Raseprofil: Dalmatiner

Dalmatiner er kanskje en av de mest kjente hunderasene med de karakteristiske brune eller sorte flekkene på den ellers kritthvite kroppen sin. Den kjente dalmatineren er en stor hunderase som har hatt mange ulike typer bruksområder gjennom tidene. Dalmatinere er en mosjonskrevende rase som må få lange turer i all slags vær, men fungerer godt som en familie- eller selskapshund.

Dalmatiner kort oppsummert

• Regnes som en selskapshund, men krever likevel en del mental aktivisering.
• Trenger mye mosjon.
• Kan være veldig utfordrende som unghund.
• Trenger en erfaren eier.
• Fungerer fint som en familiehund i de rette familiene.

Atferd og lynne hos dalmatiner

En dalmatiner er en aktiv, energisk og positiv hund som passer for veldig aktive familier, par eller enslige. Dette er en stor, kraftig og viljesterk rase som krever en del av eierne sine, og som fortrinnsvis passer best inn for personer med hundeerfaring fra før av.

Mange tenker kanskje at dalmatinere trenger store hjem for å trives med tanke på at det er store hunder, men det er faktisk mange som har disse i byleiligheter. Så lenge dalmatineren får nok fysisk mosjon, mental aktivisering og nok turer utenfor leiligheten gjør den ikke så stort av seg innendørs, og kan fint trives i en Oslo-leilighet.

Dalmatinere trives derimot ikke spesielt godt med å være helt alene. De passer best i hjem hvor de får være med flokken sin store deler av dagen, enten det er personer som er hjemme, eller andre hunder i huset. Den trives veldig godt sammen med andre hunder.

Utendørs er den leken, aktiv og ikke minst veldig rask når den får løpe fritt. Den har en toppfart på rett under 60 km/t, så den er nesten like rask som noen av de største myndene. Om du kaster ball eller leker med den vil du se den vanvittige farten, så ha det i bakhodet når den går uten bånd.

Det er dessverre en del dalmatinere som blir «problemhunder», som bjeffer i øst og vest, ødelegger møbler eller er hyperaktive inne. Dette er i de fleste tilfeller på grunn av at de får for lite fysisk mosjon og mental aktivisering, og til en viss grad er understimulert. Så det er jo heldigvis enkelt å ta tak i problemet, men dette er jo en rase som krever mye tid og innsats fra eierne sine gjennom hele livet, så den er ikke noe for alle og enhver.

Man regner dalmatineren for å være en jevnt over sosial hunderase som går godt overens med mennesker den møter, både store og små. Den passer godt inn i familier med små barn, men kan være litt voldsom for de aller minste. Som oftest går de også veldig fint overens med andre hunder, men det er lurt å gå inn for å sosialisere den godt som valp for å sikre seg at dette fungerer.

Om man skal ha dalmatiner som en familiehund bør man ha tydelig grenser for den, og gjerne ha en konkret plan for hvordan hunden skal aktiviseres nok til at den er rolig og avslappet i hverdagen.

Ute er den tøff og utforskende, og vil takle ny miljøer og utfordringer godt. Som alle hunder bør de utsettes for miljøtrening som unge, men med dette på plass blir de trygge og solide hunder.

Mosjon av dalmatiner

Dalmatiner trenger mye mosjon, og bør få flere turer i løpet av dagen. Dette er ikke en rase som trives med korte turer på morgen og kveld + en OK tur på ettermiddagen, men bør enten få 4 – 5 korte turer i løpet av dagen sammen med én langtur, eller flere langturer.

Man bør prøve å ha som mål å bruke minst 1,5 til 2 timer på turer hver dag. Den tåler også godt å være med på aktiv mosjon i form av sykkelturer, joggeturer eller lignende.

I tillegg til kravet om fysisk mosjon trenger også dalmatiner å få brukt hodet sitt ved å få mye mental aktivisering. Siden det er en allsidig hunderase kan man drive aktiviseringen på omtrent den måten man måtte ønske, for hunden setter pris på alle former for aktivisering. Så her kan man gjøre alt fra å kjøpe inn aktiviseringsleker til å drive sporøvelser ute på tur.

Trening av dalmatiner

Det kan være litt krevende å skulle trene en dalmatiner. De er i utgangspunktet intelligente og interesserte i å bruke hodet sitt, men de kan samtidig være både sta og egenrådige. Spesielt krevende er det i perioden når hunden går fra å være valp til unghund, og frem til den er rundt 1,5 til 2 år.

I denne vanskelige perioden må man regne med å bruke mye tålmodighet for å trene dalmatineren. Den kan fint finne på å tenke at den ikke gidder å gjøre som du sier, men det gjelder å bare være tålmodig og fortsette jevnt og trutt.

Selve oppdragelsen og treningen bør foregå med positiv forsterker. Bruk godbit og ros, gjerne også en klikker hvis du liker det, og gi den mye ros når den gjør det den skal.

Etter hvert som hunden blir voksen vil den falle godt til ro, og den verste delen av treningen unnagjort. Så lenge du legger en god innsats i trening i ungdomstiden pleier dalmatinere å være førbare og ålreite som vokse, og responderer godt på treningen.

