Norsk lundehund er en av de syv norske hunderasene, og er kanskje den mest unike av dem. Lundehunden er nemlig helt spesiell på noen måter, blant annet ved at den har flere tær enn vanlige hunder, kan folde sammen ørene sine, kan bøye nakken helt bak mot ryggen, og kan bevege skulderleddet for å stikke beina rett ut om den ønsker det.
Ellers er lundehunden en typisk liten spisshund som trenger en del mosjon og mental aktivisering, men som til gjengjeld er en god turkompis eller familiehund så lenge alle behovene blir dekt.
Selv om det registrerte navnet på rasen er norsk lundehund er det vanlig å bare si lundehund, så i denne artikkelen kommer jeg nok til å skrive bare lundehund istedenfor norsk lundehund.
Norsk lundehund kort oppsummert
- En av de få norske rasene.
- Har mange unike særtrekk!
- En god familiehund og turkompis.
- Krever en del mosjon og mental aktivisering.
- Kan være ganske bjeffete.
- Kan slite med å bli ordentlig stueren.
Atferd og lynne hos lundehund
Lundehund er en energisk og aktiv hunderase som er overraskende tilpasningsdyktig. Den regnes som en god familiehund, men trenger jevnlig mosjon for å trives godt.
Selv om det er en veldig energisk hunderase som trenger mosjon og mental aktivisering, er det likevel ikke noen krevende hund. Så sant den får turene sine, samt noen oppgaver den kan løse eller får drive med trening, så er den rolig og balansert. Den er gjerne stille av seg innendørs, selv om noen individer er bjeffete av seg.
Den regnes som en god familiehund når den får dekt alle behovene sine, og faller til ro i de fleste typer familier. Den trives i både helt normale familier med en hektisk hverdag, hjemme med pensjonister som går mye hjemme, med aktive friluftsinteresserte mennesker eller de fleste andre.
Lundehunden er veldig kontaktsøkende og nær med eierne sine og de den stoler på, men er ofte helt uinteressert i fremmede mennesker. Noen mener at de kan virke avvisende mot andre, og kan fint finne på å takke nei til å hilse på mennesker som kommer på besøk.
Noen lundehunder kan være ganske bjeffete når det kommer noen på besøk, og er en kapabel varsler. Dette er spesielt utbredt når de er flere, men om man kun har én er det til dels mulig å trene vekk en del av varslingsatferden. Det kan se ut som om noen hunder bare er skikkelig bjeffete, mens andre nesten ikke bjeffer i det hele tatt. Så planlegg for det verste, og håp på det beste.
Selv om lundehunden har vært brukt til jakt på lundefugl har den ikke et utpreget stort jaktinstinkt nå om dagen, og den regnes som enkel å føre selv uten bånd.
Lundehunden er en ordentlig urhund, og kan derfor være litt dominant mot andre hunder. Det er fornuftig å sosialisere den godt fra tidlig alder av, så vil den gå mye bedre overens med andre hunder etter hvert som den blir eldre.
I tillegg til god sosialisering med andre hunder kan den gjerne også sosialiseres andre mennesker og barn i ung alder for å være sikker på at den ikke blir så skeptisk til andre mennesker. Ulik typer miljøtrening er også anbefalt.
Lundehunder regnes som veldig intelligente hunder. De er relativt greie å trene, og er for det meste førerorienterte. Noen kan være litt sta og ha tilsynelatende selektiv hørsel, så de er ikke 100 % førerorienterte på samme måte som det mange gjeterhunder er.
Noen opplever at det er litt vanskelig å få lundehunden stueren, og det kan være lurt å bare bli vandt til å lufte den oftere enn andre hunder først som sist. Selv de stuerene hundene trenger ofte flere tisseturer enn andre raser. Men også her ser det ut til å være store variasjoner fra hund til hund.
Les også: Slik får du valpen stueren.
Mosjon av lundehund
Lundehund trenger en middels mengde mosjon, og er avhengige av at man har mulighet til å gå turer med dem hver eneste dag. Man bør regne med å gå turer i minst én times tid hver dag. De har altså ikke de aller største mosjonskravene, men kan samtidig fint bli med på lange fjellturer hvis man ønsker det.
De bør få litt mental aktivisering i form av trening, sporsøk eller noe sånt ved siden av den fysiske mosjonen.
Trening av lundehund
Man regner lundehunden som enkel å oppdra. De er veldig intelligente, men også ganske lærevillige, så i de fleste tilfeller fungerer det godt. De bør trenes med positiv forsterker, for eksempel ved å bruke godbit og klikker når den gjør noe positivt.
De kan fint gjøre det bra til hverdagslydighet, men kommer neppe til å komme langt på lydighetskonkurranser eller mer avansert lydighetstrening.
