Raseprofil: Basenji

Basenji er en helt spesiell hund som er kjent for å mangle muligheten til å bjeffe! Denne lille hunderasen har også flere unike særegenheter, men er ellers en aktiv og energisk hund som passer godt inn i familier og hos personer med hundeerfaring fra før av.

Om du ønsker å lære mer om basenji er du på rett sted, for på raseprofilen til basenji skal vi se nærmere på hvordan det er å leve med en basenji, hva rasen kan brukes til, hvor mye mosjon den trenger, og alt annet man må vite om hunderasen før man skaffer seg en valp.

Basenji kort oppsummert

• En veldig spesiell hunderase.
• Krever en erfaren og konsekvent eier.
• En god selskapshund hos de rette menneskene.
• Skeptisk til fremmede.
• En veldig god turkamerat.
• Kan ikke bjeffe!

Atferd og lynne hos basenji

Basenji er en svært energisk og aktiv hund som er kjent for å være svært lojal mot eierne sine. Samtidig som den er veldig avhengig av eier er den også selvstendig og tidvis sta, og det er mye personlighet i hunden.

En unik ting med basenji er at den ikke kan bjeffe. Dette betyr likevel ikke at den er lydløs, for istedenfor bjeffing lager den noen merkelige lyder som kan minne om en slags jodling eller en merkelig snakking. De jodler ganske mye, så det er en del lys i rasen selv om de ikke kan bjeffe skikkelig. Jodlingen kalles ofte for «baroo». I tillegg til å kunne jodle kan de også ule, pipe og knurre.

Basenji regnes som en intelligent hunderase, og de er kjent som utbryterkonger. Om du tror at det høye gjerdet i hagen betyr at den ikke kommer seg ut tar du nok feil. Et høyt gjerde er bare en spennende utfordring som hunden kommer til å løse før eller siden.

Basenjier bør sosialiseres godt som valper og unghunder, og den bør få god sosialisering med både mennesker og andre hunder. Det er viktig at den får mange positive opplevelser med ulike mennesker og dyr, og dette bidrar til å minske risikoen for at den er skeptisk til fremmede når den blir voksen.

Selv med god sosialisering må du regne med at basenjier er skeptiske til fremmede. Når de møter nye mennesker liker de å holde litt avstand frem til de føler seg litt tryggere på disse menneskene, så det tar alltid litt tid å få dem til å bli komfortable med å hilse på nye mennesker.

De er derimot kjempelojale mot de menneskene hunden allerede liker, og vil knytte sterke bånd til alle den bor sammen med. Basenji regnes ikke som verdens beste hund sammen med småbarn, men de kan fungere greit sammen med litt eldre barn. De vil ikke være aggressive eller noe slikt mot småbarn, men det høye energinivået deres fører ofte til småkonflikter med småbarn.

Det er nokså vanlig at basenjier sliter med å være alene hjemme, spesielt om det ikke er andre hunder i huset heller. Noen opplever atferd som grenser mot separasjonsangst ved at hunden for eksempel ødelegger ting med en gang den må være alene hjemme. Det er derfor svært viktig med hjemmealenetrening fra ung alder av.

Basenjier er også kjent for å være utrolig renslige av seg, og steller pelsen sin som om den skulle vært en katt. Den lukter derfor veldig lite. Selv våte hunder lukter faktisk ingenting! Det kan for øvrig være vanskelig å få hunden våt, for det er mange basenjieiere som opplever at hunden tvert nekter å bli med på tur når det regner.

Rasen har nokså sterkt jaktinstinkt, så det er noe man må være obs på. Om den går fritt på tur kan den få øye på et byttedyr og løpe etter det uten å tenke seg om, og da kan det være krevende å få den til å godta innkallingen din.

Mosjon av basenji

Til tross for at basenji er en ganske liten hunderase trenger den mye mosjon. Den har nemlig mye energi, og bør få skikkelige turer hver eneste dag. Et godt utgangspunkt er å ta to korte turer på morgen og kveld, og en lengre tur på rundt en times tid på ettermiddagen.

Dersom du er ute eter en god turhund er basenji et godt valg, og den vil trives godt på lengre turer i skogen eller på fjellet.

I tillegg til en del fysisk mosjon bør du legge til rette for en del mental aktivisering av hunden. Den liker å bruke hodet sitt, og det er bedre at den bruker hodet til å løse de oppgavene du gir den enn at den lager egne oppgaver (hint; disse oppgavene kan fort bli destruktive).

Trening av basenji

Basenji regnes som en såpass intelligent og utspekulert hund at treningen kan bli litt krevende. Rasen anbefales først og fremst for erfarne hundeeiere og personer som klarer å ha konsekvente og tydelige grenser.

Når man får en basenjivalp i huset er det viktig å være konsekvent med regler fra dag 1. La hunden få tydelige grenser, og hold deg til disse grensene hele tiden. Om du viker fra dem kan du risikere at hunden begynner å teste grenser, selv om du bare viker én gang.

Om man ikke har en stødig hånd når man trener basenjier kan man oppleve at de blir dominante.

Selv om man skal være konsekvent, tydelig og til tider streng med rasen betyr det ikke at man skal kjefte eller være slem med den. Du skal derimot ha dine grenser, si tydelig ifra når den prøver seg på disse – hver gang, og bruke positiv forsteker med ros og godbit når den gjør noe riktig.

