Azawakh er den mest primitive av alle myndene, og er en fullverdig urmynde. Den er brukt som en vakthund for nomadiske folk i ørkenområdet Sahel i Vest-Afrika, men har også funnet en plass hos spesielt interesserte hundeeiere rundt om i Europa og USA.
Som en mynde har den mange av de typiske myndepregene, men har også en del unike særegenheter som gjør det til en krevende og utfordrende rase. Den er svært sjelden å se i Norge.
Azawakh kort oppsummert
- En veldig primitiv hunderase.
- Krever en erfaren eier.
- Avlet frem som vakthund.
- For spesielt interesserte!
Atferd og lynne hos azawakh
Azawakh har mange av de trekkene vi forbinder med mynder, men har også noen egne særtrekk som ikke sees skikkelig hos andre raser i gruppen.
Som mynder flest er den veldig knyttet til eierne sine, og vil gjerne være tett på dem. Innendørs er de rolige hunder, men er betydelig mer våkne enn andre mynder, og følger hele tiden med på hva som skjer.
Azawakh har lenge vært brukt som vakthund, og dette instinktet sitter fortsatt godt igjen. Om det kommer noen inn på territoriet dens vil den bjeffe for å si ifra. Og den kan bjeffe høyt og lenge.
Når noen kommer på besøk kan azawakhen nesten være helt uinteressert, og virke nesten sky. Mot familien sin er den derimot hengiven og lojal.
Azawakh kan være en ganske sta rase, og passer best med en erfaren leder som kan sette tydelige grenser. Disse må håndheves fra tid til annen, men uten å kue hunden. Den regnes som betydelig enklere å trene enn andre mynder, men krever fortsatt litt tålmodighet fra eieren sin.
Ellers er den lik som mynder ved at den er stille og rolig innendørs så lenge det ikke er noen «farer» utenfor, og har en eksplosiv løpeenergi når de er ute. De er mer stedbundet enn andre mynder, og vil derfor ikke være like tilbøyelige til å løpe av gårde om de går fritt ute, men man må fortsatt følge med.
Som en primitiv hund har den lett for å ta kontrollen over andre hunder, og vil alltid prøve å være den dominante hunden. Så lenge den får ha en tydelig rolle i flokken går den fint overens med andre hunder.
Det kan være lurt å tilvenne azawakhen andre hunder fra den er ung av, og lære den å kommunisere godt med både små og store hunder. Om den lærer å gå godt overens med ulike hunder mens den er ung vil dette sitte godt i når den blir voksen, og da går de som regel greit overens med de aller fleste hunderaser.
Rasen er for øvrig supersosial mot andre azawakher, så det fungerer veldig fint å ha dem i en flokk hjemme.
Som en naturlig vakthund er det også viktig at den blir godt sosialisert med andre mennesker. Dette vil begrense litt av vaktinstinktene dens, men aldri klare å fjerne det helt. Azawakh går fint overens med barn, men vil neppe være spesielt interessert i noen andre enn sine «egne» barn.
Mosjon av azawakh
Azawakh trenger ganske mye mosjon, og som andre mynder trenger de også å få muligheten til å løpe fritt minst 3 – 4 ganger i uken, men aller helst daglig.
I tillegg til å løpe fritt bør man beregne minst en times tid til mosjon daglig.
Trening av azawakh
Azawakh er en veldig intelligent rase, og kanskje den mynden som er enklest å trene. Å trene innkalling går betydelig bedre enn hos de andre myndene, og med mye trening kan de bli skikkelig lydige.
De er knallgode til å lese signaler og stemmebruken til mennesker, og vil prøve sitt beste å gjøre som du ønsker av dem. De er også veldig sensitive mot at man kjefter eller hever stemmen, og all trening må foregå med positiv forsterker!
Den trenger en eier som klarer å være både myk og bestemt samtidig, noe som kan være litt utfordrende når hunden ramper seg, men som er helt nødvendig når man skal trene disse myndene.
Bruksområder for azawakh
Azawakh er først og fremst en familiehund eller selskapshund for spesielt interesserte, men det er også mulig å bruke den som vakthund hvis man ønsker det.
Den fungerer godt til å vokte både hus og gårder, og arbeider best i flokker. De kan virke ganske avskrekkende om en hel flokk med azawakher står og bjeffer mot de som kommer inn på territoriet deres.
Rasen er knallgod til lure coursing, men har ellers liten verdi når det kommer til hundesport.
Azawakh er en godkjent rase som kan stilles ut, men de er generelt sett kjent for å ikke trives så godt med utstilling.
Historisk sett er den også brukt som jakthund, men hetsjakt er ikke lov i Norge, og det er derfor ingen jakthund her i landet.
