Lhasa apso er en liten hunderase som stammer fra Tibet. Denne lille tassen er kjent for å være svært selvstendig av seg, men en lojal følgesvenn som er aktiv og energisk. På grunn av den lange pelsen er det en rase som trenger en del pelsstell.
Rasen regnes for å være både røytefri og allergivennlig, og er en populær familiehund for familier som vil ha en liten og ålreit hunderase som knytter tette bånd til familien sin.
Lhasa apso kort oppsummert
- En snill og vennlig familiehund.
- Kan bjeffe mye om det ikke trenes vekk.
- Svært uavhengig og helt fryktløs av seg.
- Best med eldre barn.
- Må sosialiseres godt.
Atferd og lynne hos lhasa apso
Lhasa apso er en super familiehund som er både glad og selvsikker. Den elsker familien sin, og liker både kos, lek, tur og andre måter å være sosial på.
Samtidig er den ofte reservert mot fremmede. Dette er ikke hunden som løper med logrende hale for å hilse på alle den møter, men er heller litt skeptisk til dem. Dette er ikke noe negativt, men bare slik rasen er. Om det er de samme menneskene som den møter ofte vil den gradvis varme seg opp til de, og over tid godta disse.
Lhasa apso er en vakthund som vil bjeffe om noen kommer inn på territoriet dens. Dette er selvsagt noe de færreste liker, så det er lurt å jobbe med å trene vekk bjeffingen fra den er ung av. I alle fall ikke godta at den bjeffer.
Rasen blir sjeldent en typisk gneldrebikkje som bjeffer på alt og alle hele dagen, men jo mer den får lov til å bjeffe, jo flere ting vil den begynne å varsle for.
Lhasa apso har altså god selvtillit, og mange mener at ordet «fryktløs» er bra for å beskrive dem. De er tilsynelatende ikke redde for noen ting!
Rasen er kvikk og aktiv ute på tur, og kan være en god turkamerat. Om den får nok mosjon og mental aktivisering pleier rasen å være stille og rolig innendørs, og liker godt å få kos og klapp av eierne sine.
Siden lhasa apso er såpass liten fungerer den godt i leiligheter, men da er det også ekstra viktig at man trener vekk bjeffing fra første stund.
Det er helt essensielt å sosialisere hunden godt fra den er ung av, så er det enklere å trene vekk bjeffing, gjøre den komfortabel med å møte andre hunder, og gjøre den mer komfortabel med å møte andre mennesker. Den bør absolutt utsettes for å hilse på andre hunder og mennesker mens den ennå er valp, og får mye ut av denne lærdommen. Så ta den med til hundeparken, gå tur i byen eller ta den med på besøk til venner og familie.
Om hunden ikke sosialiseres godt nok er det mye større risiko for at den vil gjøre ting som å bjeffe mot folk som kommer på besøk.
Lhasa apso går for det meste godt overens med barn, men fortrinnsvis med eldre barn. Det er noen av dem som har en tendens til å nappe litt på småbarn, spesielt hvis de blir lei av dem. De kan ha litt for dårlig tålmodighet med barn, så det er nok ikke det beste valget om du skal ha en hund og allerede har småbarn i hus. Men for barn på 6 år og oppover er den knallgod.
Det bør også nevnes at lhasa apso bruker lang tid på å bli voksen, og du må leve med en hund som er valp eller unghund i minst to års tid. Dette er faktisk ganske lange for en så liten hund.
Mosjon av lhasa apso
Lhasa apso er ikke den rasen som trenger de lengste turene, men den kan godt trenes opp til å bli en aktiv turkompis.
Generelt sett anbefales det å lufte den i minst en times tid hver dag, så får den dekt mosjonsbehovet sitt. Dette høres kanskje mye ut, men om du lufter den et kvarter på morgen og kveld og en halvtime på ettermiddagen er du i mål.
Lhasa apso har ikke kjempestore krav til mental aktivisering, men det er jo fornuftig å få den til å bruke hodet sitt innimellom.
Trening av lhasa apso
Det er middels krevende å trene en lhasa apso. Det er jo en intelligent hunderase, men de har liten egeninteresse av trening, så de må motiveres til det. Om du er heldig er den en matmoms som gjør alt du ber den om for en godbit, men om den ikke er så interessert i dette kan treningen bli en tålmodighetsprøve.
Det er viktig å være konsekvent i oppdragelsen, og sette tydelige grenser for hunden. Om den ikke skal få lov til å bjeffe i vinduet må du stoppe den – hver gang helt til den gir seg.
