Passeringstrening: hvordan trene vekk utagering ved passeringer

At hunden på ulike måter utagerer når man har en forbipassering er en av de største problemene til hundeeiere, og kommer i mange ulike former. Noen hunder bjeffer mot alle andre hunder, mens andre kaster seg etter syklister slik at det blir skumle situasjoner for alle rundt. Det finnes håp, for det er godt mulig å trene slik at hunden slutter med utagering når den skal passere andre hunder eller ting.

I denne artikkelen skal vi se på hvorfor hunder utagerer ved passeringer, og ikke minst hvordan du skal jobbe for å redusere eller helt kvitte deg med denne atferden hos hunden.

Hund i bånd. Foto publisert med tillatelse.

Derfor utagerer hunder ved forbipasseringer

Det er mange grunner til hvorfor hunder utagerer, og ikke minst hva de utagerer mot. Det vanligste problemet til folk er hunder som utagerer mot andre hunder. Her kan utageringen være enten positiv eller negativ, avhengig av tidligere opplevelser hunden har hatt.

Noen typiske årsaker til utagering mot andre hunder er ting som:

  • Hunden elsker å møte andre hunder, og bjeffer eller kaster seg mot disse hundene for å komme nærmere for å hilse. I slike utageringer er hunden glad og oppspilt, men er likevel utagerende. I noen tilfeller kan utageringen forsvinne av seg selv om man innfører hilseforbud på tur, men ikke alltid.
  • Hunden har dårlig erfaring med å møte andre hunder, og utagerer som et forsvar. «Angrep er det beste forsvar». Her er hunden redd eller usikker. Her må man lære hunden at den ikke skal bry seg om andre hunder når de er på tur.
  • Hunden har hormonell ubalanse. For eksempel kan det være atferd knyttet mot pubertet eller løpetid som gjør at hunden utagerer mot andre hunder. Mange tisper pleier å bli veldig sinna på andre tisper under løpetiden, og kan utagere mot disse. Det er anbefalt å jobbe med slike hunder, spesielt hunder i puberteten, for dette kan utvikle seg til å bli et permanent problem.
  • Hunden prøver å gjete eller jakte på andre hunder. Noen store hunderaser kan utagere mot andre hunder som en del av jaktatferd, mens gjeterhunder kan ønske å prøve å gjete andre hunder de møter på tur. Dette er ikke normal atferd selv for slike typer hunder, og bør trenes vekk.
  • Hunden er syk eller har en skade, og utagerer mot andre hunder ved å overkompenserer for smerten. Her føler hunden seg sårbar, og utviser derfor sterkt forsvarsinstinkt. Om det er en gammel hund med permanente skader bør man vurdere om det er mer etisk å lufte den steder hvor den slipper å passere andre hunder fremfor å bruke veldig mye tid på å trene på en situasjon som i utgangspunktet er svært skummel for den gamle hunden.
  • Hunden liker ikke kroppsspråket eller holdningen til hunden den møter. Noen hunderaser (spesielt vanlig hos terriere) kan bli dødelig fornærmet over kroppsspråket til andre hunder, og utagere mot dette.

Det er lurt å finne ut årsaken til hvorfor hunden utagerer mot andre hunder, for det kan påvirke hvordan du bør gå frem under treningen.

Hunder kan utagere på ulike måter, og noen av de vanligste er:

  • Bjeffer.
  • Kaster seg mot tingen eller hunden den utagerer mot.
  • Viser aggressiv atferd (glefsing og voldsom bjeffing).
  • Piper eller blir oppspilt.
  • Drar veldig i båndet.

Utagering er selvforsterkende

Det er viktig å være klar over at utagering er en selvforsterkende atferd. Dette skjer fordi vi alltid vil bevege oss bort fra hunden som den utagerer mot. Da tenker hunden at den oppførte seg riktig, for den klarte jo tross alt å jage vekk den andre hunden, og tror den har «vunnet». Hjernen til hunden slipper ut belønningshormoner, og de tror at denne atferden lønner seg. Dette er det vi kaller en selvforsterkende atferd.

Resultatet av en selvforsterkende atferd er at hunden i praksis bare blir flinkere og flinkere til å utagere, og vil få denne atferden mer og mer inn i ryggmargen. I en del situasjoner kan man også se at utageringen øker i omfang og begynner fra lengre avstander om den får holde på over tid.

For deg som hundeeier betyr det at du bør begynne treningen for å rette opp problemet så raskt som mulig. Ikke vent til neste uke, men start allerede neste gang dere skal gå tur.

