Patellaluksasjon er en arvelig lidelse hos hunder hvor kneskålen hopper inn og ut av kneleddet. Dette vil over tid slite ut kneskålen, noe som fører til at hunden vil slite med å bevege beina ordentlig. Patellaluksasjon kalles også noen ganger for kneskålluksasjon, eller feilskrives som patella luxasjon.
Selve sykdommen patellaluksasjon er at kneskålen altså hopper inn og ut av plassen sin hvor den skal være. Dette er plagsomt, men ikke vondt. Etter hvert som kneskålen slites ut blir sykdommen smertefull og plagsom for hunden, og de fleste hunder vil begynne å halte og få bevegelsesproblemer.
Patellaluksasjon kan behandles, og det anbefales å behandle sykdommen så tidlig som mulig. Man må operere kneskålen på plass, og jo tidligere man får operert den på plass, jo mindre smerter og bevegelsesproblemer blir det for hunden.
Symptomer på patellaluksasjon
Symptomene kommer som oftest i 3 til 4 års alder, og de vanligste symptomene på patellaluksasjon er.
- Halting.
- Hunden «hinker».
- Hunden sliter med å hoppe opp i sofa eller bil.
- Foten «låser seg».
- Har unormalt ganlag.
- Et bakbein holdes oppe når hunden står stille.
- Bakbeina er buede.
- Kneleddet er hevet.
Det kan altså være litt vanskelig å oppdage, men ofte merker man at hunden liksom går litt annerledes enn før. At de sliter med å hoppe opp steder er et typisk tegn som ofte er det som får eierne til å oppdage sykdommen. At hunden løfter på det ene bakbeinet mens den står stille er også et typisk tegn som får folk til å oppsøke dyrlege og oppgave patellaluksasjon.
Hvis du mistenker at hunden din kan ha patellaluksasjon er det bare å ta den med til dyrlegen først som sist. Problemet kan behandles, og det er mye større risiko for vellykket behandling om man behandler i et tidlig stadium.
Behandling av patellaluksasjon
Patellaluksasjon behandles ved et kirurgisk inngrep som må utføres av en veterinær. Nøyaktig fremgangsmåte for operasjon avhenger av hvilket stadium patellaluksasjonen er i, hvilken vei kneskålen sklir ut, og hvor slitt kneskålen er. Ofte er det snakk om å fysiske feste benet med metallstifter.
Operasjoner for patellaluksasjon er stort sett veldig effektiv, og hundene blir som regel helt friske i ettertid. Operasjonen forhindrer også videre forverring av problemet, men det er en viss risiko for at problemet gjenoppstår etter en stund. Omtrent 90 % av hunder som opereres blir helt haltefrie i ettertid. Kun under 10 % får tilbakekomst av symptomer.
Dersom patellaluksasjonen har ført til forkalkninger ved kneskålen får man dessverre ikke gjort noe med dette. Derfor er det anbefalt å heller sjekke ut hunden ved mistanke om sykdom så tidlig som mulig.
Man må rehabilitere hunder etter operasjonen, og det anbefales å gjøre dette via svømmetrening for alle som har mulighet til dette. Det tar opptil 3 måneders tid før hunden kan bruke foten normalt etter operasjonen.
Dekkes patellaluksasjon av forsikringen?
Som oftest dekkes patellaluksasjon av forsikringsselskapet man har forsikret hunden hos, men det er vanlig at det er krav om at hunden må forsikres før den er en viss alder for at forsikringen skal gjelde akkurat patellaluksasjon. Ofte er grensen satt til at hunden må forsikres før den er 12 uker gammel.
Les alltid gjennom vilkårene for den forsikringen du har, så vet du om du kan føle deg trygg på om de dekker patellaluksasjon eller ikke.
Man bør regne med at operasjon for patellaluksasjon har en prislapp på et sted mellom 10 00 og 25 000 kroner, så husk at det blir en stor utgift selv med forsikring hvor man kun betaler den bevegelige egenandelen.