Med disse forutsetningene bør treningen gå fint. Det kan være lurt å trene lydighet ganske jevnlig gjennom hele livet dens, men den kan bli riktig så lydig om du legger forutsetningene til rette.

Det er verdt å merke seg at basenjier trenger motivasjon for å trene. De gidder ikke å gjøre noe som helst «bare for å være snille» som det mange andre raser ville gjort, men må vite at de faktisk får en godbit eller ros når de gjør det. Om hunden skjønner at du er tom for godbiter kan du nok glemme resten av treningsøkten.

Bruksområder for basenji

Basenji er en allsidig hunderase som kan brukes til det meste. Det er mange som har dem som rene selskaps- eller familiehunder, og de fungerer jo godt til dette. Men om man ønsker kan man også bruke dem til ting som hundesport. Basenji kan nemlig gjøre det godt på både lydighetskonkurranser, agility og rallylydighet, men du skal ha en utpreget god tålmodighet for å klare å trene basenjien til dette.

Basenjier gjør det ofte godt på utstillinger, og kan til og med trenes opp til å bli en vakthund dersom man ønsker det.

Det er også mulig å bruke basenji som jakthund, og den har vært brukt til både småvilt og storvilt. I motsetning til mange spisshunder bruker den også synet når den jakter, og har en god harmoni mellom syn, lukt og hørsel. Det er svært sjeldent å se basenji som jakthund i nordiske land, men den brukes fortsatt til jakthund i hjemlige trakter i Afrika. Det er noen eksempler på basenjier som har blitt brukt som ettersøkshunder.

Det er mange som bruker basenji til lure coursing i andre land, men den kan ikke delta på dette i Norge. Den kan gjøre det godt her, selv om den aldri vil ha sjans til å løpe i nærheten av like raskt som mynder gjør.

Selv om basenji kan brukes til det meste er det en slags «jack of all trades, master of none»-hund som ikke utpreger seg spesielt på verken hundesport, jakt, som jakthund, på lure coursing eller lignende. Den er derfor først og fremst brukt som selskapshund og turkompis her i Norge.

Helsen til basenji

Basenji er for det meste en frisk og sunn hunderase uten de helt store problemene, men det er et par ulike arvelige sykdommer man må følge med på, selv om det er sjeldent at hundene blir rammet av dem.

En av de tingene man hører mest om hos basenji er fanconi syndrom. Dette er en arvelig sykdom hvor nyrene ikke fungerer optimalt slik at de ikke klarer å fjerne alle avfallsstoffer fra blodet. Dette fører til økt tørst, dehydrering, økt urinproduksjon og vekttap, og det finnes ingen kur. Om man begynner å se symptomer kan man bestille en DNA-test for å se om hunden har sykdommen, er bærer, eller om det er noe annet som skyldes symptomene. Det anbefales å velge valper fra en oppretter som har sjekket at foreldrene ikke bærer sykdommen.

Ellers er øyesykdommen progressiv retinal atrofi (PRA) utbredt hos rasen, og igjen er det en arvelig sykdom som i stor grad kan forhindres ved å velge valper fra friske avlsdyr.

Det forekommer noe som heter persisterende pupillmembran (PPM) hos basenjier, og det anslås at nesten 50 % av alle de norske hundene har det. Dette er blodkarrester i øyne til hunden, men det er ikke verken smertefullt, plagsomt eller problematisk. I noen få tilfeller kan det utvikle seg til å bli grå stær.

Det har vært noen få tilfeller av hofteleddsdysplasi (HD) hos rasen, og selv om det ikke egentlig er noe å bekymre seg stort for er det anbefalt å sjekke avlsdyr.

Fysikken til basenji

Basenji er en nokså liten hunderase. Mankehøyden skal være på 43 cm for hannhunder og 40 cm hos tisper, pluss-minus noen få centimeter. Vekten er som regel mellom 9 og 12 kg. Karakteristisk for rasen er de store øyne og den lille krøllhalen.

Pelsen kommer i fargene rød og hvit, sort og hvit, brindle og tricolor. Den skal være kort og fin, og det er ingen underull under pelsen.

Det er verdt å merke seg at den korte pelsen ikke gir nok varme til å beskytte den mot kulde på vinteren, så det er anbefalt å bruke dekken når det er kaldt ute, eller i regnvær.

Pelsstell hos basenji

Den korte pelsen til basenjien krever veldig lite stell. Om du vil minimere hvor mye den røyter kan du godt gå over pelsen med en gummikarde 1 eller 2 ganger i uken.

Basenji sin rasehistorie og utvikling

Basenji regnes av mange for å være blant de eldste hunderasene som finnes, og det er trolig basenjier som har blitt avbildet i hieroglyfer i gamle Egypt. Trolig ble noen basenjier fraktet nedover Nilen under gamle Egypt, og der ble de værende frem til de ble oppdaget av vesten på midten av 1800-tallet. Basenji var trolig brukt som jakthund i land som Kongo, Sudan, Sierra Leone og Tanzania i flere hundre år før de ble oppdaget av europeere.

Det er mye forskning rundt hvorvidt akkurat når og hvor basenji stammer fra, og det er selvsagt også mye debatt rundt temaet.

Spørsmål og svar om basenji