Grand danois er kjent for å være en av verdens største hunderaser, men disse enorme hundene er kanskje like kjent for å ha et hjerte som er stort nok til å matche kroppen deres.
En grand danois er nemlig en utrolig flott familiehund som er snill og hengiven mot alle den bor med, både småbarn, andre hunder og andre kjæledyr. De er ganske enkle å trene, og elsker å leke.
Grand danois kort oppsummert
- En av verdens største hunderaser.
- Ganske enkel å ha med å gjøre.
- Spiser mye mat!
- Har en del arvelige problemer.
- Lav gjennomsnittlig levealder på kun 5,7 år.
- Utrolig snill mot både voksne og barn.
- Fungerer som vakthund.
Atferd og lynne hos grand danois
Grand danois er en vennlig kjempe som sies å ha et hjerte som er like stort som kroppen dens. Dette er nemlig en super familiehund som er kjempesnill med alle den bor sammen med, og passer også fint inn i familier med barn.
De fleste er glade i å leke med barn, men på grunn av størrelsen er det viktig å være litt forsiktig med å la dem leke med småbarn. De vil neppe gjøre noe aggressivt mot barnet, men med en så stor kropp er det fort gjort å vente barnet overende med et uhell.
Man regner grand danois for å være en snill og godlynnet hunderase. Den er nokså enkelt å dressere, er sjeldent rampete, og tåler mye. Så jevnt over regnes det ikke som en krevende rase å holde.
Når man skal bo med en så stor hund som en grand danois er det en del hensyn man må ta. Halen vil for eksempel enkelt klare å velge glass og ting ned fra bord og kjøkkenbenker, og de fleste opplever at hunden ødelegger ting uten å mene det. Når hunden på 80 kg skubber borti noe får det seg en trøkk.
Likevel er grand danois en rolig rase innendørs. Ute kan den være både rask og utholden, og trives godt på lange turer. Den er også glad i å leke, så å kaste pinner eller ball er en god klassiker.
De fleste grand danoiser går fint overens med andre hunder, både store og små. En del godtar også mindre kjæledyr som katter og kaniner, men da bør de tilvennes dette i ung alder.
En grand danois har røtter som vakthund, og har lett for å bli bjeffete når det kommer noen inn på territoriet dens. Samtidig er den ikke veldig territorial, så det er mulig å begrense denne bjeffingen ved å jobbe med det.
Det er også verdt å merke seg at grand danois er en hund som bruker lang tid på å bli voksen. Det er først ved 3 års alder at den går fra å være en unghund til å bli voksen!
Mosjon av grand danois
Grand danois er en hunderase som trenger en del mosjon. De må få bevege på den store kroppen sin, og må få kommet seg ut på en skikkelig tur hver dag.
Det anbefales å gå en lengre tur på minst en times tid hver ettermiddag, og et par kortere turer på morgen og kveld. Om du har mulighet bør den gjerne få turer på oppimot 2 timer.
Det er veldig fint om man kan la grand danoisen få være litt løs fra tid til annen, da den får brukt den store kroppen sin på en helt annen måte enn når den går i bånd. Det kan derfor være fornuftig å ha et stort, inngjerdet område den kan være på.
I tillegg til fysisk mosjon må grand danois også ha en del mental aktivisering, selv om den ikke har verdens største krav til dette. Så om du driver med litt lydighetstrening eller lager noen spennende snuteoppgaver til den daglig vil den trives godt.
Trening av grand danois
Det er i utgangspunktet ikke spesielt krevende å trene en grand danois, og disse enorme kjempene er som regel ganske førerorienterte. Det er derimot veldig viktig å begynne konsekvent lydighetstrening fra ung alder av.
Grunnen er enkelt nok at hunden kommer til å bli enorm, og det er viktig at den er lydig innen den veier 50 + kg. Om den nekter å gjøre som du sier når den er fullvoksen kan du ha et skikkelig problem.
Start med å trene lydighet allerede fra valpetiden av, og vær konsekvent og jobb regelmessig med dette. Aller helst bør du drive med lydighetstrening hver eneste dag slik at det sitter skikkelig godt.
