du velger rase, for hvis du ikke egentlig liker å drive med pelsstell er det ikke spesielt moro å drive med dette flere timer i uka.

Fôring, mat og godbiter

Alle hunder trenger selvsagt mat, og vanligst er det å gi hunden mat to ganger om dagen. Noen foretrekker å gi tre måltider daglig, mens andre igjen kun gir én gang. Til dagligdags skal hunden ha tørrfôr, men kan godt få våtfôr og godbiter som tillegg ved siden av det vanlige fôret.

Det er dessverre mange hunder som lider av overvekt, og det er viktig å ikke være altfor snill med å gi for mye fôr eller godbiter. Bruk målebeger for å gi hunden så mye mat som den skal ha, og gi hunden en sunn slankekur hvis den trenger det.

Sosialisering

Det er mange meninger om hvorvidt hunder egentlig trenger å sosialiseres med andre hunder eller ikke, men min mening er at det er lurt å sosialisere valper og unghunder. Grunnen til dette er enkelt nok at hunden trenger å lære «hundespråk», så ved å la den bli kjent med hunder av ulik rase, ulike størrelser, og med ulikt sinne. Om den lærer å kommunisere godt med andre hunder som valp er det mye mindre risiko for at den blir utagerende eller skeptiske til andre hunder som voksen.

For å sosialisere valper og unghunder kan man enten ta turen til en hundepark, melde seg på valpkurs (som for øvrig anbefales til alle nye valpeeiere), eller bare la den bli kjent med hunder til noen dere selv kjenner.

Mye av det samme gjelder også for mennesker. La valper og unghunder bli kjent med ulike mennesker, både voksne og barn, menn og kvinner, og personer som ser ulike ut. Dette bidrar til å redusere risikoen for at hunden blir skeptisk for mennesker når den blir voksen. Hos noen hunder er dette et problem, så sosialisering er utrolig viktig, mens for andre hunder går sosialiseringen egentlig litt av seg selv.

Årlig kontroll og vaksinasjon hos veterinær

Hunder trenger minst en årlig helsesjekk hos veterinær, og det vanligste er å ta en helsesjekk med vaksine hos veterinær én gang i året. Her får hunden vaksine mot valpesyke, smittsom leverbetennelse, hundepest / parvovirus, og eventuelt også mot kennelhoste.

I tillegg må du vurdere å dra til veterinær om du tror det er noe galt med hunden din. Det er viktig å lære seg hvordan hunden vanligvis oppfører seg slik at du merker det hvis den plutselig endrer atferd.

Sett deg også godt inn i hvilke arvelige sykdommer som finnes for hunderasen du har eller vurderer å skaffe deg. Noen hunderaser har mange arvelige sykdommer som er relativt vanlig, mens andre hunder regnes som svært friske.

Les gjerne oversikten over de aller sunneste og friskeste hunderasene, og ikke minst les oversikten over rasene som er dyrest å forsikre.

Og apropos forsikring – skaff det! Selv en nokså liten operasjon kan fort koste 50 – 60 000 kroner! Forsikring er absolutt noe jeg anbefaler alle og enhver som har hund, og gir deg en trygghet om at du slipper å ta veldig tunge valp hvis hunden din skader seg eller blir syk.

Oppdragelse av valp og trening av hund

Oppdragelse av hunder er et stort og omfattende tema som krever at du som hundeeier setter deg godt inn i. Her er det mange tanker og meninger rundt hva som er riktig!

Når man får seg en valp anbefales det å begynne gode rutiner fra første stund. Min foretrukne fremgangsmåte er ved å bruke ros og godbit hver gang hunder gjør noe riktig – uansett om du ber den om det eller ikke.

Som ny valpeeier er noe av det første du må gjøre å få valpen stuerein. Her kan du ha godbiter i lomma, og hver gang den tisser ute sier du «bra» med en lys og positiv stemme mens valpen får en godbit. Da skjønner den raskt at den får godbiter når den gjør som den skal.

Og dette prinsippet er det bare å ta med seg videre i livet til hunden. Når du ber den ligge og den eller seg får den ros og godbit. Når den ikke drar på tur får den ros og godbit. Når den ikke bjeffer mens det går hunder forbi huset får den ros og godbit.

