Raseprofil: Thai ridgeback

Thai ridgeback er en spesiell hunderase fra Thailand. Denne store hunden regnes som en av de mest krevende hunderasene som finnes, og passer kun for erfarne hundefolk som vet å sette pris på hunden for det den er.

Typisk for thai ridgeback er at den er svært selvstendig av seg og er en stor utfordring for eier. Rasen har lenge levd i en slags halvvill tilstand i hjemlandet sitt, og er derfor mye mindre opptatt av hva eier ønsker enn andre raser som har levd tettere på mennesker. De er vandt til å klare seg selv, og det skal godt gjøres å overtale dem til å gjøre noe de ikke vil.

Ellers er thai ridgeback er en nokså stor og veldig kraftig hund som har sterkt vakthundinstinkt. Den både sier ifra og er villig til å beskytte familien sin mot uvedkommende.

Noen kaller thai ridgeback for «thai ridgeback dog», men her i Norge er det vanligst å droppe å si eller skrive dog bak rasenavnet.

Thai ridgeback kort oppsummert

• En svært spesiell hunderase med et unikt gemytt.
• Må bruke mye tid på hunden, spesielt de første leveårene.
• Krever en erfaren eier.
• Veldig sjelden rase.
• Ofte veldig skeptisk til fremmede!
• Kun for spesielt interesserte.

Atferd og lynne hos thai ridgeback

En thai ridgeback er typisk svært selvstendig hund som kun fungerer for erfarne hundefolk. Noen av de karakteristiske tingene med atferden til thai ridgeback er at den kan ta beslutninger selv, har sterkt vakt- og jaktinstinkt, og har gjennomføringsevne på beslutningene sine. Denne totalpakken gjør det til en utrolig utfordrende hund som mange mener ikke nødvendigvis fungerer veldig godt i normale situasjoner.

Det er viktig å være klar over at thai ridgeback er en hunderase du må jobbe mye med, mye mer enn hos normale hunderaser. Spesielt de første tre-fire leveårene må man trene og jobbe med hunden mye for å få den til å fungere godt. Det er mange som gir opp disse hundene, og selv personer med erfaring fra krevende hunderaser får seg sjokk når de skal jobbe med thai ridgeback.

Thai ridgeback knytter veldig sterke bånd til eierne sine, og det er jo for så vidt naturlig når man må jobbe såpass mye sammen med hunden. De er veldig kjærlige hunder som trives godt på sofaen ved siden av eierne sine, så lenge de får brukt seg nok i hverdagen.

Rasen trives best utendørs og i aktivitet, og elsker å gå lange turer, få løpe fritt eller bare være i bevegelse (mer om dette under avsnitt om mosjon og trening). Den korte pelsen gjør at de fryser raskt, så selv om det er en stor og tøff hund må den ha klær på seg på vinteren.

Det er vanlig at thai ridgeback har sterkt ressursforsvar, Hos en den hunder av rasen er det omtrent umulig å trene vekk eller redusere dette, så det er noe man heller må ta hensyn til. Det kan raskt bli krangling rundt matfatet om man har flere hunder i hus.

Et typisk trekk for rasen er at de er veldig skeptiske til fremmede, og når man møter en thai ridgeback eller har en selv er det svært viktig å respektere dette. En del hunder vil ikke like om fremmede prøver å ta på dem, og kan i disse situasjonene bli redde og forsvare seg. Som eier må man da alltid være på vakt når man er ute med hunden for å passe på at ingen barn eller andre plutselig løper bort for å hilse på hunden.

Som med alle hunder er det lurt å sosialisere den veldig godt som valp, men selv om du jobber hardt med dette er det ikke sikkert at den kommer til å respondere så godt på det. Det er helt naturlig for thai ridgebacker å være skeptiske til fremmede, så hvis du klarer å få den til å godta fremmede bedre må du heller se på det som en positiv overraskelse enn noe du forventer av den.

Man bør også sosialisere hunden godt med andre hunder fra den er valp av. Rasen har dessverre raskt for å bli aggressiv og skeptisk til andre hunder, så hvis man ikke jobber godt med sosialisering med andre hunder vil den kunne utvikle aggresjon mot andre hunder den møter.

Noen har hatt thai ridgeback sammen med katter og mindre hunder, men det er også noen som har opplevd at dette ikke fungerer. En del av hundene ser på katter eller småhunder som byttedyr, og det sterkt jaktinstinktet kan være umulig å få kontroll over.

En thai ridgeback kan fungere som en familiehund, men her er nøkkelordet kan. Det er på ingen måte en hund som passer inn i en normal familie, men den kan være god om den bor hos en svært aktiv og hundevandt familie. Rasen går greit sammen med barn, men helst kun «egne» barn. Det er ikke alltid at hunden vil være fornøyd om barna får fremmede og ukjente barn på besøk, så dette er ikke rasen som bør få leke fritt med vennegjengen til ungene. I tillegg må man være forsiktig under situasjoner hvor hunden får mat eller av andre grunner kan tenkes å utøve resurrsforsvar.

Det er også viktig å være klar over at thai ridgeback er en vakthund, og dette vaktinstinktet lever i beste velgående. Den vil varsle og si ifra når den tror det kommer noen, og du må regne med et omfattende arbeid for å få den til å slutte med dette, om du i det hele tatt klarer det.

