Fôrvertavtale: Alt om å være fôrvert for en hund

Når man er fôrvert for en hund har man en avtale med en hundeoppdretter hvor man har hovedansvaret for hunden, mens oppdretter kan bruke denne til avl. Da får man en gratis hund i bytte mot at man stiller hunden din oppdretters disposisjon når de ønsker å stille den ut eller få valper på den.

For oppdretteren sin del får de muligheten til å ha flere hunder i oppdrettet sitt enn det de har plass til i hjemmet sitt.

Det er mange oppdrettere som ønsker seg fôrvertavtaler, men det er dessverre ikke en avtale som passer for alle. Derfor skal vi se nærmere på hva en typisk fôrvertavtale innebærer, og hvordan det fungerer i praksis.

Slik er en typisk fôrvertavtale

En helt standard fôrvertavtale tar utgangspunkt i at fôrverten får hunden gratis, men at den er registrert på oppdretter så lenge det er aktuelt med avl.

Som fôrvert står man ansvarlig for alt deg daglige til hunden, og må sørge for normal oppdragelse, og betale for fôr, veterinær og forsikring. Noen oppdrettere betaler for fôr, men det er ikke direkte vanlig.

Oppdretter tar alle kostnader knyttet mot selve avlen. Det vil si utstillinger, helsesjekk og potensielle skader som følge av avlen.

I det daglige livet har du ansvaret for hunden, og den bor hjemme hos deg akkurat som en normal hund du kjøper.

Om oppdretter ønsker kan de stille ut hunden (noe de fleste ønsker). Noen oppdrettere liker å hente hunden for å stille den ut, mens andre gjør avtaler hvor du kan stille den ut selv.

Hvis hunden er egnet til å avles på kan oppdretter hente den for å få kull. Da er det normalt at oppdretteren henter hunden for å pare på den, og beholder hunden frem til valpene er store nok til å klare seg uten henne.

Det er også relativt vanlig å være en del på besøk hos oppdretteren, eller la hunden være der i noen dager innimellom, rett og slett for å få hunden vandt til å falle til ro i flokken med hunder som bor der til daglig.

Etter avtalt antall kull, når hunden når en viss alder, eller om hunden viser seg å være uskikket til avl, omregistreres den til deg. På dette punktet er hunden din akkurat som om du hadde kjøpt den, og trenger i utgangspunktet ikke å gjøre noe mer for oppdretter.

Normalt er det vanlig å få hunden omregistrert etter 2 – 3 kull, og i 4 års alder.

Avtalen mellom deg og oppdretter kan bestemme andre ting enn normalen

Ovenfor skrev jeg om hvordan en typisk fôrvertavtale ser ut, men det trenger ikke nødvendigvis å være slik. Kontrakten du skriver med oppdretter er en helt vanlig privatrettslig kontrakt, og begge parter står fritt til å avtale nøyaktig hvordan dere vil gjøre det selv.

Det betyr at mange av vilkårene fra ovenfor kan avvike, og du kan få både dårligere og bedre avtaler med oppdretterne.

Det finnes en standardavtale fra NKK, og denne er det mange som tar utgangspunkt i. Men det er også helt normalt å legge til egne punkter i kontrakten, som hvor ofte hunden skal stilles ut eller lignende.

Skriv en god kontrakt med oppdretter!

Det er dessverre mange som opplever konflikter mellom fôrvert og oppdretter, og en god kontrakt er den enkleste måten å forhindre dette på. I kontrakten bør det være detaljert info om hvem som må gjøre hva, og hva man må forvente av samarbeidet.

Hvis du er usikker på noe i kontrakten er det lurt å avklare det med oppdretter før du underskriver den. Dersom det er for sent er det ellers fornuftig å prøve å finne en løsning på problemet før det faktisk utvikler seg til å bli et problem.

NKK ønsker ikke å verken mekle eller gripe inn i uoverensstemmelser mellom oppdretter og fôrvert.

Er du egnet til å være fôrvert?

Det er langt ifra alle som egner seg til å være fôrvert. Kan du ha en hund boende hos deg som plutselig må bo hos oppdretter for å få valper i et par-tre måneder? For mange er det ikke spesielt moro å sende hunden vekk 2 – 3 ganger på slike opphold de første årene.

Andre synes derimot det er fint å være fôrvert, så det er ulike smart. Men vi anbefaler å tenke deg godt om før du blir fôrvert, og finne ut av om du kommer til å være komfortabel med å sende hunden vekk såpass lenge av gangen. Kanskje er det bedre å betale summen for å kjøpe hunden slik at den blir din med det samme?

Slik går du frem for å få en fôrvertavtale

Det er mange oppdrettere av mange ulike hunderaser som ønsker seg fôrvertavtaler, og det er ofte relativt enkelt å komme over disse. Dersom du kunne tenke deg en hund med fôrvertavtale er første steg å ta kontakt med raseklubben til rasen du er interessert i. Send en e-post til valpeformidler der hvor du skriver litt om deg selv, og at du ønsker å komme i kontakt med en oppdretter som kunne tenke seg å sette en valp på fôrvertavtale.

Alternativt kan man sende en e-post eller ta en telefon direkte til oppdrettere du er interessert i.

Man må som regel regne med å vente litt før man får en valp, da de fleste oppdrettere kun vil bruke de beste tispene fra kullet videre i avl. Noen ganger kan det til og med gå flere kull mellom hver tispe de ønsker å avle videre på.

Les også: Slik får du tak i en rasevalp.

Det kan være mulig å ha hunden som deleier

Å være deleier av en hund er et alternativ til fôrvertavtaler. I praksis blir hverdagen ganske lik, men forskjellen er at man betaler en viss sum for hunden (enten 30 eller 50 % er vanlig), og står som deleier av hunden. Da eier man hunden like mye som oppdretteren i perioden hvor den brukes til avl, men gir oppdretter rettigheter til å drive avl på hunden.

Når oppdretteren er ferdig med å avle på hunden er det normalt at fôrverten / den parten som har hunden til daglig blir overført til å være eneeier, akkurat som på vanlig fôrvertavtaler.

Som medeier har man rett til å melde hunden på utstilling og konkurranser selv uten å måtte gjøre dette via oppdretteren. Hvis du har tenkt å drive mye med utstilling selv kan dette derfor vært et godt alternativ.

Spørsmål og svar om å være fôrvert for en hund