Som alle smarte hunder kan de finne på å kjede seg hvis det blir veldig monoton trening, så hvis hunden ikke virker interessert i å trene bør du endre formen eller strukturen på treningen.
Bruksområder for lundehund
Lundehunden var originalt brukt som jakthund på lundefugl, og denne er jo fredet i dag, så den originalt bruksverdien er helt borte.
I dag er den derfor først og fremst en familie- og selskapshund. Den er en sosial hund som passer inn hos mange familier, så den fungerer godt til dette uten å måtte brukes til jakt.
Selv om lundehunden ikke kan brukes til jakt i dag har det vært eksempel på at man kan dra nytte av ferdighetene dens. På Tromsø flyplass har nemlig lundefuglen blitt brukt for å sanke egg for å redusere antallet hekkende sjøfugl på flyplassområdet, noe lundehunden gjør med den største selvfølgelighet.
Ellers kan drive med spor, og til og med bli godkjent som ettersøkshund.
Helsen til norsk lundehund
Norsk lundehund regnes som en veldig frisk hunderase som ikke har stort med arvelige sykdommer. Gjennomsnittlig levealder for rasen er på litt over 9 år, men en del hunder blir også 11 – 13 år gamle.
Det eneste store problemet for rasen er intestinal lymfangiektasi (IL), en tilstand hvor hunden får problemer med tarmene. Dette kan være en dødelig sykdom, men hvis man oppdager det tidsnok kan man behandle det godt med å bytte til en spesialdiett og behandle hunden med kortison etter vurdering fra lege.
IL er kun vanlig hos lundehund, og er den vanligste dødsårsaken hos rasen.
Ellers er det noen hunder som får problemer med øyn, eller diverse allergier eller eksemer, men det er ikke direkte utbredt hos rasen selv om det kan forekomme. Noen få individer har også fått påvist patellaluksasjon, men igjen er det snakk om veldig sjeldne tilfeller.
Fysikken til lundehund
Fysikken til lundehunden er noe av det mest unike man finner blant hunder, og det er en del ting som er spesielt med lundehunden.
Men før vi skal se på de anatomiske særtrekkene til lundehund tar vi for oss den vanlige fysikken.
Norsk lundehund er en middels liten hund, og pleier å veie mellom 6 og 7 kg. Både hanner og tisper skal være mellom 32 og 38 cm høye målt i mankehøyde, men det kan selvsagt være enkelthunder som blir større eller mindre.
Kroppen er rektangulær, mens den mellomlange pelsen vanligvis har en rødbrun farge med hvite treninger på. Pelsen isolerer helt OK, men de kan fryse når det er veldig kaldt ute.
Særtrekk hos lundehund
Først og fremst har lundehunden flere tær enn andre hunderaser. På forlabbene har den fem tær som er treleddete, og én tå som er toleddet. På bakbeina er det fire treleddede tær og to toleddede tær. Det er kanskje litt tungvint å lese, men poenget er at den har minst 6 tær på forlabbene, noe som er mer enn vanlig.
For det andre har lundehunden ører som kan foldes sammen. Dette gjør at den kan lukke øret slik at ikke smuss, skit eller sand kan komme inn i det. Denne funksjonen beskytter det indre øret når den krabber i trange tuneller og lignende.
Hodet til lundehunden kan bøyes rett bakover slik at det ligger mot ryggen. Beina kan den bøye 90 grader ut til sidene når den ønsker det!
Ellers er det verdt å nevne at lundehunden mangler et sett med tenner, uten at dette har noen stor praktisk betydning for eiere.
Noen av disse særtrekkene finner vi også hos rasene ny-guinea syngehund og borneohund, samt hos dingo / villhund.
Pelsstell hos lundehund
Lundehund trenger bare normalt pelsstell, og bør børstes ukentlig for å unngå at den røyter så mye.
Lundehunden driver ofte også egen pelsstell, og trenger derfor sjeldent å bades. Den røyter som regel én gang i året, og i denne perioden må man børste den veldig ofte for å unngå at det blir død pels overalt i huset ditt.
Norsk lundehund sin rasehistorie og utvikling
Den norske lundehunden er jo en av nasjonalrasene våre, og har naturligvis en spennende rasehistorie. Som navnet tilsier har den vært brukt til jakt på lundefugl, og var lenge utbredt langs hele kysten. Det er dokumentert at rasen er minst 400 år gammel, men det er heller ikke noen sikkerhet for at den ikke er mye eldre enn dette.
Selve fangsten foregikk ved at lundehunden klatret opp på bratte klippelignende fjellområder for å hente ned fugleunger fra reirene til lundefuglen.
Fuglungene den tok fra reiret var levende, og ble levert til eieren. Disse ble brukt som mat, mens fjærene og dunet ble brukt til sengetøy eller eksportert til utlandet.