Det viktigste når man skal trene en lhasa apso er å ha god tålmodighet, og heller ta mange korte økter enn å trene lenge et par ganger i uken. Legg inn et par-tre kommandoer før frokost, før kveldsmat, og ellers når du har noen minutter til overs.
Det er viktig å huske at lhasa apso er avlet som vakthund, og en av egenskapene en vakthund må ha er å tenke selv. Så når den tar egne vurderinger du ikke er enig i, må du huske at dette bare er naturlig for hunden, og ikke noe som har med dårlig atferd å gjøre.
Bruksområder for lhasa apso
Lhasa apso er en selskapshund som ikke kan brukes som så mye annet. Den gjør det ofte godt på utstillinger hvis du er villig til å ta på det alt pelsarbeidet som utstillingspelsen krever, men ellers er det først og fremst altså en familie- og selskapshund.
Det er noen som bruker lhasa apso som vakthund, og dette fungerer den også greit til. De kan raskt lære seg å bjeffe når de hører noe utenfor huset, men du må jo selv vurdere om dette er noe du ønsker at hunden din skal gjøre. Dersom du vil ha den som vakthund bør du sette deg godt inn i hvordan man faktisk trener en vakthund, slik at den ikke istedenfor blir en dårlig vakthund som varsler om alt den hører.
Ellers er lhasa apso en fantastisk turkompis, og tross for den lille størrelsen er den flink til å gå lange turer i skog og mark, eller på krevende fjellturer. Den trives veldig godt på tur, så lenge den ikke blir altfor våt.
Helsen til lhasa apso
Lhasa apso er for det meste en frisk rase som lever lenge. Men som med alle hunderaser er det litt forskjellige sykdommer som følger med, og noen av de tingene man må være obs på hos lhasa apso er øyesykdommen progressiv retinal atrofi (PRA). Her angripes synscellene i netthinnen slik at hunden over tid blir blind.
Også øyesykdommen cherry eye er oppdaget hos lhasa apso.
Det er noen som har problemer med at lhasa apso er aggressiv mot andre hunder, andre mennesker eller barn, men dette har som regel mer med oppdragelse og sosialisering å gjøre enn faktiske helseproblemer hos hunden. Så bruk god tid på sosialisering mens hunden er ung!
Til slutt må det også nevnes at lhasa apso er disponert for tannstein, og det er ekstra viktig å være flink med tannpussen hos raser som denne for å unngå tannstein som kan utvikle seg til tannkjøttbetennelse.
Fysikken til lhasa apso
Lhasa apso er på mange måter som hunder skal være, men har litt kortere bein og litt kortere snuteparti enn hunder flest (sett i forhold til størrelsen på resten av kroppen). Den er verken spinkel eller muskuløs, og det mest karakteristiske med rasen er jo pelsen dens.
Den lange pelsen blir så lang at den subber i bakken når hunden går, men den skal aldri bli så lang at den hemmer hundens bevegelser. Fargen kan være fra rødaktig til blond, sort, hvit og brun. Selv om pelsen ser veldig myk ut er det ikke silkepels, og den føles nesten litt stri når man tar på den.
Mankehøyden til lhasa apso ligger på 22 til 26 cm, mens vekten typisk er mellom 5 og 8 kg. Tispene er noe mindre og lettere enn hannene.
Pelsstell hos lhasa apso
Hvor mye pelsstell det er med lhasa apso avhenger helt av hvor lang du ønsker at pelsen skal være. Dersom du ønsker det kan du godt klippe den helt kort, og dermed kutte ned store deler av det jevnlige pelsstellet. Men uansett hvor kort pelsen er må den børstes én eller to ganger i uken for å unngå at pelsen floker seg.
Med utstillingspels, noe som vil si pels i full lengde, bør man regne med å børste den skikkelig så godt som hver eneste dag.
Dersom du vil klippe den kort bør du investere i en god barbermaskin først som sist, for det er mange som klipper dem som ofte som annenhver måned. Det vil si at det er rundt 6 fulle pelsklipper hvert år.
Lhasa apso sin rasehistorie og utvikling
Lhasa apso kommer fra byen som heter Lhasa i Tibet, og det er mye som tyder på at det er blant de eldste hunderasene i verden. Legenden sier at munker temmet ulver fra Himalaya-fjellene allerede 800 år før vår tidsregning, og at disse over tid har utviklet seg til å bli det vi kjenner som lhasa apso i dag.
