Saarloos wolfhond er en hunderase som stammer fra krysninger mellom schæferhund og ulv, og er trolig den hunderasen som har mest ulv i seg den dag i dag.
En saarloos wolfhond er derfor en veldig spesiell hunderase som har mye atferd som minner mer om ulven sin atferd enn tamhunden sin. Hvis man i det hele tatt vurderer en saarloos wolfhond må man lese seg godt opp på rasen og være klar på å gjøre store tilpasninger i livet sitt for å dekke behovene hunden har.
Selv om saarloos wolfhond inneholder mer genetisk materiale fra ulv enn de fleste andre hunderaser er den både godkjent av NKK og FCI, og helt lovlig her i Norge.
Nyere genetisk forskning har vist at moderne saarloos wolfhonder har mellom 18 % og 33 % ulv i genmaterialet sitt [kilde].
Saarloos wolfhond kort oppsummert
- Sterkt preget av ulv.
- Sjenert og sky mot fremmede.
- Har sterkt fluktinstinkt.
- Utrolig flokkorientert.
- Har et tydelig kroppsspråk.
- Krever veldig tydelig oppdragelse.
- Kun for erfarne hundeeiere!
Atferd og lynne hos saarloos wolfhond
Atferden til en saarloos wolfhond er sterkt preget av at den fortsatt har mye ulv i seg, og noen av trekkene dens er ting vi vanligvis forbinder med ulv.
Noe av det første man merker seg med saarloos wolfhond er at det er en utrolig intelligent hunderase. Å åpne dører i huset, bryte seg ut av hundegården, eller komme seg inn i kjøleskapet er enkelt for dem, og er noe man må regne med at den får til ganske raskt.
Flokkinstinktet er usedvanlig sterkt hos saarloos wolfhond, og den bør bo sammen med en hundeflokk. Aller best er det om man har en flokk med saarloos wolfhonder, men andre hunder med et mildt gemytt kan fungere. De vil mistrives om de er alene, selv om mennesker til en viss grad kan erstatte flokken.
Merk at hvis den er alene med kun mennesker som flokken kan man ikke egentlig dra fra den. Om den må være helt alene hjemme er det stor risiko for at den får helt panikk og raserer huset. Og dette er en stor hund som fint klarer å ødelegge det meste som kan ødelegges, inkludert sofaer, bord, kjøkkeninnredning eller vegger!
Når man er hjemme med hunden vil den også dilte mye, for den vil ikke alltid være komfortabel med at du er i naborommet.
En saarloos wolfhond trenger en tydelig leder. Rasen er svært opptatt av rang, og det er ekstremt viktig at du er på toppen av rangstigen! Du må lære deg å lese kroppsspråket til hunden og agere deretter. Det er heldigvis enkelt å lese kroppsspråket, da dette er mye tydeligere enn hos de fleste andre hunderaser.
Selv med en tydelig leder vil det være en hund som tar egne valg, og som kan være sta. Her må du bare stå på ditt, men vær klar over at den vil teste deg fra tid til annen.
Saarloos wolfhond er nesten alltid reservert mot fremmede mennesker. De kan synes det er skummelt å skulle hilse på personer de ikke har møtt før, men dette er helt naturlig atferd for dem som stammer fra ulven. Man må regne med å jobbe mye med dem for å få dem til å ville hilse på andre mennesker.
Det går myter om at saarloos wolfhond har lav terskel for å angripe mennesker, men dette stammer bare fra tilsvarende myter hos ulv. I virkeligheten har saarloos wolfhond liten risiko for å skade mennesker, og statistisk sett er en gjennomsnittlig hunderase mer tilbøyelig til å bite. Faktisk vil en normal saarloos wolfhond stikke av om den blir redd eller føler seg truet fremfor å konfrontere mennesker.