Helsen til azawakh
Azawakh regnes som en veldig frisk rase med få arvelige sykdommer. I USA har det vært noen tilfeller wobblers syndrom og epilepsi, men det har aldri vært påvist her i Norge eller norden. Men det er jo så få hunder tilgjengelig at det er vanskelig å si noe om den generelle helsen til hundene i landet.
Uansett, jevnt over er de veldig friske og lever lenge, og hundene kan fort bli opptil 15 år gamle, noe som er gammelt for størrelsen dens.
Fysikken til azawakh
Azawakh er lang, slank og muskuløs, og har den karakteristiske myndeformen på kroppen sin. Hanner får en mankehøyde på 64 til 74 cm, og veier typisk 20 – 25 kg. Tispene blir mellom 60 og 70 cm høye, og veier gjerne mellom 15 og 20 kg.
Pelsen er tett og kort. Denne passer naturligvis dårlig inn i nordisk klima, så på vinteren trenger rasen dekken og klær når den er utendørs.
Den godkjennes i enten rød, fawn eller sandfarget, og skal ha hvite tegninger på poter og haletipp. Den kan også godtas i brindle-variant av fargene. Hodet kan ha sort maske. Til tross for at NKK og FCI kun godkjenner disse fargene finnes den i mange andre farger også.
Pelsstell hos azawakh
Azawakh har veldig kort pels som omtrent ikke krever noe pelsstell. Den er flink til å slikke egen pels ren, så du trenger bare å stelle pelsen etter behov.
Azawakh sin rasehistorie og utvikling
Azawakh kommer fra nomadegrupper i områder rundt i Afrika, spesifikt i Sahel-området. Der har disse nomadegruppene brukt azawakh som en vakthund i tusenvis av år, og gjør det fortsatt den dag i dag.
På slutten av 1960-tallet ble noen hunder fraktet ut fra Sahel i Mali, til Frankrike. Dette ble starten på rasens moderne rasehistorie, og i 1981 fikk den sin egen rasestandard.
I dag er rasen fortsatt veldig sjelden i Europa, og vi regner med at det er omtrent 50 hunder av rasen i Norge. Det blir innimellom innført nye hunder fra Sahel-området for å supplementere på stammen som nå finne si Europa.
Spørsmål og svar om azawakh
Azawakh kan være en god familiehund om den er i en familie som tar hensyn til hundens behov. Den passer ikke inn i enhver familie, men kan være en god familiehund i de rette familiene.
Azawakh går som oftest veldig godt overens med «egne» barn, altså de den bor med, men er helt uinteressert i fremmede barn.
Det er ekstremt lite pelsstell med azawakh.
Det regnes som ganske enkelt å trene en azawakh, i alle fall om man sammenligner det med å trene de andre myndene. Azawakh er nokså førerorientert, og responderer godt på positiv forsterker.
Azawakh bør ha en erfaren eier som er flink til å lese hundens kroppsspråk. Det er ikke regnet som en god førstegangshund, men heller en rase for spesielt interesserte som har litt erfaring med primitive hunder.
Azawakh røyter litt.
Azawakh regnes ikke som en allergivennlig rase.
Azawakh er en ekstremt sjelden rase.
Azawakh passer for de som virkelig ønsker seg akkurat denne rasen, og som er villig til å legge all tiden og energien inn i hunden som den krever.
Azawakh egner seg godt til lure coursing, men har ellers lite verdi innenfor hundesport.
Azawakh kan brukes til jakt, men ikke i Norge. Den kan nemlig drive med hetsjakt, og denne jaktformen er forbudt i Norge.
Azawakh er en godkjent hunderase, og kan derfor stilles ut på alle anerkjente utstillinger.
Azawakh tilhører raseklubben Norsk Myndeklubb, hvor den forvaltes av APSSU.
Azawakh kan gå godt overens med andre hunder hvis den blir godt sosialisert fra ung alder av. De går som regel veldig fint sammen med andre azawakher, da det er naturlig for dem å bo i flokk.
Azawakh er ikke en spesielt klengete hunderase.
En azawakh kan leve til den blir hele 15 år gammel, men det er vanligst at de blir 12 – 13 år.
Det er umulig å si noe om prisen for en azawakh, da det er altfor få som selges til at det er noen statistikk over prisene. Men trolig kan man regne med å betale som for rasehunder flest, et sted rundt 20 til 24 000 kroner.
Azawakher blir store, og får en mankehøyde på mellom 60 og 74 cm.
En voksen azawakh kan veie opptil 25 kg. Tispene blir noen få kilo lettere.
Azawakh er en hunderase som bjeffer mye, og det er veldig vanskelig eller umulig å trene vekk vakthundinstinktet dens.
Azawakh kommer fra Mali, men rasen forvaltes av Frankrike.
Man trenger kun å bade en azawakh etter behov.
Azawakh trenger en del mosjon, og må få daglige turer på minst en times tid daglig, i tillegg til at den må få løpe fritt mange ganger i uken.