Kishu er en av de 6 japanske spisshundene, og regnes som ekstremt sjelden. Faktisk er det trolig ingen kishuer i Norge (med mindre noen har blitt importert etter at denne artikkelen ble publisert), så dette er ikke akkurat en rase du møter på ofte.
KIshu er en muskuløs og balansert hund som tidligere ble brukt som jakthund på villsvin og hjort. Det er ikke så veldig mye tilgjengelig informasjon om rasen utenfor japanske kilder, så selve raseprofilen er fortsatt litt tynn, selv om jeg har gjort mitt aller beste for å finne ut av alt som er å vite om kishu.
Selv om den er veldig sjelden i Norge, resten av Europa og i USA, er den ikke så sjelden i Japan. Det regnes med at det er rundt 15 000 kishuer i Japan til sammen.
Kishu kort oppsummert
- En ekstremt sjeldent hunderase utenfor Japan.
- Veldig stille av seg.
- Regnes som en enmannshund.
- En primitiv hunderase.
- Kan brukes til mange ulike bruksområder.
Atferd og lynne hos kishu
Kishu er en svært gammel hunderase, og regnes som en primitiv rase når det kommer til atferden dens. Det betyr at den kan være sta, egenrådig, og trenger en konsekvent og tydelig leder som er kjent med hvordan slike hunder skal oppdras.
Kishu er en svært lojal hunderase som alltid vil være i nærheten av eieren sin. Den er ikke noen kosebamse, men holder heller et overvåkende øye på nærområdet for å passe på at dere er trygge.
Akkurat som shibaen er kishu en veldig stille hund, og det er sjeldent at den bjeffer. Grunnen til at kishuen har denne atferden er at den har vært en type jakthund som har lydløst skulle følge etter jaktbyttet sitt, og kommunisere ved å se på eieren sin når den var nærme.
Merk at kishu regnes som en enmannshund, og vil knytte seg sterkt til kun hovedeieren sin. Det betyr ikke at hunden ikke kan bo sammen med en familie, men den vil ikke like å få kommandoer fra andre enn den den ser på som sjefen. Den kan godt godta kos og oppmerksomhet fra de andre den bor med, men det er aldri noen tvil om hvem den liker best.
Kishu har et veldig sterkt jaktinstinkt, og vil ofte jage på alt de ser av smådyr. Det er derfra frarådet å ha dem løs fra båndet, selv når det ikke er båndtvang. Det er noen som har hatt dem sammen med katter uten problemer, men det er også noen historier om kishuer som ikke har gått så godt overens med katten.
Ellers er kishu en rase som må sosialiseres godt. Om den ikke får tilstrekkelig sosialisering med andre hunder fra den er valp og unghund, vil den neppe godta andre hunder som voksen. Jo mer arbeid du legger i tidlig sosialisering, jo større er sjansene for at den kan hilse på og være sosial med andre hunder som voksen.
Om du skal ha en kishu sammen med barn anbefales det å få barna først, og kishuen etterpå. De kan fungere godt sammen med barn dersom de vokser opp sammen, men det er dessverre ingen garanti. Om den først godtar barnet kan den få et sterkt forsvarsinstinkt for barnet, og se på det som sin oppgave å beskutte barnet mot all fare. Dette kan jo både være positivt og negativt, avhengig av situasjonen.
Rasen har en tendens til å være veldig sjenert ovenfor fremmede, og bruker mye tid på å godta andre mennesker. Dette er helt normalt, og det er ikke engang sikker at kishuen din har lyst til å la andre mennesker hilse på den, noen sinne.
Mosjon av kishu
Kishu er en hunderase som trenger mye mosjon, både fysisk og mentalt. Når det kommer til den fysiske mosjonen bør du planlegge for rundt én til to timers tur hver dag. De trives veldig godt med intensiv mosjon i form av jogging, sykkelturer eller lignende. Hvis du bare går tur i et rolig tempo bør denne gjerne kombineres med at hunden får leke eller får en annen form for mer eksplosiv mosjon.
En kishu trenger også mye mental mosjon, og det er mange måter å bruke hodet dens på. Det er jo tradisjonelt sett en jakthund, så den kan brukes til ulike jaktprøver og trening på dette, eller så kan man gjøre ting som å sette opp agilityhinder eller noe sånt i hagen.
Det er viktig å huske både mental og fysisk mosjon hver eneste dag, og ikke glemme den ene eller den andre.
Trening av kishu
Kishu regnes som enkel å trene, men vil først og fremst kun trenes av hovedeieren sin. Dette er en rase som trenger at lederen er både tydelig og konsekvent, og som gir hunden klare regler og grenser som den må følge.
Når dette er på plass tvil kishuen være både lærevillig og interessert i trening. Bruk godbit og ros når den gjør noe riktig, så skjønner den fort at det er moro å trene.
Noen kishuer, spesielt unghunder, kan være litt sta, men dette er bare for en periode. Her er det litt å teste hvor grensa går, så da er det bare å trene med verdens beste tålmodighet, så går denne fasen over til slutt. Etterpå blir man belønnet med en lydig hund som er mye mer treningsvillig.
Bruksområder for kishu
Kishu er en ordentlig brukshund, og bør få bruke den kraftige kroppen og intelligente hode til noe fornuftig. Det er ikke en ren selskapshund.
Det er mange som får det til bra med hundesport med kishu, og de utmerker seg på ting som rallylydighet, lydighetskonkurranser og agility.
