Raseprofil: Sloughi

Sloughi er en stor urmynde som er relativt sjelden her i landet. Denne er mer primitiv enn de mer populære myndene som whippet og greyhound, og har sterke jaktinstinkter som gjør det vanskelig å ha den løs.

I korte trekk er sloughi som andre mynder ved at den elsker å løpe fritt, og har eksplosivt mye energi når den er ute og løper. Samtidig er den stille og rolig innendørs, og ligger ofte og slapper av på sofaen.

Sloughi kort oppsummert

• En skikkelig urmynde!
• Enorm løpskapasitet og stor utholdenhet.
• Kan være krevende å trene.
• Lite pelsstell.
• Mer krevende enn de fleste mynder på alle måter.
• Veldig sjelden rase.

Atferd og lynne hos sloughi

Sloughi er på mange måter lik på andre mynder, men har en del særtrekk som skiller dem fra mer vanlige mynder som italiensk mynde eller whippet.

Les også: Om hold av mynder.

Det betyr at den er ekstremt energisk utendørs, samtidig som den er stille og rolig innendørs. Den er hengiven mot eierne sine, men skeptisk til fremmede. Ofte trenger den lang tid på å bli kjent med nye mennesker før den godtar dem.

Som andre mynder er sloughi en skikkelig løper, og må få løpe fritt flere ganger i uken. Den har derimot såpass stort jaktinstinkt at den sjeldent kan løpe fritt. Man må derfor ha en stor, inngjerdet hage eller tilgang til steder som en hundepark. Den må få løpe fritt ganske ofte, og aller helst daglig eller annenhver dag.

En sloughi som løper i full fart kan nå en hastighet på over 60 km/t, så denne er nesten like rask som greyhound. Den er derimot mye raskere enn greyhound i ulendt terreng, og kan ha brå endringer i retning. Så om den stikker av etter et bytte kan det være rimelig vanskelig å få tak i den igjen.

Som andre mynder kan sloughi fysisk stenge ørekanalene sine når den løper, noe som betyr at den ikke hører når du roper etter den. Dette høres kanskje trassig ut, men har å gjøre med at de må stenge ørene for å forhindre lufttrykk når de løper så raskt.

Dersom du har tenkt å prøve å ha den fritt uten inngjerding bør du investere i en GPS til halsbåndet. De fleste slipper de derimot aldri løs uten å være på et sikret område. Husk at de reagerer på instinkt når de ser et bytte som løper av gårde, så dette kan man ikke trene vekk.

En sloughi er også betydelig mer utholdende enn de fleste andre mynder, og kan løpe veldig fort veldig lenge.

Selv om det er visse utfordringer med sloughi er det også en super rase. Den fungerer godt som familiehund, og knytter sterke bånd til de den bor sammen med. Sloughier flest fungerer veldig godt sammen med både små og store barn, og trekker seg heller vekk om det blir for mye stress for den.

De liker gjerne å ta det rolig når de er innendørs, og kan virke nesten late når de ligger og slapper av store deler av dagen. De bjeffer jevnt over veldig lite, og er veldig stille av seg.

Sloughi har veldig kort pels, og må ha på dekken eller klær når den er ute på vår, høst og vinter. Den er laget for et ørkenlignende landskap, så den fryser ekstremt fort. Invester i gode klær fra dag 1!

For at en sloughi skal gå fint overens med andre hunder anbefales det å sosialisere den godt fra ung alder av. Om du er flink med dette pleier det å gå fint, men hvis den nesten ikke har sett andre hunder de første leveårene kan den bli bjeffete og skeptisk til nye hunder den møter.

Det er spesielt viktig å sosialisere den med små hunder og katter, da den vil se på disse som byttedyr hvis den ikke er kjent med de fra ung alder av. Og det er ikke spesielt moro om man er i en hundepark og den jakter på en liten chihuahua.

Ellers må det nevnes at sloughi er en rase som knytter veldig sterkt bånd til eieren sin, både på godt og vondt. De kan bli klengete, og ha litt problemer med å være hjemme alene. Det er samtidig kjent at det er en stor utfordring for disse om de må bli omplassert, så de bør helst eies av noen som er ganske sikre på at kan ha hunden gjennom hele livet dens.

Mosjon av sloughi

Sloughi er ikke den rasen som trenger de aller lengste turene i bånd, men som alle hunder må den ha jevnlige turer. En kortere tur på morgen og kveld er fint, sammen med en lengre tur på en times tid på ettermiddagen. Altså helt normale mosjonskrav for en hund av denne størrelsen.

Hvis den ikke får mulighet til å løpe fritt en dag må du øke mosjonen på andre måter, for eksempel ved å gå 1,5 til 2 timer på ettermiddagen.

Jeg har allerede skrevet litt om behovet for å løpe fritt, så les mer om dette over i avsnittet «atferd og lynne».

Sloughi har heller ikke veldig store krav til mental aktivisering, men noe må man jo gjøre. Ofte er det nok med lydighetstrening, miljøtrening og sånt, men hvis den fortsatt trenger mer kan man godt lage noen oppgaver den kan løse. Den har grei luktesans, men vil foretrekke å bruke synet.

Trening av sloughi

Sloughi er middels krevende å trene, og man merker at det er hunder som er avlet frem for å ta selvstendige valg. Det kan bety at selv om du trener veldig mye, kan hunden finne på å tro at den vet bedre enn deg. Det kan bety at den fint kan forsyne seg av maten på kjøkkenbenken selv om den godt vet at den ikke får lov.

