Det er få hunder som er så karakteristiske som nakenhundene, for det finnes faktisk flere hunderaser som ikke har ett eneste hår på hele kroppen. De hårløse hunderasene har typisk genmutasjoner som har ført til at de fødes uten pels, så har denne over tid blitt avlet på slik at vi har laget egne, hårløse hunderaser.
De fleste hårløse hunderasene er dessverre ikke helt hårløse, men har bittelitt pels på kroppen. Ofte er denne pelsen kun i ansiktet, mens den aller største delen av kroppen er helt hårløs.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på alle de hårløse hunderasene, både de som er godkjent av NKK som egne raser, så vel som de ikke-anerkjente hårløse hunderasene. Vi starter med de tre NKK-anerkjente hunderasene øverst før vi beveger oss nedover mot de ikke-anerkjente rasene under.
Meksikansk nakenhund
Meksikansk nakenhund er en NKK-anerkjent nakenhund som kommer fra Mexico. Den kommer i tre ulike størrelser, så du bestemmer selv om du vil ha en liten, mellomstor eller stor hund (akkurat som med puddel). Rasen kalles også for xoloitzcuintle på meksikansk og engelsk, men forkortes som regel til xolo.
En meksikansk nakenhund er en livlig, intelligent og sterk rase med mye energi. Det er en god familiehund som også gjør en ganske god jobb som vakthund, og kan ha nokså sterkt urhundpreg som gjør at de kan være veldig reservert mot fremmede.
Les mer om meksikansk nakenhund på raseprofilen dens her.
Peruviansk nakenhund
Peruviansk nakenhund er den andre NKK-godkjente hårløse hunderasen. Denne kommer også i tre ulike størrelser akkurat som den meksikanske nakenhunden, og er egentlig ganske lik den på andre måter også. Den peruvianske nakenhunden kan ha litt hår på toppen av hodet som du ser på bildet under. Noen har nesten ingenting, noen har en søt hanekam som på bildet, mens noen igjen har nesten hele hodet dekket i pels.
Den peruvianske nakenhunden har også et ennå større urhundpreg enn den meksikanske nakenhunden, og vil nesten alltid bruke mye tid på å bli kjent med nye mennesker. Den er smart, og enkel å trene, men krever at man legger mye innsats i hunden.
Det finnes også en «rase» som heter peruviansk inkahund. Noen regner denne peruvianske inkahunden som en egen rase, mens andre regner den som en variant av peruviansk nakenhund. Hunden på bildet over er en såkalt peruviansk inkahund fordi den ha lyse flekker på den sorte huden, mens ekte peruviansk nakenhund ikke har noen flekker.
Chinese crested
Chinese crested kalles også for kinesisk nakenhund, og er den tredje hårløse hunderasen som anerkjennes av Norsk Kennel Klubb. Den er også den hunderasen på listen som har mest pels, for denne har pels både på poter, hode og hale. Mesteparten av kroppen er derimot helt hårløs.
Denne rasen er en populær hunderase som passer godt som en familiehund. Det er en ordentlig selskapshund som knytter tette bånd til eieren sin, og vil trives i de fleste familier. Den er både snill og enkel å ha med å gjøre.
Les mer om Chinese crested på raseprofilen dens her.
Amerikansk nakenterrier
Den siste av de fire NKK-anerkjente hunderasene er amerikansk nakenterrier, og denne ble ikke med i varmen av Norsk Kennel Klubb for mer enn noen få år siden. Den første amerikanske nakenhunden kom til Norge i 2011, og er fortsatt veldig sjelden å se her.
Denne hunderasen er en terrier som krever en del av eierne sine. Den trives godt i hjem hvor den kan få mye aktivitet og aktivisering.
I motsetning til alle de andre nakenhundene på denne listen har den amerikanske terrieren hårløsheten sin fra et annet gen enn resten av hundene. I praksis er forskjellen slik at amerikanske terriere må ha to sett av hårløsgenet for å faktisk være hårløs, så den finnes også i en behåret variant som kan bære hårløsgenet.
Den nakne varianten er helt hårløs, og har ikke ett eneste hår på kroppen sin.
Les mer om amerikansk nakenterrier på raseprofilen dens her.
Argentinsk pila
Argentinsk pila er nært beslektet både meksikansk og peruviansk nakenhund, og er en ikke-anerkjent rase som er veldig sjelden i Norge. Faktisk regner man med at nesten alle disse hundene bor i Argentina, så det er liten sjanse for å få tak i en slik en selv.
Utseende er veldig likt på den peruvianske nakenhunden, med litt hår i hanekamform på toppen av hodet, mens den eller er helt hårløs.
En artig ting med denne rasen er at man tror den har en vanvittig levetid, for det forventes at disse hundene fint blir over 20 år gamle. Dette er jo betydelig lenger enn de aller fleste andre raser!
Denne kommer også i tre ulike størrelser, så her bestemmer man selv om man vil ha liten, mellomstor eller en stor hund.