De fleste typer jaktøvelser fungerer også godt, som lure coursing (rasen kan ikke brukes til dette offisielt her i Norge) eller andre jaktøvelser hvor den må bruke hode, snute eller kropp i simulert jakt.
I Japan brukes kishu fortsatt aktivt som jakthund. Dette er uvanlig i Europa, men det er sikkert mulig.
Kishu er også en kapabel vakthund, og vil både bjeffe og til og med være forsvarende ovenfor eierne sine om noen skulle komme brått inn i huset. Dette er noe man eventuelt må trene eller trene vekk, avhengig av om man vil at hunden skal fungere som vakthund eller ikke.
Helsen til kishu
Kishuer er jevnt over sunne og friske hunder som ofte lever til de blir 14 – 16 år gamle, men som alle raser har de noen arvelige sykdommer som er mer utbredt hos rasen enn hos andre.
Den største helseutfordringen til kishu er faktisk allergier og eksem. Begge disse kan faktisk opptre i nokså alvorlige tilstander, så følg med på hunden din for å prøve å kartlegge dette.
Fysikken til kishu
Kishu er en mellomstor og muskuløs hunderase med en tydelig krøllhale som går over ryggen på hunden. Den har store, stående ører, og en helt sort snute.
Både vekten og mankehøyden kan variere en del, og alt fra 43 til 55 cm mankehøyde er godtatt. Vekten kan være alt mellom 13 til 26 kg, og hannene vil veie noe mer og være litt større enn tispene.
Kishu har dobbeltpels med tett underull, og strie dekkhår. Hunden bytter pelsdrakt to ganger i året, så den har noen heftige røyteperioder hvor den bytter ut all pelsen i løpet av noen få uker. Da er det bare å finne frem støvsugeren!
Pelsen kommer i enten hvit, sesam (som på nest øverste bildet i artikkelen) eller rød. Hvit er aller vanligst, etterfulgt av sesamfarget.
Pelsstell hos kishu
Selv om kishu har relativt lang pels, er det ikke store jobben med pelsstell. Pelsen er som mange polarhunder sin pels, og er delvis selvrensende. Det betyr at du kun trenger å børste den eller bade den etter behov.
Som nevnt ovenfor røyter kishu en del, så regelmessig pelsstell kan være en god strategi for å begrense hvor mye løse hår du finner rundt i hjemmet ditt. Men selv om du er verdensmester i å børste kommer du til å måtte finne frem støvsugeren ofte, for den røyter alltids en del.
Kishu sin rasehistorie og utvikling
Det er vanskelig å si noe helt sikkert om opphavet til kishuen, men det vi derimot kan si helt sikkert er at rasen er svært gammel. Noen forskere tror den kan være over 3 000 år gammel, og at den ble brukt av urbefolkningen i Japan.
Spørsmål og svar om kishu
Kishu regnes ikke som en spesielt god familiehund, men hos de rette familiene kan den finne seg til ro. Dette er ikke en hund for en helt normal familie, men kishu blir en fin familiehund i den riktige familien.
Kishu er ikke en hund som regnes som en direkte barnevennlig hund, men den kan ofte gå fint med barn hvis den har vokst opp sammen med dem.
Det er ikke så mye pelsstell med kishu, og den trenger kun å børstes eller bades etter behov. Som regel er pelsen nokså selvrensende av seg.
Det er ganske enkelt å trene en kishu, og så lenge man bruker positiv forsteker samtidig som man er tydelig på grensene hunden må forhold seg til, går det som regel veldig fint.
Kishu egner seg ikke for førstegangs hundeeiere.
Kishu røyter mye.
Kishu er ikke allergivennlig,
Kishu er ikke en vanlig rase, men er tvert imot ekstremt sjelden.
Kishu passer for de som har erfaring med enklere japanske spisshunder som shiba eller akita, men som ønsker seg noe mer spesielt og mer krevende.
Kishu kan gjøre det veldig godt på ulike typer hundesport som agility, reallylydighet eller lignende.
Kishu har tradisjonelt vært en jakthund, og fungerer godt til dette. Men den har ingen tradisjon som jakthund i Norge.
Kishu er en godkjent rase som kan stilles ut.
Kishu tilhører raseklubben «Japansk urhundklubb i Norge«.
Kishu trenger ofte mye sosialisering før den går greit overens med andre hunder, så et er viktig å starte dette arbeidet fra hunden er ung av.
Siden kishu er så sjelden at man ikke engang regner med at noen i Norge har rasen, må man være villig til å reise til utlandet for å skaffe seg en. Rasen er desidert mest vanlig i Japan, og det kan faktisk være at du må reise dit for å hente en valp. Men også der kan det være krevende å få tak i en valp, og det er en lang prosess. Om du virkelig ønsker å skaffe deg en kishu anbefaler jeg å starte med å ta kontakt med raseklubben for å finne noen som kan hjelpe deg med å finne en god oppdretter.
Kishu er på en måte litt klengete, ved at den liker å være i nærheten av eieren sin, og gjerne følger med på det som skjer i rommet hvor du oppholder seg.
Kishu er glad i å leke, men er ikke verdens mest lekne hunderase.
Det er helt umulig å si noe om prisen for en kishu, for de fleste som kjøper dem må importere dem fra Japan. Der kan det være enorme variasjoner i hvor mye du må gi for en valp. Selve prosessen med å få tak i en blir uansett veldig dyr siden du må reise til andre siden av verden for å hente valpen.
Kishu bjeffer så godt som ingen ting.
Kishu kommer fra Japan.
Kishu trenger kun å bades etter behov.
En kishu bør få omtrent 1 til 2 timer med mosjon daglig.