Et godt tips er å trene mye på å få pent i bånd, for dette er noe mange grand danois-eiere angrer på når hunden har blitt voksen.
Det er også verdt å vite at noen individer har en tendens til å være sta. Da er det bare å stå på ditt, og ikke vike fra dette. Her må du bare være tålmodig, så går det seg til etter hvert.
Bruksområder for grand danois
Grand danois er først og fremst en selskapshund, selv om den også kan brukes som vakthund eller vognhund. Om du ønsker en god vogn- eller vakthund finnes det mange raser som egner seg bedre, men hvis du bare ønsker å bruke grand danoisen din til noe kan disse to tingene fungere.
Det er mange som stiller ut grand danois på utstilling, og de kan gjøre det bra der.
I gamle dager brukte man grand danois som jakthund, men i dag er dette svært uvanlig.
Helsen til grand danois
Grand danois er jevnt over en sunn rase, men de er likevel en rase som lever kort. De har noen rasespesifikke problemer som pleier å føre til døden, og den gjennomsnittlige levealderen for grand danois er bare 5,7 år!
Det betyr at man har en veldig frisk og rask hund i nesten 6 år, før den dør ganske akutt. Dødsårsaken pleier ofte å være magedreining eller problemer med hjertet.
Det er også viktig at man er forsiktig med å overfôre eller overbelaste valper de første leveårene, da dette kan skape for mye belastning på ledd. Dette kan over tid føre til ulike problemer med bein og ryggrad.
Ellers er det litt problemer med hofteleddsdysplasi (HD) og døvhet hos rasen.
Det er mange som tror at beinkreft er veldig utbredt hos grand danois, men undersøkelser fra raseklubben dens har vist at dette er svært sjeldent, i alle fall her i Norge. Det er en del kreft hos grand danois, men det er som regel godartede svulster på huden.
Som alle hunder med hengeører må man være nøye på rens av ørene for å unngå betennelse eller infeksjoner. Les mer om ørerens hos hund her.
Fôring av grand danois
Grand danois er en rase som spiser fryktelig mye mat, og man må regne med høye utgifter til fôr. Det er lurt å velge et fôr av høy kvalitet, da dette trolig kan være med på å redusere risikoen for magedreining.
Fysikken til grand danois
Grand danois er jo en av de største hunderasene i verden, og voksne hanner kan få en mankehøyde på over 90 cm, og veie over 90 kg. Det er likevel vanligst at de er under 88 cm og veier et sted mellom 60 og 80 kg.
Tispene blir litt mindre, og har vanligvis en mankehøyde på under 84 cm og en vekt et sted mellom 45 og 60 kg.
Pelsen er kort, og kommer i flere farger. Godkjente farger er gul / fawn, harlekin, sort og blå. De kan også ha brindle på disse fargene.
Pelsstell hos grand danois
Det er ganske lite pelsstell med en grand danois, og som regel trenger man ikke å gjøre annet enn å ta en sjekk etter behov. Den vil ha én til to årlige røyteperioder hvor de vil røyte ganske mye. I disse ukene kan det være fornuftig å børste den daglig for å unngå at det blir pels overalt i huset.
Grand danois sin rasehistorie og utvikling
Grand danois stammer fra de gamle molosserrasene som ble brukt som vakt- og kamphunder i Romerriket for flere tusen år siden. Den ble på et punkt tatt med til Tyskland hvor den ble avlet frem som en god jakthund. Da jaktet man med store flokker med grand danois som løp etter bjørn eller villsvin.
Rasen fikk sitt endelig navn i Tyskland i 1880, og ble da kalt for Die Deutche Dogge (den tyske hund). Da ble den også valgt som landet nasjonalrase, og noen få år senere ble raseklubben stiftet.
Siden den gang har det ikke skjedd all verdens med rasen, bortsett fra at den blir avlet mer og mer for å være en familiehund istedenfor å bli avlet som jakt- eller vakthund.
Spørsmål og svar om grand danois
Grand danois regnes som en utmerket familiehund som går godt overens med alle den bor med. Den er snill og hengiven mot alle den ser på som flokkmedlemmer, og er jevnt over en veldig fin familiehund.