Afrikansk nakenhund
Den afrikanske nakenhunden er også kjent som abyssinsk sandterrier, og er en terrerlignende hunderase som også kommer i varianter både med og uten pels. Per dags dato er det ingen som vet om rasen fortsatt er i live, eller om de siste individene har dødd ut. Den hørte eller hører til i flere ulike områder i Afrika.
Ettersom den er så sjelden at ingen engang vet om det er flere levende hunder igjen av rasen, er det jo heller ikke stort vi vet om den lenger.
Ecuadoriansk nakenhund
Ecuadoriansk nakenhund regnes som den aller mest sjeldne hårløse hunderasen, og er en av rasene uten noen hår på hele kroppen. Grunnen til at det er litt hår på den på bildet under er fordi det er en valp, og håret faller gradvis av etter hvert som den blir eldre.
Som voksen får den lange bein og gyllen hud. Trolig så finnes den kun i Ecuador, men det er usikkert om den har blitt flyttet til andre steder i verden.
Khala / boliviansk nakenhund
Khala er nok en utrolig sjelden hunderase som stammer fra Sør-Amerika, og denne gangen er det Bolivia den hører til i. I motsetning til ecuadoriansk nakenhund har khalaen spredd seg til flere land i Sør-Amerika, så den er mulig å komme over, selv om det neppe er noen mulighet for å få fraktet den til Norge med det første.
Khalaen kommer i to størrelser, «medio» og «grande», som altså er mellomstor og stor. De blir derimot ikke veldig store, for den store varianten ligger typisk på rundt 12 kg, mens den mellomstore er et sted rundt 8 til 9 kg.
Jonangi
Den indiske hunden jonangi er ikke direkte hårløs, men har så kort pels at det ser ut som om den er helt naken. Det er en hunderase som brukes som gjeterhund, og fungerer godt som vakthund for både dyreflokker og hjem.
Den har fort for å bli en typisk enmannshund hvis man ikke er veldig obs på å sosialisere den godt både internt og utenfor familien. Den kan bli en veldig god familiehund hvis den vokser opp sammen med barn.
Jonangi har lenge vært på stupet mot å bli utryddet, men målrettet avl har trolig klart å få bestanden til å klare seg. Så nå er det ingen direkte trussel for at rasen blir utryddet, men det er likevel ikke slik at det er spesielt enkelt å få tak i den, verken i Norge eller i resten av verden.
Det er kun noen få nakenraser som er praktisk mulig å få tak i
Selv om det altså er en håndfull ulike hårløse hunderaser er det langt ifra alle som er praktisk mulig å få tak i. I virkeligheten er det nok slik at her i Norge så er det mulig å få tak i Chinese crested, meksikansk nakenhund og peruviansk nakenhund, men de siste er veldig sjeldne.
De andre hårløse hunderasene kan man nesten bare glemme å få tak i med mindre man reiser til Sør-Amerika for å prøve å importere dem derfra selv, noe som neppe er spesielt enkelt.
Er hårløse hunder allergivennlige?
Det er mange som tenker at hårløse hunderaser er gode for allergikere, men det er ingen automatikk i at disse passer for deg med pelsallergi. For selv om mange allergikere tåler disse bedre er det fortsatt selve huden som har flasset personer er allergiske mot, så man vil absolutt reagere på nakenhunder også.
Når det er sagt vil de fleste allergikere reagere betydelig mindre på hårløse hunderaser enn hunderaser med lang pels. Nakenhunder regnes derfor som allergivennlige hunderaser.
Hårløse hunder krever ekstra stell
Mange tenker kanskje at det er enkelt å ha en nakenhund, og tenker at man i alle fall slipper alt styret med pelsstell. Selv om det er lite pelsstell med hårløse hunderaser er det andre ting du må stelle med, for de fleste nakenhunder må som regel smøres inn mer en fet og uparfymert krem på huden hver dag. Dette er for at den ikke skal bli tørr i huden.
På sommeren må man også smøre inn så godt som hele kroppen med solkrem, for hunder kan absolutt bli solbrent, og nakenhunder er aller høyest i risikogruppen.
På vinteren er problemet omvendt, og nakenhundene må ha klær for å kunne ferdes ute i kulden. De er på ingen måte laget for et nordisk klima, og man må kle de godt for at de skal kunne få komme seg ut.
Ellers trenger nakenhunder å få jevnlige bad hvor man bruker en mild skrubbekrem for å fjerne døde hudceller.
Sykdom og plager hos hårløse hunderaser
Nakenhunder er eksponert for en hel haug ulike hudproblemer, og det er stor risiko for dette hvis man ikke er flink nok med å smøre den inn. Man må nesten regne med at det blir litt hudinfeksjoner og ulike problemer fra tid til annen når man har en nakenhund, så det er noe man må ta med i vurderingen hvis man vurderer å skaffe seg in.