Det er viktig at eierne til dalmatineren er tydelig i hva de forventer av hunden, og klarer å holde kommandoen uten å prøve å kue hunden.

Bruksområder for dalmatiner

Dalmatiner er en veldig allsidig hunderase som kan brukes til det meste, selv om den i utgangspunktet regnes for å være en selskapshund. Man regner den altså ikke for å være en brukshund, men om du ønsker det kan den fint brukes til mye rart.

Noen av jobbene man har sett dalmatinere har med stort hell er:

• Bære kløv.
• Terapihund.
• Ettersøkshund for vilt.
• Trekke kjerre (i gamle dager).
• Jakthund hvor den drev drivende jakt.
• Narkotikasnusende hund.
• Trekke pulk.
• Politihund.
• Førerhund / blindehund.
• Lavinehund.
• Ettersøkshund for savnede mennesker.

Det er også noen som bruker dalmatinere til hundesport, og her kan de gjøre det helt ålreit, men vil neppe toppe pallen på en konkurranse. Den er jo tross alt i samme vektklasse som de mest førbare gjeterhundene.

Helsen til dalmatiner

Dalmatiner er for det meste en sunn hunderase som har en forventet levealder på mellom 11 og 13 år. Til tross for dette er det litt diverse arvelige sykdommer og helseplager man bør følge med på.

Et vanlig helseproblem hos dalmatiner er eksem og allergi, samt diverse infeksjoner knyttet til ørene. Det er også noen dalmatinere som blir født døve, men det er usikkert nøyaktig hvilke gener som fører til døvheten.

Alle dalmatinere har også et defekt gen som gjør at hunden produserer surere urinsyre enn andre hunder. Dette øker risikoen for at det utvikler seg urater, en type urinstein, i blære og urinrør.

Som med de fleste store hunderaser er det en viss grad av hofteleddsdysplasi (HD) hos dalmatinere. Dette er arvelig, og man kan i stor grad unngå det ved å kjøpe valper fra foreldre som har fått røntgen for å sjekke leddene.

Raseklubber for dalmatinere omtaler også blå øyne, opphoping av flekker, gule flekker på pelsen, eller fargemutasjoner som gir tricolor som «helseproblemer» knyttet til arvelige defekter hos rasen, men disse utgir ingen fare for helsen. Men de vil kunne diskvalifisere fra utstilling og videre avl.

Fysikken til dalmatiner

Dalmatiner er en stor hund med en muskuløs og velbalansert kropp. Den har sin karakteristiske hvite kropp med enten sorte eller brune flekker. Disse flekkene skal være klare og runde, og jo mindre de flyter sammen i hverandre, jo bedre er det på utstilling.

En voksen dalmatinerhann skal ha en mankehøyde på mellom 56 og 62 cm, mens tispene skal ha høyde på mellom 54 og 60 cm. Vekten kan variere stort fra 25 til 40 kg.

Det er viktig å huske at den korte pelsen gir den veldig lite beskyttelse på vinteren, så det kan være at du må bruke dekken eller klær på dalmatineren din på vinterhalvåret.

Pelsstell hos dalmatiner

Det er jevnt over lite pelsstell med en dalmatiner. Man skulle kanskje tro at den hvite pelsen blir fort møkkete, men den klarer helt å holde den ren og pen helt selv.

Jeg vil derimot anbefalt å bruke en god gummikarde for å børste over hunden ganske ofte. Noen børster over dem daglig, mens andre gjør det ukentlig. Poenget med børstingen er å fjerne så mye død pels som mulig slik at denne ikke faller av som en del av røytingen. Med regelmessig børsting får du betydelig redusert hvor mye dalmatineren røyter.

Dalmatiner sin rasehistorie og utvikling

Det er mange meninger og diskusjoner rundt opphavet til dalmatineren, men det som er sikkert er at det er en svært gammel hunderase. Den ledende teorien om opphavet til dalmatineren er at den stammer fra asiatiske land som India eller lignende, og ble fraktet til Europa med sigøynere og andre reisende folkegrupper.

Rasen har vært portrettert så tidlig so på 1500-tallet, og så omtrent ut som den gjør i dag. På 1700-tallet ble rasen populær i Frankrike og England hvor den ble brukt sammen med hesteekvipasjer. Der passet den på folk og hester mens de fraktet rikfolk rundt i hestevogner, men over tid utviklet den seg til å ha en mer symbolsk verdi når den trasket ved siden av hestene.

Det er noen som mener at dalmatineren fortsatt har dette vokterinstinktet intakt hvor den blant annet vil bjeffe og forsvare bilen når den sitter inne i bilen, men bli helt rolig og avslappet så fort den møter de samme menneskene utenfor bilen. Det er usikkert om det er utbredt, eller om det bare er tilfeldig at noen eiere har opplevd dette.

Navnet dalmatiner (for øvrig uten en n som mange sier) kommer fra et område i Kroatia som heter Dalmatia. Det er trolig ikke her rasen faktisk stammer fra, men mange regner dette området som opphavsopprådet likevel, og Kroatia har fått ansvaret for å forvalte rasen.

Spørsmål og svar om dalmatiner