Denne fluktatferden er noe man som eier må være bevisst på. Om hunden for eksempel blir skremt vil den prøve å stikke av. Det er eksempler på hunder som har blitt skremt av en høy lyd når de er hjemme i hagen, og har løpt ut i skogen for å stikke av. De kan løpe langt, og være vanskelig å finne igjen!
Saarloos wolfhond har også et sterkt jaktinstinkt, og dette kan overstyre alt av trening og oppdragelse. Det er sterkt anbefalt å unngå å ha hunden løs fra båndet. Noen kan ha dem løs, men det er absolutt ikke alle individer som noen sinne kan gå løs.
Til tross for mange særtrekk kan saarloos wolfhond være en fin familiehund, og den er svært vennlig og omgjengelig for de den ser på som flokken sin. De går som regel veldig godt overens med andre hunder, og elsker å leke med andre hunder. Men husk at det er en stor og sterk hund, så de kan bli litt røffe mot småhunder.
Å leve med en saarloos wolfhond
Når man skal leve med en saarloos wolfhond må man regne med å tilpasse livet sitt til hunden. Dette er en hund for spesielt interesserte, og den har mange spesielle krav til deg som eier.
Det første man må merke seg om man skal leve med en saarloos wolfhond er at den ikke trives alene. Om du drar på jobb, butikken eller andre steder hvor hunden må være alene bør den ha noen som er der med den. Det kan enten være en annen eier, eller en hundeflokk. De færreste saarlooser trives derimot godt om de må være hjemme med flokken i 8 – 9 timer mens eieren er på jobb.
En saarloos wolfhond trenger rutiner, og vil bli stressa om noe som helst avviker fra dette. Mange eiere opplever at det er lurt å velge et fast tidspunkt for både å stå opp, fôring, turer og alt annet. Det er fornuftig å lage seg faste rutiner som man følger til punkt og prikke – også i helgene. Når det er tid for tur må man komme seg ut på tur, og ikke drøye det for lenge.
Man må bruke ekstremt mye tid på sosialisering og miljøtrening med saarloos wolfhond. Ting som går helt av seg selv med vanlige hunderaser kan være superskummelt for en saarloos wolfhond! Noen eksempler er folkemengder, biler, syklister eller alt av lyder.
Man må drive med store mengder miljøtrening når hunden er valp og unghund. Dette er helt essensielt for at den skal klare å takle disse tingene når den er voksen. Om man ikke gjør dette er man nesten garantert at hunden blir ekstremt sky og skeptisk til slike situasjoner.
Noen hunder har genetisk skyhet hvor man rett og slett ikke klarer å trene det vekk, og da er det ikke stort man kan gjøre med det.
Mange saarlooser hater å kjøre bil, og en del har bilfobi hele livet slik at man i praksis ikke får kjørt bil med dem.
Mosjon av saarloos wolfhond
En saarloos wolfhond trenger veldig mye mosjon, og det grenser nesten på det absurde. Det sies at det ikke nødvendigvis er nok med en to timer lang sykkeltur for en saarloos wolfhond. Om man skal få gitt nok mosjon til denne rasen må man selv være i god form, og være villig til å bruke minst 2 – 3 timer ute om dagen.
Det er lurt å mosjonere den med sykkel, kickbike eller på joggetur slik at den får brukt kroppen mer enn om man bare rusler i et normalt tempo. Gi den gjerne en kløv den kan bære!
Saarloos wolfhond er generelt sett lite glade i å gå tur langs asfalt eller på steder med mye mennesker, så det anbefales å gå tur i skogen. Jo lenger ut i naturen man kommer, jo bedre vil den trives.
I tillegg til fysisk mosjon trenger en saarloos wolfhond mye mental aktivisering. Mange bruker dem til å søke etter ting, da de har en god nese og teft for å finne frem til ting.
Trening av saarloos wolfhond
Å trene en saarloos wolfhond regnes som svært krevende. Den er nemlig veldig selvstendig, og kommer ikke til å ville gjøre noe bare fordi du som eier ønsker det. Ofte opplever man at man kan be den om å komme, sitte eller ligge, men kun gidder å adlyde 2 – 3 kommandoer før den er lei av å trene med deg.