Denne legenden er trolig ikke helt riktig, men det er langt ifra den eneste myten og legenden om denne rasen. Det er også mange som tror at avdøde dalai lamaer gjenfødes som en lhasa apso som vokter templer i Tibet.
De moderne lhasa apso-hundene kommer fra et par med hunder som ble gitt bort fra en dalai lama til en amerikaner allerede i 1933. Dette skapte den såkalte «vestlige linjen», og er opphavet til de hundene som brukes i dag.
Spørsmål og svar om lhasa apso
Lhasa apso kan være en god familiehund, spesielt for de med eldre eller ingen barn.
Lhasa apso er ikke verdens beste hunderase sammen med småbarn, og har jevnt over dårlig tålmodighet med de minste. De kan finne på å nappe litt på armer og bein hvis de føler at barna er for ivrige eller ikke gjør som hunden vil. Den er derimot kjempeflink med eldre barn på 6 år +. Så den anbefales ikke til småbarnsfamilier.
Det er mye pelsstell med en lhasa apso, og du må regne med å børste den flere ganger i uken, og klippe den jevnlig. Dersom du vil ha utstillingspels må den typisk børstes hver eneste dag.
Det er middels krevende å trene en lhasa apso. De godtar ofte trening, men gjerne i korte intervaller. Du må også ha en godbit den virkelig liker for å få den til å trene, men den kan være litt sta å dra i gang.
Lhasa apso er langt ifra den enkleste hunderasen du kan skaffe deg, for de har en stor egenvilje. Den kan derfor fungere for førstegangseiere, men kun de som har mye tid og tålmodighet. Dette er en rase som bør delta på valpekurs, spesielt hvis man ikke har så mye erfaring med hund.
Lhasa apso regnes som en røytefri hunderase.
Lhasa apso er en rase som regnes som allergivennlig, og fungerer godt for mange allergikere.
Lhasa apso er verken spesielt vanlig eller veldig sjelden, men et sted midt i mellom.
Lhasa apso passer for deg som vil ha en liten, aktiv og litt bjeffete hunderase, og som har mye tid til å gi den alt pelsstellet den trenger.
Lhasa apso kan gjøre det OK på hundesport som agility eller rallylydighet på en hobbynivå.
Lhasa apso egner seg ikke til jakt.
Lhasa apso kan gjøre det godt på utstilling, men det krever at man har utstillingspels, noe som er veldig mye arbeid.
Lhasa apso tilhører Norsk lhasa apso klubb.
Lhasa apso trenger sosialisering og tilvenning for å gå overens med andre hunder, og det er ingen garanti for at den vil trives sammen med andre hunder over tid. Den liker seg best alene.
Lhasa apso er en leken hunderase.
Lhasa apso er en sunn hunderase som kan leve lenge, og det er ikke uvanlig at de blir 15 – 16 år gamle. Noen lhasa apsoer har også blitt over 20 år!
Prisen på en lhasa apso er typisk et sted mellom 18 000 og 25 000 kroner for en NKK-registrert valp.
Lhasa apso er en hunderase som bjeffer mye. Det er tross alt en vakthund.
Lhasa apso kommer fra Tibet.
Man trenger kun å bade lhasa apso etter behov. Rasen er kjent for å hate å bade, så det kan by på utfordringer.
Lhasa apso bør få minst én time med tur hver eneste dag.
Lhasaen er individualister. Min bor i blokk, men bjeffer lite, den tier hvis jeg roper på den. Den elsker å være sammen med andre hunder og barn. Mye mindre skeptisk til barn enn voksne. Han er samarbeidsvillig angående bad og pelsstell. Blir badet uten problemer. Veldig snill og kjærlig. Han har sine egne meninger om mye, det er stort sett sjarmerende, men kan av og til by på problemer.
Har en Lhasa Apso hann som er 20 mnd. Det er heldigvis mange seriøse oppdrettere i Norge. Min oppdretter sa at noen linjer bjeffet mye, mens andre ikke gjorde det. Min Lhasa bor i leilighet og bjeffer kun hvis det er noe ekstraordinært som skjer. Han bjeffer omtrent aldri på tur. Han godtar at fremmede er helt nærme, men bjeffer hvis de gir ham oppmerksomhet, men han blir raskt kjent med folk hvis det foregår på hans premisser.Han morer meg og andre med særegenheten sine. Han er nervestrerk og tøff, går alltid med løftet hode. Han reagerer hverken på høye lyder eller ting som skjer i nærheten.