Etter hvert som samfunnet utviklet seg ble det mindre behov for lundehunden, og på 1850-tallet ble det mer vanlig å fange lundefugl med store nett. Kombinert med at behovet var mindre og valpesyke som rammet landet, ble antallet lundehund over de neste 100 årene svært lavt. På 1950-tallet var stammen med lundehund utrolig lav.
Dette fikk ildsjeler til å ta tak i problemet, og begynte avlsprogrammer for å få mer liv i rasen igjen. Eleanor Christie regnes som veldig viktig for dette arbeidet.
I dag er det fortsatt veldig få lundehunder igjen, og man regner med at det er litt under 1 000 hunder igjen i Norge. I utlandet er den nesten ikke å se i det hele tatt. Dette antallet er stort nok til at man ikke frykter at rasen skal forsvinne med det første, men det er fortsatt ønskelig at antallet øker kraftig for å sikre rasen sin fremtid.
Spørsmål og svar om lundehund
Lundehund er en veldig god familiehund, og passer inn i mange typer familier.
Lundehund får OK sammen med barn. Den trives best med litt større barn som kan lese kroppsspråket til hunden og tilpasse seg deretter.
Det er relativt lite pelsstell med lundehunder, men de har én årlig røyteperiode hvor de bør børstes daglig.
Det er stort sett ganske enkelt å trene lundehunder, men de kan til tider være litt sta, så det krever også tålmodighet.
Lundehunder kan være veldig fine hunder for førstegangs hundeeiere, men det krever at man klarer å dekke alle behovene deres. De utgjør sjeldent et stort problem med hverdagslydighet.
Lundehunden røyter middels mye, og har én årlig røyteperiode hvor de røyter veldig mye.
Norsk lundehund er ikke allergivennlig.
Lundehunden er en veldig sjelden rase, og det er under 1 000 hunder av rasen til sammen i hele verden.
Lundehund passer til deg som vil ha en middels liten hund, og ønsker å være en del av å ta vare på kulturarven. Eiere bør ha et ønske om å stille hunden til disposisjon til avl hvis den egner seg til dette, og være delaktig i bevaringsarbeidet. Man bør være en eier som har tålmodighet, bruker positiv forsterker, og tåler litt bjeffing og mange doturer.
Lundehund kan gjøre det greit på hundesport, men kommer ikke til å komme opp på et spesielt høyt nivå.
Lundehunden fungerer ikke til moderne jakt, og har ingen verdi som jakthund.
Norsk lundehund er en godkjent hunderase, så den kan stilles ut både i Norge og i utlandet.
Norsk lundehund tilhører Norsk Lundehund Klubb.
Norsk lundehund er ikke noen utpreget sosial hund, og bør sosialiseres godt fra tidlig alder av for å sikre seg at den kommer overens med andre hunder.
Norsk lundehund er ofte veldig glad i å være tett på eieren sin, men er ikke direkte klengete.
Lundehunden er en leken hunderase, og liker gjerne leker hvor den kan hente og bære ting i munnen sin.
Gjennomsnittlig levealder for en norsk lundehund er på litt over 9 år, men en del hunder blir også 11 – 13 år gamle. De er ofte veldig friske helt til de blir gamle.
Prisen på en norsk lundehund er som rasehunder flest, gjerne mellom 18 000 og 24 000 kroner for en valp.
Mankehøyden til en norsk lundehund ligger på mellom 32 og 38 cm hos begge kjønnene.
En voksen lundehund veier gjerne et sted mellom 6 og 7 kg, men kan også veie litt mer eller litt mindre.
Noen lundehunder bjeffer noe helt enormt og sliter med å trenes til å stoppe med dette, mens andre ikke bjeffer stort. Det er stor variasjon fra hund til hund.
Norsk lundehund er en norsk hunderase.
Man trenger ikke å bade norsk lundehund spesielt ofte, og 3 – 4 ganger årlig holder gjerne. Bad etter behov.
Norsk lundehund bør få en middels eller stor mengde mosjon, og det anbefales å sette av minst én time til turer hver dag.
Er uenig med at Lundehunden er en «frisk rase». Den er et av verdens mest innavlede raser med en COI på 88-96%. De har store fertilitetsproblemer, innavlsdepresjon og sensitiv mage/tarm noe som gjør at eiere må være svært forsiktig med fett i kostholdet.
Alt dette kommer av tap av genetisk variasjon, samt uvilje til å krysse inn fremmede raser på 1960-tallet. Det ble derfor avlet på avkom som er i førstelinje slektskap for å bevare særtrekkene til Lundehunden. Ikke uventet ble det sykdommer, og IL er et resultat av dette.
Nå har de utkryssningsprosjektet siden 2013 for å prøve å tilføre mer genetisk variasjon.
Rasen trenger også over middels med mosjon, og det hjelper å slite dem ut fysisk for å unngå overdreven bjeffing. Men dette varierer med alder og lynne selvfølgelig.