Når man skal trene dem bør man ha god tålmodighet, lære seg å lese kroppsspråk, og være bestemt og konsekvent. Du må regne med å trene daglig uten å se de helt store resultatene.
Bruksområder for saarloos wolfhond
Saarloos wolfhond er i dag kun egnet som selskapshund, selv om den teknisk sett er kategorisert som en gjeterhund. Den kan stilles ut, men har ellers ingen annen verdi enn å være en selskapshund.
Selv om det er nevnt at saarloos wolfhond har en god nese til søk, fungerer dette bare på hobbybasis. Mer ordnede former for søketrening fungerer dårlig.
Helsen til saarloos wolfhond
Saarloos wolfhond er jevnt over en veldig frisk rase, men det er noen få arvelige sykdommer man må følge med på. Levealdere er typisk et sted mellom 10 og 12 år.
En sykdom som er typisk for rasen er dvergvekst hvor noen individer mangler veksthormoner, og hundene blir mye mindre enn vanlig. Det er heldigvis sjeldent, men det er genetisk betinget, og ikke stort man kan gjøre med det.
Som andre store hunder kan saarloos wolfhond ha ulik fra av hofteleddsdysplasi (HD). Ellers er diverse øyesykdommer som progressiv retinal atrofi (PRA) og grå stær (katarakt) noe man må følge med på.
Noen saarlooser har også degenerativ myelopati (DM) hvor hunden får nevrologiske skader som kan vise seg som dårlig koordinasjon mellom for- og bakbein, svakhet i bakbein, eller mangel på følelse av beina. DM er vanligst hos eldre hunder på 8+ år.
Selv om det er en del ting på listen må jeg igjen nevnte at dette er sykdommer som kan inntreffe hos rasen, men som regnes som relativt sjeldne. Total sett er saarloos wolfhond en frisk og sunn rase.
Fysikken til saarloos wolfhond
Fysikken til saarloos wolfhond er sterkt preget av ulven sin, og utseende er ment for å ligne mest mulig på en vanlig gråulv (Canis lupus). Den skal være atletisk med en kraftig benbygning, grov og halvlang pels i grå, brun viltfarget eller krem.
Les også: Hunderaser som ligner på ulver.
Hannene har som regel en mankehøyde på mellom 56 og 75 cm, og en vekt på rundt 40 kg (alt fra 35 til 45 kg er OK). Tispene blir nor kortere med mankehøyde på 59 til 71 cm, og veier et par kg mindre. Alt fra 35 til 39 kg er vanlig for tisper.
Pelsstell hos saarloos wolfhond
Saarloos wolfhond har en pels som er laget for å tåle både vær og vind, men kan godt børstes innimellom.
Man bør ikke bade hunden for ofte, da dette gjør at pelsen mister de naturlige fettsyrene som gjør den motstandsdyktig mot regn og fukt.
Saarloos wolfhond sin rasehistorie og utvikling
Saarloos wolfhond ble utviklet i Nederland i 1921 av Leendert Saarloos. Han krysset da schæferhund med ulv fra sibir, og ønsket å skape en ny hunderase som var en god arbeidshund, immun mot valpesyke, kunne fungere som en angrepshund og var mer naturlig og vill en de domestiserte hundene.
Dessverre for han lyktes han ikke så godt, og fikk istedenfor en sky hund som var redd for mennesker, som ikke ville angripe, og ikke var spesielt førerorientert. Den hadde arbeidsvilje, men var vanskelig å motivere til å jobbe.
Leendert Saarloos jobbet alene med rasen frem til han døde i 1969, og da ble det åpnet opp for at andre kunne avle videre på dem. Dette førte til at rasen gradvis ble avlet mer mot å bli en selskapshund istedenfor en arbeidshund, og førte til rasen slik vi kjenner den i dag.
