Spolorm er en innvollsparasitt som regnes som den vanligste typen innvollsparasitt her i landet. I virkeligheten er spolorm to ulike typer rundormer som heter Toxascaris leonina og Toxocara canis. T. canis er den desidert vanligste. Disse parasittene lever inne i tynntarmen til hunden, og sprer seg til andre hunder via små egg som havner i avføringen til den infiserte hunden.
For friske, voksne hunder er ikke spolorm spesielt farlig, men det kan være farlig for valper eller hunder som sliter med andre sykdommer. Disse parasittene er grunnen til at alle valper får ormkur flere ganger i løpet av de første levemånedene til hunden.
Slik oppdager du spolorm hos hunden din
De færreste hunder får noen symptomer hvis de har spolorm, så de fleste hunder med spolorm lever et helt vanlig liv uten at noen aner noe om hva slags parasitter som lever i tynntarmen deres.
Det kan derimot noen ganger være mulig å se spolorm i avføring og oppkast. Da ser du helt hvite ormer som er mellom 8 og 20 cm lange, og kun 3 – 4 mm tykke. De kan minne litt om en slags tynn, kokt spagetti, eller en liten, hvit meitemark.
Symptomer på spolorm hos valper og hunder som faktisk blir syke av infeksjonen er:
- Redusert vekt.
- Diaré.
- Oppkast.
- Hoste.
- Matt pels.
- Forstoppelse.
- Flass.
Her er det med andre ord veldig normale symptomer som kan komme av mange ulike ting, så det er umulig å stille diagnose basert på kun symptomene hunden har.
Det er mulig å påvise spolorm hos hund ved å ta en avføringsprøve for å se etter egg. Dette fungerer godt, men er i praksis lite brukt siden det er ganske dyrt, og å gi den en ormkur (behandling) er betydelig billigere enn å påvise sykdommen.
Livssyklusen til spolorm; slik smitter den hunder
En hund som har spolorm i tynntarmen sin vil få spolormegg i avføring. Når hunder eller andre dyr snuser på denne avføringen kan de få eggene inn i kroppen og bli infisert selv. Over tid vil de fleste hunder utvikle immunforsvaret til å håndtere spolormen fint selv.
Hos en voksen hund med et friskt immunforsvar vil ikke larvene kunne utvikle seg skikkelig til voksne ormer, og de havner istedenfor i et slags hvilestadium hvor de ikke gjør noe. Da er de det vi kaller en vevscyste. Om hunden får redusert immunforsvar kan disse larvene våkne til liv igjen og utvikle seg til å bli fullvoksne ormer.
I praksis betyr det at veldig mange voksne hunder har «latente» spolormer i kroppen sin som aldri utvikler seg til å bli en infeksjon. Disse vil heller ikke produsere egg.
Ellers er det vanlig at drektige tisper og tisper som dier har lettere for å få infeksjon av spolorm. Her vil det være enklere for larvene å utvikle seg til fullvoksne ormer. Tispen blir ikke vanligvis syk av det, men hun vil nesten alltid smitte valpene via melken sin, så mer eller mindre alle valper blir utsatt for spolorm i svært tidlig alder.
Mellomverter for spolorm
Det er også mulig at hunden blir smittet ved å komme i kontakt med en mellomvert. Dette er da andre dyr som lemen, mus, rotte, ekorn eller andre smågnagere som har vært i kontakt med en infisert hundebæsj. Da får disse larver i magen som kan spres videre til nye hunder hvis hunden kommer i kontakt med dyret.
Mellomverter får ikke fullvoksne parasitter, men kun larvene, så de får ikke egne egg i avføringen sin. Larvene vil etter en stund dø av seg selv. Så hunden må fysisk være i kontakt med mellomverten for å bli smittet, så dette er jo en grunn til at du ikke vil at hunden din skal slurpe i seg småmus på tur.
Både mennesker og katter kan fungere som mellomvert, og det er først og fremst små barn som har spist jord som blir mellomverter for spolorm. Det er teknisk sett mulig å bli smittet direkte fra hunden sin hvis den f.eks har egg i pelsen, men det regnes som veldig sjeldent.
God håndhygiene etter at man har plukket opp hundeavføring regnes som den beste beskyttelsen mot å selv få spolorm. Spolorm er sjeldent farlig for mennesker, men kan i ekstremt sjeldne tilfeller føre til blindhet.
Behandling av spolorm
Man behandler spolorm av hund ved å gi den en såkalt «ormekur» hos dyrlegen. Dette er er preparat som hunden svelger, så dreper dette preparatet både egg, larver og voksne spolormer inne i dyret.
Det er vanlig at valper får behandling mot spolorm ved 2, 4, 6, og 8 ukers alder når de er hos oppdretter, og eventuelt flere hvis de går sammen med moren. I Norge er det ikke vanlig å gi spolormbehandling jevnlig, men i veldig mange andre land er det anbefalt å gi tablett mot spolorm ved hver årlige helsesjekk.