Grand danois går veldig godt overens med barn, og er stort sett veldig snill med barn og unge. Man må derimot være litt bevisst på at grand danoisen ikke alltid forstår hvor stor den er, og kan raskt velte et barn med halen eller baken sin uten å mene det. Så man må være litt forsiktig med å la små barn leke med dem.
Det er lite pelsstell av grand danois, men den kan godt børstes når den har røyteperioder, noe som skjer 1 til 2 ganger i året.
Det er generelt sett ganske enkelt å trene en grand danois, og de fungerer godt med positiv forsterker. Noen individer kan være litt sta, så det er viktig å være konsekvent og jobbe med lydighet jevnlig.
Grand danois kan være en OK hund for førstegangseiere, da den har et stabilt og rolig lynne. Problemet er bare at det er veldig lite rom for feil med en grand danois. Hvis den ikke lærer å gå fint i bånd når den er ung vil du få store problemer når den veier 50 + kg og drar! Så den egner seg nok aller best for de som har erfaring med å trene hund fra før av, og passer mye bedre for andregangs hundeeiere eller erfarne hundeeiere.
Grand danois røyter litt, men ikke så veldig mye. Men siden den er så stor blir det mye hår selv om den ikke røyter så mye. Grand danois har også 1 til 2 årlige røyteperioder hvor den bytter store deler av pelsen, og da røyter den veldig mye i løpet av noen få uker.
Grand danois er ikke allergivennlig.
Grand danois er en ganske vanlig rase.
Grand danois er en rase som er kjent for å sikle mye. Du må tåle litt sikling om du vil ha en grand danois i hus.
Grand danois passer for deg som vil ha en stor og sterk hund, og som har tid til å trene den fra ung alder av. Den trenger en eier som har økonomi til å betale for skyhøye fôrutgifter og høye veterinærregninger.
Grand danois passer ikke spesielt godt til hundesport.
Grand danois har historisk sett vært brukt som jakthund på villsvin, men i dag brukes den ikke til dette lenger. Det avles trolig ikke på jaktlinjer av grand danois lenger.
Grand danois kan bli en kapabel vakthund hvis man trener den til det.
Grand danois kan gjøre det veldig godt på utstilling.
Grand danois tilhører raseklubben Norsk Grand Danois Klubb.
Grand danois pleier stort sett å gå veldig fint overens med andre hunder, både store og små.
En grand danois har relativt kort forventet levealder, og gjennomsnittlig levealder for grand danois er 5,7 år. Alt mellom 5 og 7 år er normalt, men det er sjeldent å se hunder som fyller 8 år eller mer.
En grand danois blir veldig stor, og kan få en mankehøyde på over 90 cm for store hanner, mens tispene sjeldent blir større enn 84 cm i mankehøyden.
En voksen grand danois kan veie alt mellom 50 kg og 90 kg. Tispene blir gjerne maks 45 – 60 kg, mens det er normalt at hanner kan bli 70 – 80 kg. 85 kg eller mer er uvanlig, men mulig.
Grand danois bjeffer ganske sjeldent, men til gjengjeld bjeffer de vanvittig høyt når de først bjeffer. Men det er stort sett ganske sjeldent at de bjeffer.
Grand danois kommer fra Tyskland, og regnes som landets nasjonalhund.
Grand danois trenger kun å bades etter behov.
Grand danois trenger en del mosjon, og bør få en luftetur på minst en times tid daglig, men nærmere to timer er mer ideelt. I tillegg bør den få bevege seg fritt uten bånd fra tid til annen.
På engelsk kalles grand danois for great dane.
Dansk herregårdshund er det gamle navnet på grand danois. Det ble byttet ut fordi rasen ikke har noen verdens ting med Danmark å gjøre, til tross for at den har hatt navnet dansk herregårdshund her i Norge, og heter great dane / «stor danske» på engelsk. Det er viktig å bemerke seg at grand danois ikke er en dansk hunderase, men regnes som en tysk hunderase.