Hunderaser som er utsatt for patellaluksasjon
Det er jevnt over slik at små raser har betydelig større risiko for patellaluksasjon enn større hunderaser, og mange tenker på sykdommen som en småhundsykdom. Store hunder kan likevel også rammes av patellaluksasjon, så eiere av store hunder må også være kjent med symptomene, selv om risikoen er betydelig lavere enn hos småhunder.
Man regner også følgende hunderaser for å være ekstra disponert for å få patellaluksasjon:
- Chihuahua.
- Yorkshire terrier.
- Papillon.
- Dvergpuddel.
- Boston terrier.
- Pekingeser.
- Lhasa apso.
- Cavalier king charles spaniel.
- Bichon frisé.
- Pomeranian.
- Toypuddel.
Forebygging av patellaluksasjon
Patellaluksasjon er arvelig, slik at hunder kan være født med tilstanden uten at den rammer hunden før en viss alder. Man forebygger patellaluksasjon ved å bruke sunne og friske hunder i avl, og de fleste oppdrettere og raseklubber jobber målrettet med å redusere forekomsten av patellaluksasjon innad i rasen.
Ved å sjekke avlsdyr for patellaluksasjon kan man over tid sørge for at rasen har lavere fremkomst av sykdommen. Det kan selvsagt være avlsdyr som får patellaluksasjon når de blir eldre etter at de har fått valper, så det er ikke 100 % sikkert å unngå å bruke disse som avlsdyr, men over tid blir forhåpentligvis sykdommen sjeldnere. Hvis alle oppdrettere følger NKK og raseklubbene sine veiledninger da selvsagt.
Hvis hunden har veldig lav grad av patellaluksasjon kan man forebygge at sykdommen utvikler seg videre. Det du må gjøre da er å styrke muskulaturen rundt kneskålene uten å slite dem. I praksis betyr det svømmetrening eller andre treningsmåter hvor hunden ikke belaster knærne på en slik måte at kneskålen faller inn og ut av plassen sin.
Man må være sikker på at svømmetreningen ikke fører til at kneskålene glir inn og ut av leddet, for da forverrer man det istedenfor å forebygge det. Her bør man ha hjelp fra noen som har erfaring med forebygging som kan fysisk se når hunden svømmer for å hjelpe til med å avgjøre om det er lurt.
De fleste dyrleger kan hjelpe til med å lage en konkret forebyggingsplan som passer for hunden din, og dens spesifikke variant av patellaluksasjonen.
Hei !
Takk for fin veiledning for patella !
Min hund Lotti, Bichon Havanais, er ett år og jeg så haltingen veldig tidlig, (da hun var ca 4 mnd,) nevnte det for oppdretter og veterinær, men de bagatelliserte det med at hun ville «vokse uvanen av seg», hvilket det ikke gjorde !
Var hos min dyrlege da hun var 10 mnd, da fikk hun diagnosen, patella grad 1.
Det jeg lurer på er: Hva med løping i skogen, dvs ulendt terreng ?
Er det bra som trening, for og forebygge videre utvikling ?
Ser med takknemlighet frem til ett snarlig svar 🤗🐕🦺
Med vennlig hilsen
Merete & Lotti
Hei, Merete.
Dette er noe du bør spørre dyrlegen din om. De kjenner hunden din bedre enn meg, og kan gi deg svar. Spørsmålet avhenger av hvorvidt hunden får kneskålen sklir inn og ut i det ulendte terrenget. Om den gjør det er det ikke bra trening. Om den derimot ikke gjør det vil det kunne være med på å styrke muskulaturen og virke forebyggende.
Generelt sett er det mye mildere for alt av ben og ledd i beina med turer i skog og ulendt terreng enn å gå på grus eller asfalt.
Så min anbefaling er å spørre dyrlegen som faktisk kan se på dyret når det går, så får du er trygt og sikkert svar.
– Nicklas fra Dyreliv.no.