Mosjon av thai ridgeback

Thai ridgeback trenger store mengder mosjon. Dette er en hunderase som er glad i å bruke kroppen sin, og vil sette pris på lange turer. Den vil fungere godt til aktiv mosjon som jogging med hunden, canicross, sykkelturer eller lignende høyaktivitetsmosjon når den er voksen.

Rasen vil trives veldig godt på turer i skog og mark, og fungerer fint til å bli med på friluftsturer med teltovernatting og tilsvarende, så lenge man kler den godt nok.

I hverdagen bør man beregne å mosjonere hunden mellom 1 og 2 timer daglig.

I tillegg til vanlig fysisk mosjon bør thai ridgeback få store mengder mental aktivisering. Den er intelligent på din måte, og det er svært viktig at den får utløp for å bruke hodet sitt. Gode måter å gjøre dette på er ved å drive med agility, lage sporprøver eller lignende. Det er ikke alltid så enkelt å få den til å bruke hodet sitt med normal trening, da det ikke alltid er så enkelt å jobbe med dem.

Det er likevel svært viktig at den får brukt hodet sitt. Rasen har raskt for å bli understimulert, og man vil absolutt ikke ha en understimulert thai ridgeback i huset sitt.

Trening av thai ridgeback

Trening og oppdragelse kan være krevende med en thai ridgeback, selv om det ikke nødvendigvis alltid er slik.

Dette er som nevnt en hunderase som byr på utfordringer ettersom den er helt selvstendig, så her trenger man enorme mengder med tålmodighet for å få den til å fungere. Vanlig trening med ros og godbiter er ikke alltid nok til å få den til å gjøre som du vil, samtidig som man ikke bør prøve å kue hunden.

De fleste hundene er heldigvis glade i å jobbe, så det gjelder å finne ut hvordan man får overtalt hunden til å trene. Noen trenger belønning i form av lek, andre blir fornøyde med skikkelige godbiter. Trikset er å få hunden til å ville trene og få et ønske om å trene for sin egen del, for den er ikke veldig interessert i å gjøre det for eieren sin del.

Thai ridgeback krever en eier med hundeerfaring og svært mye tålmodighet. Det er ikke alle som får til å oppdra eller trene denne rasen, så det er viktig å være trygg på hundetreningen sin før man skaffer seg en slik hund.

Bruksområder for thai ridgeback

Thai ridgeback regnes først og fremst som en vakthund eller selskapshund, da det er disse formålene den egner seg best til.

En del thai ridgebackhunder er også gode som jakthunder, og fungerer kjempegodt på ettersøk eller spor. Det er på ingen måte en typisk jakthund, men for den rette jegeren kan en thai ridgeback bli den perfekte jaktkompisen.

Det er også flere eiere som har fått til agility med thai ridgeback, og noen hunder ser ut til å stortrives med dette. De blir neppe å se øverst på seierspallen, men på et hobbynivå er dette en fin aktivitet for hund og eier.

Når det kommer til jaktprøver, agility eller andre bruksområder er det stor individuell forskjell fra hund til hund. Noen trives godt med slike jobber mens andre ikke er interessert i å bruke tiden sin på det. Når du kjøper en thai ridgebackvalp har du ingen garanti for at den kan fungere til disse tingene.

Helsen til thai ridgeback

Thai ridgeback regnes som en svært sunn og frisk hunderase som ikke har noen kjente arvelige sykdommer. Det kan selvsagt være at enkeltindivider blir syke, men statistisk sett er det veldig liten sjanse for at man får noen helseproblemer sammenlignet med en gjennomsnittlig hunderase.

Fysikken til thai ridgeback

Thai ridgeback er en kraftig og ganske stor hund med mankehøyde på 56 – 61 cm hos hannene, og 51 – 56 cm hos tispene. Vekten ligger henholdsvis på ca. 30 og 35 kg.

Pelsen er kort og glatt, og gir lite beskyttelse mot kulde i et land som Norge. Hundene har lett for å fryse, og trenger klær når det blir minusgrader ute.

Thai ridgeback har en karakteristisk ryggkam over hele ryggen sin, og denne skal være tydelig. Av andre hunderaser med en slik ryggkam har man blant annet rhodesian ridgeback eller kampucheisk razorback.

Pelsstell hos thai ridgeback

Thai ridgeback har svært lite pels, og det er ikke mye pelsstell med rasen. Det kan være greit å gå over den med en gummikarde for eksempel 1 gang per uke for å fjerne døde hår, så begrenser man hvor mye røyting det blir.

Thai ridgeback sin rasehistorie og utvikling

Thai ridgeback stammer fra Thailand og øyer utenfor Vietnam, Kambodsja og Indonesia sin hovedøy. Der fungerte rasen som en jakthund i en slags halvvill tilstand. Der ble den avlet frem for å jakte og angripe byttedyr, så den har et visst jaktinstinkt for å fysisk angripe og drepe byttet.

Det finnes fortsatt halvdomestiserte thai ridgebackhunder i Thailand og nærliggende land, hvor de lever som villhunder.

Rasen har lenge vært isolert fra vesten, så den har derfor sterkere urhundpreg enn mange andre raser. Det har likevel blitt endringer, og siden 1980-tallet har rasen blitt betydelig større fysisk, og mer førbar. Angrepsinstinktet har også blitt redusert, men kan fortsatt være til stede.

Spørsmål og svar om thai ridgeback