I gamle dager var det vanlig å kastrere hunder på en rutinemessig måte for å forebygge eller forhindre uønsket, seksuell atferd. Dette er derimot et brudd på den norske dyrevelferdsloven, så i Norge trenger man en grunn for å kastrere hunden sin.
Med en kirurgisk kastrering er det en fysisk operasjon på hunden hvor veterinæren fjerner deler av kjønnsorganet til hunden for å få den til å ikke kunne formere seg.
Siden det må en medisinsk grunn til for å få en kirurgisk kastrering for de fleste blir løsningen å gjennomføre en kjemisk kastrering av hunden istedenfor. Dette fungerer like godt som en kirurgisk kastrering, men man må fylle på med et nytt implantat omtrent hver 12 måned, så det er jo litt styr.
Disse grunnene gir mulighet for kirurgisk kastrering
Det finnes flere godkjente grunner for å gjennomføre en kirurgisk kastrering av hunden. I korte trekk kan man kastrere hunder som har testikkel- eller livmorbetennelse, kreft i reproduksjonsorganer, unormalt høy kjønnsdrift, er mye plaget men løpetiden, eller som har problematferd knyttet til seksualdrift.
Det er ikke mulig å få gjennomført en kirurgisk kastrering i Norge uten en medisinsk grunn eller det som heter «andre særlige grunner», og det er kun autoriserte veterinærer som kan vurdere om det er medisinsk grunnlag for en kastrering.
Fysiske grunner til å få kirurgisk kastrering av hund
Den vanligste grunnen for å gjennomføre kirurgisk kastrering av hund er at det forelegger noe fysisk feil eller problematisk knyttet til kjønnsorganet eller reproduksjonsorganet til hunden. I disse tilfellene kan sykdommen bedres eller kureres ved at hunden kastreres, og her må ofte kirurgisk kastrering til ettersom kjemisk kastrering ikke nødvendigvis har noen effekt.
Eksempler på problemer, sykdommer og skader som kan føre til at hunden kan måtte kastreres på et medisinsk grunnlag er:
- Kryptorkisme (én eller to testikler ligger i bukhulen istedenfor pungen, som fører til økt risiko for kreft).
- Svulst (godartet eller kraft) på testikkel eller reproduksjonsorganer.
- Problemer med prostata (kun hos hannhunder).
- Livmorbetennelse.
- Testikkelbetennelse.
- Andre problemer med kjønnsorgan eller reproduksjonsorgan.
Sykdommer som bedres ved at hunden kastreres
Noen svært få sykdommer kan bedres ved at hunden kastreres, da dette endrer hva slags hormoner kroppen produserer. Et eksempel på sykdom hvor kirurgisk kastrering kan være en anbefalt medisinsk behandling er tisper med diabetes eller hunder med alopecia x.
Atferdsgrunner til å kastrere hunden
I mange land er det helt vanlig å kastrere hunder for å endre atferden deres, men i Norge er det ganske strenge krav til hva slags atferd som kan være grunnlaget for å innvilge en kirurgisk kastrering.
I utgangspunktet skal problematferd hos hunden løses ved trening, ikke ved kastrering. Det er derimot noen unntak:
- Atferden skyldes overdreven seksuallyst.
- Innbilt svangerskap.
- Store humørsvingninger i løpetiden.
- Vekttap knyttet til seksuell atferd (f.eks hannhunder som ikke spiser når tisper i nabolaget har løpetid).
Man skal aldri kastrere hunden for å løse problemer som ikke er knyttet til seksualdriften. Ting som utfall mot andre hunder eller overdreven bjeffing er oftere resultatet av at hunden er usikker, og da kan man i verste fall forverre problemet ved å kastrere hunden. Dette er fordi lavere kjønnshormonproduksjon kan føre til at hunden blir litt mer usikker.
Kastrering skal alltid kun gjennomføres hvis det fører til et bedre liv for hunden, og hvorvidt livet blir bedre for eieren med kastrering skal ikke ha noe å si for vurderingen.
Når det er snakk om å endre atferd via kastrering vil det alltid være anbefalt å prøve kjemisk kastrering først. Da kan man kastrere hunden i 6 eller 12 måneder for å se om problemet blir bedre før man eventuelt kastrerer den kirurgisk på et senere tidspunkt.
Brukshunder kan i noen tilfeller kastreres
Dersom du har en brukshund er det lavere terskel for å få den kastrert. I tilfeller hvor kastrering kan være nødvendig for å få hunden til å fungere bedre i tjeneste kan det gjøres unntak fra den medisinske vurderingen.
I praksis er det først og fremst førerhunder, hunder som brukes av politiet eller militæret, og tilsvarende som kastreres på grunn av det som i loven kalles «andre særlige grunner». Det blir neppe godkjent at du skal bruke hunden som jakthund, vakthund eller noe sånt.