Les også: Hvordan trene vekk bjeffing innendørs.

Slik trener du vekk utagering på tur

Passeringstreningen er delt opp i 3 steg, og starter med enkle kontaktøvelser som må være på plass før man kan begynne å jobbe med passeringer. Jobb med hvert steg helt til det sitter som støpt, og ikke gå for fort frem, da for store utfordringer kan føre til utagering, og dette vil igjen gjøre problemet større.

Det kan også være lurt å vurdere et hilseforbud på tur for hunder som utagerer mot andre hunder. Å hilse på andre hunder kan nemlig være med på å skape en forventning om dette, men om du heller skiller sosiale treff og turer til to ulike ting kan det hjelpe hunden med å vite hva den kan forvente av turen. Over tid vil hunden lære seg at den ikke kommer til å kunne hilse på andre hunder på tur, men at dette skjer på andre arenaer som i hudeparken.

I eksempelet nedenfor kommer jeg til å bruke utagering mot andre hunder som eksempel, men fremgangsmåten for å trene er helt lik om hunden utagerer mot sykler, joggere, biler eller andre ting. På steg 2 og 3 må man da åpenbart bytte ut andre hunder med det som hunden din utagerer mot.

Hund i slakt bånd
Hund i slakt bånd. Foto publisert med tillatelse.

Steg 1: Bygg et godt grunnlag med hunden

Før man begynner selve passeringstreningen bør man lære hunden kontakttrening og å gå fint i bånd. Dersom hunden ikke kan ta blikkontakt med deg eller drar som et uvær i båndet på tur vil det være svært vanskelig å få oppmerksomheten dens under passeringstrening.

Start derfor med å jobbe med kontakttrening. Du kan lese en omfattende guide om å øve kontakttrening her. Den korte varianten av denne typen trening er at du skal belønne hunden for å få blikkontakt med deg. Lag en lyd eller kommando for å få oppmerksomhet, og gi godbit og ros når hunden får blikkontakt med deg. Dette bør man jobbe med frem til hunden kan få blikkontakt med eier selv om det er distraksjoner i nærheten.

I tillegg må man altså trene hunden til å gå pent i bånd. Igjen er den korte oppsummeringen at man bør lage en kommando eller lyd for å signalisere til hunden at den ikke skal dra i båndet. Gi godbit og ros hver gang den går fint ved siden av deg på tur, og stopp helt opp og vent på blikkontakt hvis den prøver å dra i båndet.

Å trene inn blikkontakt og å gå pent i bånd er helt essensielt for å kunne trene på passering, men det er helt essensielt at dette er på plass før man kan forvente et godt resultat med passeringstreningen.

Hund i slakt bånd
Hund i slakt bånd med fokus på eier er det du er ute etter. Foto publisert med tillatelse.

Steg 2: Start med forsiktige passeringer

Neste steg er å faktisk begynne med kontakttreningen. Så lenge kontakt og å gå pent i bånd sitter godt er det gode sjanser for å få god respons for å trene passeringen. Selve fremgangsmåten for treningen er at man skal belønne hunden for å søke kontakt med deg istedenfor å fokusere på hunden man passerer.

For mange hunder er det for vanskelig å gå rett til passeringstrening på en normal vei, så for å løse dette må man ta avstand til hjelp. En god måte å gjøre dette på er ved å gå til en populær tursti hvor det er mange hunder. Gå et stykke utenfor stien for å se om dere kan gå frem og tilbake langs en strekke der uten at hunden reagerer på hundene som går på stien.

Her må man prøve seg litt frem for å finne «smertepunktet» hvor hunden begynner å utagere mot de som går på stien. Når man finner det trekker man seg litt lenger unna og jobber med kontakttrening og fokus mens hunden ikke bryr seg om hunden på stien. Gi godt med ros og godbiter når den fokuserer på deg fremfor hunden.

Over tid kan du gradvis prøve å gå nærmere stien. Det er viktig å stoppe og heller trekke seg tilbake hvis du merker at hunden begynner å utagere, siden utageringen er en selvforsterkende atferd.

Dette steget kan ta lang tid, og målet er å komme seg til et punkt hvor hunden ikke utagerer når den passerer hunder som er 2 – 3 meter unna (som er normalt om den går på andre siden av veien).