Det er jo også mange andre strategier og metoder for å oppdra hunder og valper på, og man må nesten bare finne metoden som passer for deg. Som nybakt hundeeier vil jeg anbefale deg å kjøpe en god bok om valpe- og hundeoppdragelse og trening.

Og tro meg, du vil ikke være på latsiden på hundeoppdragelse. En hund som ikke oppfører seg, bjeffer mot andre hunder, skremmer barn eller har utfall på tur er ikke noe moro!

Meld deg på et valpekurs

For de fleste er valpekurs en god investering i fremtiden til både deg selv og hunden, og lar deg få trene på hverdagslydighet og oppdragelse hos en godkjent trener, sammen med andre valper. Her får du en mye mer omfattende hjelp enn om du bare leser deg opp på det selv, så vurder om dette er noe som passer for deg og hunden din.

Også voksne hunder kan delta på kurs, og det finnes hverdagslydighetskurs for voksne hunder som er litt for rampete av seg, og som mangler den helt grunnleggende lydigheten.

Slik går du frem for å skaffe deg en hund

Har du funnet ut av hvilken rase du ønsker deg? Supert! Da er neste steg å finne en god oppdretter. Noen oppdrettere fokuserer på utseende, noen avler for å få hunder som er gode brukshunder, noen vil ha supre jakthunder, mens andre oppdrettere igjen gjør alt de kan for å få trivelige familiehunder. Velg en oppdretter som deler de verdiene du selv har, og jobber målrettet for den type hund du ønsker deg.

Når du har funnet riktig oppdretter er den vanligste fremgangsmåten å ta kontakt på telefon eller e-post, fortelle litt om deg selv, og bare ha en prat om rasen og hunder. Hvis du møter en oppdretter som «ikke har tid» til å snakke om rasen og hundene sine kan du jo selv vurdere hvor seriøs du synes denne oppdretteren er. Det er noen som holder på sånn, men jeg ville i alle fall ikke kjøpe valp fra noen som holdt på slik.

Nå om dagen er det ofte lange ventelister på hunder, og spesielt på de vanligste hunderasene. Det kan derfor være at du fort må vente i et års tid for å få deg en valp! Så det er bare å ha tålmodighet. Og siden hunden fort skal bo hos deg i 10 års tid er det likevel anbefalt å heller vente litt ekstra på den perfekte hunden fra en god oppdretter enn å kaste seg over det første og beste du finner på Finn.no.

Omplasseringshunder

Det er mange hunder rundt om i Norge som trenger et nytt hjem. Det kan være mange grunner til at folk vil omplassere hunden sin. Ofte er problemet at hunden ikke passer inn i det livet de kan tilby den, og da er det fort gjort at hunden blir understimulert og utagerende (og ofte blir en såkalt «problemhund»).

Ofte kan disse hundene bli helt supre hunder i et annet hjem som klarer å dekke behovene hunden har, så det er absolutt verdt å vurdere om du heller skal ta imot en omplasseringshund istedenfor å kjøpe deg en valp.

Selve valpetiden er jo også veldig krevende for de fleste, så det er jo bare en bonus å få en voksen hund som allerede er stueren, er ferdig med puberteten og som fungerer godt til vanlig.

Raseprofil for alle godkjent hunderaser

Det er utrolig mange ulike hunderaser, og etter mye frem og tilbake med hvordan jeg skulle dele opp listen har jeg kommer frem til å dele den opp alfabetisk. Det betyr at denne delen fungerer best for deg som vet om en hunderase du allerede er interessert i, og klikke deg inn på raseprofilen dens.

Lisen oppdateres etter hvert som flere raseprofiler legges til.

A

• Affenpinscher.
• Afghansk mynde.
• Airedale terrier.
• Akita (japansk).
• Alaskan malamute.
• Alpinsk dachsbracke.
• Amerikansk akita.
• Amerikansk cocker spaniel.
• Amerikansk nakenterrier.
• Amerikansk staffordshire terrier (ulovlig i Norge).
• Australian cattledog.
• Australian kelpie.
• Australian shepherd.
• Azawakh.

