Raseprofil: Dunker

Dunker er en av de syv norske nasjonalrasene, men til tross for dette er det så få av den at den regnes som utrydningstruet. Denne mellomstore jakthunden brukes til å jakte hare, men er også en god familiehund hvis den får nok mosjon og mental aktivisering.

Dunker kort oppsummert

• En god jakthund..
• .. som ikke bør være selskapshund uten å brukes til jakt.
• Godt gemytt og rolig vesen.
• Trenger mye mosjon.
• Trenger mye mental aktivisering.
• Tåler is, skare og snø bedre enn mange jakthunder.

Atferd og lynne hos dunker

Dunker er en snill og rolig hund som regnes som mer omgjengelig og tillitsfull enn mange jakthunder i samme størrelse. Rasen blir sjelden nervøs, og regnes som tøff både hjemme og ute på tur / jakt.

Både på jakt og til vanlig regnes dunker som en hardfør og robust hund. Den er intelligent og relativt enkel å trene, og har høy terskel for å gi seg.

Så lenge den får brukt seg godt nok er det en ypperlig familiehund, og som oftest går de veldig fint overens med både store og små. Som alle hunder er det fornuftig å lære den å gå overens med barn fra den er ung av, selv om også voksne hunder som ikke er vandt til barn ser ut til å takle det veldig greit.

Å ha den som familiehund krever derimot at den får brukt seg godt nok. Den trenger mye mosjon og mye mental aktivisering, og man bør ikke skaffe denne rasen med mindre man har tenkt å drive med jakt, jaktprøver eller tilsvarende øvelser. Sett av mye tid til å gå turer i skog og mark – uansett vær!

Ikke overraskende har dunker sterkt jaktinstinkt. Dette er noe man må være klar over og eventuelt jobbe med når man skal trene hunden, og du må alltid sørge for å ha kontroll over hunden før du lar den gå løs på tur.

Dunker har gode poter som tåler skare og is bedre enn mange andre hunderaser, og kan derfor jakte bedre på vinterhalvåret enn mange andre harehunder. Av den grunn er det mange som regner den som en av de beste harehundene.

Dunkere skal være utholdende og energiske, ha gode samarbeidsevner med jegeren, og ha en stor aksjonsradius.

Dunker pleier å gå fint sammen med andre hunder, og regnes som en sosial rase. De viser ikke aggresjon mot andre hunder eller mennesker, og bjeffer ikke. Den er derfor mindre egnet som en allround gårdshund som fungerer som både varslerhund og jakthund enn mange andre raser.

Mosjon av dunker

Dunker er en energisk og utholdende hunderase, og den trenger mye mosjon for å trives. Her bør man regne med noen gode daglige turer, og være villig til å mosjonere den selv om været helst tilsier at man burde være innendørs.

I tillegg til mye fysisk mosjon trenger også dunkere godt med mental aktivisering. Dette får de i stor grad oppfylt når de driver med jakt og jakttrening, men hvis man merker at hunden tilsynelatende har mer energi til overs selv om den er mosjonert godt kan det være at du må øke mengden med mental aktivisering.

Trening av dunker

Dunker regnes som enkel å trene, selv om de også kan være litt sta og egenrådige. Det byr likevel sjeldent på noen utfordringer, så lenge man er konsekvent, tydelig og jobber med det over tid.

Ofte fungerer det mer enn godt nok med trening med positiv forsteker. Noen mener at det er fint med en konsekvent og litt streng fører, men det er heller ikke noen automatikk i at det er nødvendig for dem. Her må man nesten se an hver enkelt hund, og tilpasse treningen etter den.

Bruksområder for dunker

Dunker er først og fremst en jakthund, og det er denne rollen rasen skal ha. Så lenge den er en jakthund kan den også ha andre bruksområder, og de går som regel veldig fint som familiehunder når de ikke er på jakt.

Man regner dunker som en harehund, men den kan også brukes til småvilt som rev, kanin, ekorn og lignende.

Det er også selvsagt mulig å bruke dem til jaktprøver, ettersøk eller andre lignende aktiviteter, og de kan utmerke seg veldig godt på jaktprøver.

Det er også mange som stiller ut dunkerne sine, men igjen bør dette være jakthunder som også trenes til å stilles ut, og ikke egne utstillingshunder.

Helsen til dunker

Dunker regnes generelt sett som en frisk rase. Den kan ha problemer med hofteleddsdysplasi (HD), men likevel er andelen dyr med HD økende [kilde].

Rasen kan også få epilepsi, men dette regnes som sjeldent. Et annet problem noen hunder har slitt med er hypotyreose, eller mer folkelig kjent som lavt stoffskifte. Også dette er sjeldent, men noe man bør være oppmerksom på.

Ellers er det noen få tilfeller av diverse allergier og eksemer hos rasen, samt noen sjeldne tilfeller med hjertefeil.

Fysikken til dunker

Dunker er en mellomstor hund hvor hannene får en mankehøyde på mellom 50 og 57 cm, mens tispene blir mellom 47 og 53 cm høye. Idealhøyde regnes til 53 cm hos hanner og 50 cm hos tisper.

Selve kroppen skal være rektangulær og sterk. Pelsen skal ha fargen svart og blakk med noe hvitt, eller gråskimlet med blakk og hvit. Den skal være rett, tett og stritt og kort.

Hvis det blir over 50 % hvitt på pelsen regnes dette som en diskvalifiserende feil, og ikke innenfor rasestandarden.

Pelsstell hos dunker

Dunker krever relativt lite pelsstell. Det kan være OK å gå over den med en gummikarde innimellom for å børste vekk døde hår, men ellers er det ikke stort du trenger å gjøre med pelsen.

Dunker sin rasehistorie og utvikling

Navnet dunker kommer fra kaptein Wilhelm Conrad Dunker som prøvde å lage en ny hunderase på 1800-tallet. Han krysset ulike støverraser for å lage den perfekte harehund, og disse hundene fungerte godt til jakt. I 1902 ble disse harehundene delt inn i de to rasene dunker og hygenhund.

Rasen hadde stor variasjon frem til andre verdenskrig hvor den nesten forsvant helt. Da krigen var slutt ble interessen betydelig større, og holdt seg høy frem til 1970-tallet.

Etter hvert som utenlandske jakthunder ble mer vanlige i Norge ble det også mindre attraktivt med dunkeren, og på 80- og 90-tallet sank antallen betydelig.

I de siste tiårene har det blitt jobbet aktivt med å holde rasen i god stand, og det ble blant annet krysset inn litt andre raser på 90-tallet for å øke den genetiske diversiteten innad i rasen. Nå regner man med at det fødes et sted mellom 130 og 180 nye dunkervalper hvert år, så det er fortsatt en veldig sjelden rase.

Spørsmål og svar om dunker