En alternativ treningsform på steg 2 er å trene med andre forstyrrelser. Her trenger du en hjelper som kan lage ulike typer forstyrrelser mens dere går på tur. Her kan denne personen for eksempel kaste en ball langs veien, lage lyder eller prøve å få oppmerksomheten til hunden din mens dere trener på å gå gi og at hunden har kontakt med deg.

Dette alternativet er godt for hunder som utagerer mot andre hunder på veldig lang avstand, og kan la dere øve på selve øvelsen uten at hunden slår av hodet sitt. Når de er bedre kjent med hvordan øvelsen foregår i forstyrrende elementer er det enklere å få den til å jobbe med dette i passeringssituasjoner.

Steg 3: Tren passering på vanlige veier

Etter hvert som man kan passere med nokså kort avstand er det på tide å flytte treningen til normale veier. Det er viktig å jobbe lenge og godt med passeringstrening selv om hunden har begynt å bli flink, for det skal lite til før hunden glemmer det igjen hvis du slutter å jobbe med det.

Noen hunder trenger trening og godbiter ved passering i lang tid, spesielt om de var veldig utagerende på tur tidligere. Om hunden begynner å utagere igjen må du ta et steg tilbake og jobbe hardt med problemet igjen, for som nevnt er det selvforsterkende, og det skal lite til for at gamle uvaner kommer tilbake.

Det kan være krevende å få helt slutt på utagering

Utagering er en atferd som ofte sitter dypt hos hunden, og det er ikke alltid så enkelt å bli kvitt den. Om du har en hund som er skikkelig utagerende mot andre hunder eller gjenstander på tur må du være beredt på at dette er en utfordring som kan ta lang tid og mye arbeid. Det er på ingen måte gjort over natten, men en prosess som kan foregå i mange måneder.

Jo tidligere man begynner å trene på passeringer, jo enklere er det. Det aller beste er å begynne passeringstrening allerede fra hunden er valp eller unghund, før det blir et problem med utagering. Fremgangsmåten for treningen er helt lik, men det er ofte enklere siden hunden ikke har rukket å utvikle den problematiske atferden.

Shibavalp
Start treningen allerede når hunden er valp. Her er rasen shiba avbildet. Foto publisert med tillatelse.

Omvendt er det ofte veldig vanskelig å trene passering med eldre hunder som har utagert mot andre hunder i mange år allerede. Dette kommer av at hunden belønner seg seg hver gang den utagerer mot en annen hund, så om denne atferden har fått holde på i mange år sitter den dypt i hunden. Men det er ikke umulig!

9 tips for passeringstreningen

Nedenfor er en del ulike tips som kan gjøre passeringstreningen litt enklere.

  1. Bruk den beste godbiten hunden vet om i starten. Som sagt er utagering en atferd som ofte er veldig sterk hos de hundene som har den, så det er viktig å gi hunden godbiter den faktisk virkelig vil jobbe for. Så om den ikke responderer godt på trening med vanlige godbiter kan man prøve pølsebiter eller små kjøttstykker som er mer spennende enn vanlige hundegodbiter.
  2. Hold deg så rolig som mulig. Under treningen er det viktig at eieren forholder seg så rolig som mulig. Lag en plan før turen og hold deg til denne, og ikke la deg bli sinna eller frustrert om hunden ikke gjør som du har planlagt. Om du er nervøs eller stressa kan dette sende signaler til hunden om at den også bør være det, og da blir den spent og mer på vakt, og vil ha lavere terskel for å utagere.
  3. Ikke lokk hunden med godbit. Du skal trene hunden til at den får godbit og ros når den gjør den atferden du ønsker, og dette er ikke det samme som å holde en godbit foran nesa dens for å få oppmerksomheten. Om du finner frem godbiten mens den utagerer kan den tro at den blir belønnet for utageringen! Så; ønsket atferd først, deretter godbit.
  4. Vurder om du trenger hjelp. Det finnes mange gode hundetrenere og atferdsspesialiseter med høy kompetanse på passeringstrening. Dette er jo et kjent problem for mange hundeeiere, og noe det er veldig vanlig å be om hjelp om. Så hvis du ikke føler at du mestrer det selv kan du vurdere om det er på tide å kontakte en hundetrener for å få litt hjelp.
  5. Ta tiden til hjelp. Det er viktig å ikke la seg vippe av pinnen om det tilsynelatende er lite eller ingen fremgang. For mange hunder kan denne typen trening ta veldig lang tid, men om du investerer nok tid og energi i prosjektet vil det før eller siden gi gode resultatet.
  6. Ikke fokuser på hunden du møter. Når du passerer andre hunder er det viktig at du som eier heller ikke gir den andre hunden oppmerksomhet. Ikke endre atferd når du passerer, og i alle fall ikke stram båndet eller gi hunden signaler om at den må være på vakt. Prøv heller å passere den andre hunden som om den ikke var der.
  7. Ta hyppige og korte treningsøkter. De fleste hunderaser fungerer best når de får korte og intense treningsøkter, fremfor lange økter som stekker ut. Så planlegg heller flere korte økter daglig fremfor å ta én økt på flere timer ukentlig. 15 – 20 minutter med sammenhengende trening er mer enn nok for de fleste hunder.
  8. Ikke gå for fort frem. Det er svært viktig at man ikke går for fort frem med passeringstreningen siden atferden er selvforsterkende. Passeringer hvor hunden utagerer vil kunne sette den flere steg tilbake, og du må jobbe inn dette tapet på de neste treningsøktene.
  9. Unngå å bruke snellebånd på tur. Snellebånd er veldig dårlig egnet for trening, da hunden på en måte aldri får slakt bånd. Når du skal passere andre hunder må du jo alltid stramme inn båndet, så velg heller et normalt kobbelbånd.