B

• Basenji.
• Basset artesien normand.
• Basset bleu de gascogne.
• Basset fauve de bretagne
• Basset hound.
• Bayersk viltsporhund.
• Beagle.
• Bearded collie.
• Beauceron.
• Bedlington terrier.
• Bergamasco.
• Berner sennenhund.
• Bichon frisé.
• Bichon havanais.
• Blodhund.
• Bolognese.
• Bordeaux dogge.
• Border collie.
• Border terrier.
• Borzoi.
• Bull terrier.
• Bouvier des flandres.
• Boxer.
• Bracco italiano.
• Breton.
• Briard.
• Broholmer.
• Bullmastiff.
• Bull terrier.

C

• Cairn terrier.
• Canaanhund.
• Cane corso.
• Cavalier king charles spaniel.
• Cesky terrier.
• Chesapeake bay retriever.
• Chihuahua.
• Chinese crested & Chinese crested powderpuff.
• Chow chow.
• Clumber spaniel.
• Cocker spaniel.
• Coton de tulear.
• Curly coated retriever.

D

• Dachshund.
• Dalmatiner.
• Dandie dinmont terrier.
• Dansk-svensk gårdshund.
• Dobermann.
• Dogo canario.
• Drever.
• Dunker.
• Dvergdachshund.
• Dvergpinscher.
• Dvergpuddel.
• Dvergschnauzer.

E

• Engelsk bulldog.
• Engelsk mastiff.
• Engelsk setter.
• Engelsk springer spaniel.
• Engelsk toy terrier.
• Entlebucher sennenhund.
• Etnahund.
• Eurasier.

F

• Faraohund.
• Field spaniel.
• Finsk lapphund.
• Finsk spets.
• Finsk støver.
• Float coated retriever.
• Fox terrier.
• Fransk bulldog.

G

• Gammel dansk hønsehund.
• Golden retriever.
• Gordon setter.
• Grand basset griffon vendeen.
• Grand danois.
• Greyhound.
• Griffon belge.
• Griffon bruxellois.
• Groenendael (variant av belgisk fårehund).
• Grønlandshund.
• Grosser münsterländer.
• Grosser schweizer sennenhund.

H

• Haldenstøver.
• Hälleforshund.
• Hamiltonstøver.
• Hollandsk gjeterhund.
• Hovawart.
• Hvit gjeterhund.
• Hygenhund.

I

• Irish glen of imaal terrier.
• Irish softcoated wheaten terrier.
• Irsk rød og hvit setter.
• Irsk setter.
• Irsk ulvehund.
• Irsk vannspaniel.
• Islandsk fårehund.
• Istarski korthåret støver.
• Italiensk mynde.
• Italiensk spione.

J

• Jack russell terrier.
• Jämthund.
• Japanese chin.
• Japansk spisshund.

K

• Kanindachshund.
• Karlensk bjørnhund.
• Kaukasisk ovtcharka.
• Keeshond.
• Kerry blue terrier.
• King charles spaniel.
• Kintamanihund.
• Kleiner münsterländer.
• Kleinspitz.
• Kishu.
• Koreansk jindo.
• Kooikerhund.
• Korthåret collie.
• Kromfohländer.

L

• Labrador retriever.
• Lagotto romagnolo.
• Laekenois (én av fire varianter av belgisk fårehund).
• Laenland terrier.
• Lancashire heeler.
• Landseer.
• Lapsk vallhund.
• Leonberger.
• Lhasa apso.
• Løvchen.
• Luzernestøver.

M

• Malinois (én av fire varianter av belgisk fårehund).
• Malteser.
• Manchester terrier.
• Maremma.
• Meksikansk nakenhund.
• Mellompuddel.
• Miniature bull terrier.
• Mittelspitz.
• Mops.
• Mudi.

N

• Napolitansk mastiff.
• Newfoundlandhund.
• Norfolk terrier.
• Norrbottenspets.
• Norsk buhund.
• Norsk elghund grå.
• Norsk elghund sort.
• Norsk lundehund.
• Norwich terrier.
• Nova scotia duck tolling retriever.

O

• Old english sheepdog.