Spørsmål og svar om saarloos wolfhond
Saarloos wolfhond er ikke akkurat det man bør skaffe seg hvis man er ute etter en fin familiehund som sklir rett inn i en vanlig familie. Men om du har det som trengs for å holde en saarloos wolfhond kan den gå fint inn i familier, gitt at dere tar på dere alt ansvaret det innebærer å ha en slik rase.
Saarloos wolfhond kan være veldig flink med barn, men først og fremst de som er en del av flokken. Med riktig trening vil en saarloos wolfhond være kjempesnill med barna den bor sammen med, men den vil samtidig være veldig skeptisk til fremmede barn, og trekke seg vekk om barna får besøk av venner.
Det er jevnt over lite pelsstell med saarloos wolfhond, og den trenger bare å børstes etter behov.
Det regnes som svært utfordrende å trene en saarloos wolfhond.
Saarloos wolfhond egner seg ikke for deg som skal ha din første hund. Denne rasen er kun egnet for de med mye erfaring, gjerne med erfaring fra andre krevende hunderaser.
Saarloos wolfhond røyter en god del, så man må regne med en del pels i huset sitt.
Saarloos wolfhond er ikke allergivennlig.
Saarloos wolfhond passer for deg som er villig til å oppfylle alle de spesielle kravene denne rasen har. Den passer for de som har mye erfaring med hund, som har tid til vanvittige mengder mosjon, og som klarer å forstå seg på rasen.
Saarloos wolfhond egner seg dårlig til hundesport.
Saarloos wolfhond er ikke egnet til jakt.
Saarloos wolfhond kan stilles ut, og kan gjøre det godt på utstilling. Men mange har problemer ettersom det kan være for mange folk på utstillingen, og at dommerne kommer for tett på hunden.
Saarloos wolfhond er helt lovlig her i Norge, og er til og med godkjent av NKK.
Saarloos wolfhond har ingen egen raseklubb i Norge, men eiere av rasen er godt kjent og del av et tett miljø. Man kan komme i kontakt med miljøet via Saarloos Wolfhond Norge.
Saarloos wolfhond går som regel fint overens med andre hunder, men som med alle raser er det lurt å sosialisere den fra ung alder av. La valper og unghunder få hilse på og bli kjent med ulike hunderaser, så går det som regel bedre når de er voksne.
Saarloos wolfhond pleier for øvrig å gå kjempegodt sammen med andre hunder fra samme rase, eller raser som ligner.
Den forventede levealderen til en saarloos wolfhond er et sted mellom 10 og 12 år.
Saarloos wolfhond blir stor, og får en mankehøyde på mellom 56 og 75 cm hos hannene, og 59 og 71 cm hos tispene.
En voksen saarloos wolfhondhann veier typisk et sted mellom 35 og 45 kg, mens rundt 40 kg er vanligst. Tispene veier typisk mellom 35 og 40 kg.
Det anbefales generelt sett ikke å få noen til å passe en saarloos wolfhond med mindre denne personen kjenner hunden godt, og hunden er trygg på personen. Den kan i alle fall ikke bare plasseres hos venner eller et familiemedlem i en uke, og trives heller ikke på kennel.
Når man skal ha pass er det best om personen kan flytte inn i hjemmet ditt og følge de normale rutinene.
Saarloos wolfhond bjeffer ikke spesielt mye, men noen individer bjeffer om de hører ukjente lyder eller lignende hjemme.
Saarloos wolfhond har Nederland som opprinnelsesland.
Man trenger kun å bade saarloos wolfhond etter behov, og ikke for ofte.
Saarloos wolfhond trenger mye mosjon, og bør helst mosjoneres ute i skogen. De foretrekker aktiv mosjon med for eksempel jogging, sykkelturer, kickbike eller lignende fremfor rolige gåturer.
Noen saarlooser ser ut til å bli daffe når de går tur på asfalt langs veier, og dette kan være fordi de kjeder seg, ikke nødvendigvis fordi de er slitne.