2 kommentarer om “Passeringstrening: hvordan trene vekk utagering ved passeringer”

  1. Hei! Skulle likt å visst hvordan jeg bør oppføre meg NÅR hunden utagerer? Jeg har inngått å gi det oppmerksomhet, har bare fått han med meg videre. Nå forstår jeg at dette blir en seier og forsterkende?
    Han trenes daglig, vi har etterhvert god kontakt, men ikke ved distraksjon, så jobber fortsatt kontakttrening, sammen med lek/lydighet/triksetrening. Er på miljøtrening en gang i uka, der har han blitt langt bedre, men skoleflink, han knytter treningsbanen til adferden.
    Samme med PT som jeg har en gang i uka, hennes tre hunder utagerer han ikke lengre på.
    Holdt på å gå galt her om dagen da han og naboens hund røk sammen. Like utagerende begge to, men hun er 3 kg, min er 43. Min feil, han fikk et øyeblikks moment og jeg fløy avgårde. Naboens hund havnet hos dyrlege, jeg på legevakta.
    Nå må jeg bruke grime overalt, selv i marka, stoler ikke på meg selv lengre. Går med 15 m langline, for å få trent både innkalling og endel andre øvelser underveis på tur. Kveiler opp når jeg ikke ser langt nok framover, har den kort i nabolaget.
    Har prøvd sitt-metoden til FredrikSteen, 123 metoden til control unleashed, pipeball (belønningsballen hans) og kontaktlyd/morsom adferd som distraksjon. Forsøker etter beste evne å gi riktige signaler, men med en så stor hund kan jeg ikke være helt avslappet, må ha ca 50 cm line og være forberedt, han nærmest snur seg i lufta….
    Pubertet/omplassering naturlige årsaker, men tør ikke stole på at dette forsvinner av seg selv. Kastrering? Kryptorkid, kan dermed også forverres pga allerede lite testosteron? Kjemisk først antaglig, men hører virkning der kan være annerledes enn ved kirurgisk.
    MEN først av alt alså: hvordan håndterer jeg forbipassering NÅR hunden utagerer?

    Svar
    • Hei, Bente.

      Dette høres ut som en krevende hund! Når hunden utagerer er det bare å komme seg unna situasjonen så raskt og så godt som mulig. Det er ikke så lett med en hund på 43kg, men det beste er ofte å dra den med deg. Når hunden først utagerer er «rullegardina nede», og den vil ikke ha noen effekt av trening eller korrigering i denne situasjonen. Så få den vekk, og prøv på nytt neste gang. Jobben må altså gjøres mellom utageringene, ikke under dem.

      Ellers når det kommer til råd må jeg innrømme at jeg ikke har så mye erfaring med såpass utagerende hunder, så her må du nok rådføre deg med noen andre for råd.

      Når det kommer til kastrering har du rett i at det kan gjøre ting verre siden den får mindre testosteron. Dette spørs litt på hvorfor hunden utagerer; om den utagerer fordi den egentlig føler frykt kan det godt være at det blir verre. Anbefaler å ha en samtale med veterinær om dette. Man kan kjemisk kastrere i 6mnd, for å prøve det ut og se resultatene før man eventuelt tar en lenger variant på 12mnd.

      Mvh Nicklas fra Dyreliv.no.

      Svar

Legg igjen en kommentar