P

• Papillon.
• Parson russel terrier.
• Pekingeser.
• Petit basset griffon vendeen.
• Petit brabancon.
• Phaléne.
• Picard.
• Pincher.
• Podenco ibicenco.
• Podenco portugues.
• Pointer.
• Polsk owczarek nizinny.
• Polsk mynde.
• Pomeranian.
• Portugisisk vannhund.
• Puli.
• Pumi.
• Pyreneerhund.
• Pyreneisk gjeterhund.
• Pyreneisk mastiff.

Q

R

• Rhodesian ridgeback.
• Riesenschnauzer.
• Romanian mioritic shepherd dog.
• Rottweiler.
• Russisk sort terrier.
• Russisk støver.
• Russisk toy terrier.

S

• Saarloos wolfhond.
• Saluki.
• Samojed.
• Sankt bernhardshund.
• Schæferhund.
• Schapendoes.
• Schillerstøver.
• Schipperke.
• Schnauzer.
• Schweizerstøver.
• Sealyham terrier.
• Serra da estrelahund.
• Shar pei.
• Shetland sheepdog.
• Shiba.
• Shih tzu.
• Siberian husky.
• Silky terrier.
• Skotsk hjortehund.
• Skotsk terrier.
• Sloughi.
• Spansk galgo.
• Spansk mastiff.
• Spansk vannhund.
• Stabyhoun.
• Staffordshire bull terrier.
• Storpuddel.
• Svensk hvit elghund.
• Svensk lapphund.

T

• Thai ridgeback.
• Tibetansk spaniel.
• Tibetansk terrier.
• Toypuddel.
• Tysk jaktterrier.

U

• Ungarsk mynde.
• Ungarsk vizsla.

V

• Västgøtaspets.
• Vestsibirsk laika.
• Volpino italiano.
• Vorsehhund.

W

• Wachtelhund.
• Weimaraner.
• Welsh corgi cardigan.
• Welsh corgi pembroke.
• Welsh springer spaniel.
• Welsh terrier.
• West hightland white terrier.
• Whippet.
• Working kelpie.

X

• Xoloitzcuintli; annet navn for meksikansk nakenhund.

Y

• Yorkshire terrier.

Z

Æ

Ø

• Østerriksk pincher.
• Østsibirsk laika.

Å

Raseprofil for alle andre ikke-godkjente hunderaser

Hunderasene på denne listen er raser som regnes som en egen rase av mange, men som ikke er godkjent som egen rase av NKK.

Lisen oppdateres etter hvert som flere raseprofiler legges til.

• Alaska husky.
• Boykin spaniel.
• Dansk spets.
• Jaktcocker (en bruksvariant av cocker spaniel).
• Kampucheisk razorback.
• Kanadisk eskimohund.
• Khala.
• Koreansk hund / Noo-rung-yee.
• Silken windhound.
• Windsprite.

Raseprofil for blandingshunder

Det har blitt enormt populært med blandingshunder hvor to ulike hunderaser krysses sammen for å lage en ny type hund. Ofte er målet å få en mindre variant av hunden, en friskere variant, eller en røytefri variant. Det er ekstremt vanlig å bruke puddel i disse blandingene, så listen nedenfor er delt inn i puddelblandinger og andre blandinger.

Puddelblandinger:

• Cavapoo (cavalier king chaeles spaniel x puddel).
• Chidoodle (chihuahua x puddel).
• Cockapoo (amerikansk cocker spaniel x puddel).
• Goldendoodle (golden retriever x puddel).
• Havapoo (bichon havanais x puddel).
• Labradoodle (labrador retriever x puddel).
• Maltipoo (malteser x puddel).

Andre blandingshunder:

• Greyster (vorstehhund x greyhound).
• Pomchi (pomeranian x chihuahua).
• Retromops (mops x jack russell terrier eller andre mopsblandinger).

Forskjell på en ikke-godkjent hunderase og en navngitt blandingsrase

En ikke-godkjent hunderase er raser som NKK ikke har godkjent, men som er såpass unike at de har en egen linje. Dersom rasen krysses med andre hunder av den samme ikke-godkjente rasen regnes den som dette. Et par eksempler er windsprite og silkemynde.

En navngitt blandingsrase er en «rase» som oppstår ved at man krysser to ulike blandingsraser. For eksempel labradoodle som er en krysning mellom labrador retriever og puddel.

Spørsmål og svar om hunder