De er også som mange andre mynder når det kommer til trening, og er veldig sensitive mot kjekt eller negativ forsteker. Dette kan gjøre den nervøse og usikre. Den må derfor trenes med positiv forsterker ved for eksempel klikker og godbit.

Det er viktig å jobbe jevnt og trutt med rasen, og hvis man legger nok arbeid i det blir det en riktig så fin hund. Men det krever mye innsats å få på plass vanlig hverdagslydighet, så det er noe man må være klar over før man skaffer seg den.

Om du ikke har tid til å trene mye med hunden er neppe sloughi er godt valg. Den kan være frustrerende å trene med til tider siden de kan være såpass sta, men det er viktig å ikke gi opp, og fortsette å belønne den når den gjør som den skal.

Bruksområder for sloughi

Her i Norge bruker vi for det meste sloughi som en selskapshund, og som de andre myndene er det en flott familiehund som fungerer godt i de fleste hjem. De er tolerante mot barn, rolige innendørs, og har ingen enorme mosjonsbehov så sant de får løpe fritt innimellom.

I Nord-Afrika hvor rasen stammer fra brukes den som jakthund som driver hetsjakt, noe som er ulovlig her i Norge. Det er veldig vanlig å bruke sloughi sammen med en aidi til å jakte gaseller og annet småvilt. Da sporer aidien opp byttene, mens sloughien feller dem.

Sloughi er selvsagt å se på utstilling fra tid til annen, men rasen er såpass sjelden at det ikke er noe man møter på hver dag.

Denne raske rasen kan også gjøre det veldig bra på lure coursing, men igjen er det relativt sjeldent å se dem på konkurranser på grunn av hvor uvanlig rasen er.

Helsen til sloughi

Sloughi regnes som en svært frisk hunderase, noe som kanskje ikke er så rart siden de fleste hundene fortsatt har en høy andel av jakthund i seg. Disse avles ofte opp til å være sunnere enn rene familie- eller utstillingshunder.

Poenget er uansett at sloughi ikke har noen kjente arvelige sykdommer, og er kjent for å kunne leve veldig lenge. Ofte kan de blir 14 – 16 år gamle, noe som er veldig lenge for en rase som er såpass stor!

Det skal jo sies at selv om det ikke finnes noen rasespesifikke sykdommer, kan jo enkelthunder selvsagt få sykdommer eller skade seg.

Fysikken til sloughi

Sloughi skal være ennå litt tynnere enn andre mynder, og både muskler og sener skal være tydelige gjennom huden. Kroppsfasongen er kvadratisk.

Man får sloughi i et par ulike farger, men sandfarget er uten tvil vanligst. Denne kommer både med og uten sort maske. I tillegg finnes den i brindle.

Sloughi er en stor rase, og mankehøyden hos hanner skal ligge på mellom 66 og 72 cm. Hos tispene er den på mellom 61 og 68 cm. Til tross for at de er veldig store skal de ikke veie så mye, og alt mellom 18 kg og 30 kg regnes som en normal vekt for rasen. Hannene blir noen kilo tyngre enn tispene.

Pelsstell hos sloughi

Det er tilnærmet ingen pelsstell med sloughi. Hvis du ønsker kan du børste den med en fuktet klut en gang ukentlig. Dette er ikke nødvendig, men gir pelsen litt ekstra glans.

Om pelsen blir skitten vil sloughien behandle den som en katt ville, og slikke seg ren. Så det er sjeldent du som eier må stelle den.

Merk også at pelsen er så tynn at man må vurdere å bruke solkrem over pelsen på dager hvor det er mye som midt på sommeren.

Sloughi sin rasehistorie og utvikling

Sloughi er en rase med veldig lange historie, og stammer fra Nord-Afrika, og spesielt rundt Atlasfjellene i Marokko. Der ble den holdt av berbere og brukt som jakthund. Da arabere tok over området fortsatte de å bruke sloughien til jakt, og derfra ble den feilaktig kalt for arabisk mynde.

Siden det er lite informasjon å hente om nomadiske, afrikanske stammer i Afrika er det veldig vanskelig å si noe om hvor gammel rasen er. Både historisk forskning så vel som genetiske tester tyder på at sloughi kan være flere tusen år gammel!

Det er dessuten teorien om at sloughi er direkte nedstammet fra den egyptiske urmyden tesem, den som ofte avbildes sammen med faraoer.

I lang tid trodde man at sloughi var nært beslektet med saluki, men genetiske prøver tyder på at dette ikke stemmer så godt. Sloughi er derimot nært beslektet med mynden azawakh, men kun fjernt beslektet med saluki, og ennå fjernere beslektet med de andre myndene.

Sloughi har lenge hatt en opphøyd status i muslimske miljøer hvor hunder ofte blir sett på som urene. Sloughien er derimot unntaket, og i mange muslimske miljøer rundt om i verden får den lov til å bo i huset, noe som ofte er utenkelig for de fleste andre hunderaser.

I nyere historie har sloughi blitt brakt til Europa av franskmann rundt år 1860, men til tross for at den har vært i Europa veldig lenge har den aldri vokst seg til å bli populær. I dag er rasen fortsatt svært sjelden, og de største forekomstene finner man fortsatt i Nord-Afrika hvor man fortsatt bruker den til jakt.

I Norge er det antatt å være rundt 20 sloughier til sammen, mens den er noe mer vanlig å se i Sverige og Finland. Det har vært noen få norske kull på rasen i Norge.

Om man er interessert i en sloughi må man trolig reise til Sverige eller et annet land.

Spørsmål og svar om sloughi