Ulovlige hunderaser i Norge

I Norge er det forbud mot hold av seks ulike hunderaser, og det er strengt ulovlig å eie eller innføre hunder av disse rasene. Ikke bare kan du som eier få bot hvis du har en slik hund, men i de aller fleste tilfeller vil også hunden avlives.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på de seks ulike hunderasene som er forbudt her i Norge, hvorfor akkurat disse er forbudt, og ikke minst se litt nærmere på hvordan denne hunderasen er å ha som kjæledyr.

1) Amerikansk pitbullterrier

Amerikansk pitbullterrier er nok den mest kjente av alle de ulovlige hunderasene, og for de fleste et synonym med ulovlige hunderaser. Pitbullen er en hunderase som stammer fra USA hvor den ble avlet frem for å være en kamphund som også kunne fungere som både familiehund og vakthund.

Pitbullen har på mange måter et veldig dårlig rykte, og dette stammer fra amerikanske undersøkelser hvor det viste seg at rasen hadde drept over dobbelt så mange barn som den nest farligste rasen (som for øvrig er rottweiler). Dette betyr ikke nødvendigvis at det er den farligste rasen, men var definitivt med på å gi den et dårlig rykte.

Til tross for at den er avlet frem som kamphund, er det også mange som holder den som rene familiehunder. I en del land brukes rasen til og med som terapihund eller politihund.

Rasen er ofte veldig glad i mennesker, men bør holdes av en eier som kan være tydelig, bestemt og konsekvent. Om eieren er usikker eller vinglete kan pitbullen raskt overta kommandorollen i hjemmet.

Amerikansk pitbullterrier også kjent for å være veldig dominant mot andre husdyr, og spesielt mot andre hunder av samme kjønn. De kan ha ganske lav terskel for å begynne slåsskamper med andre hunder, og vil sjeldent trekke seg unna en provokasjon fra en annen hund.

Grunnen til den «korte lunta» ligger trolig i at rasen er dårlig til å både sende ut og tyde signaler. Som hundeeier av rasen må man derfor lære seg å lese hunden godt, for signalene er ofte mye vanskeligere å lese enn hos rasen som har tydeligere kroppsspråk.

2) Amerikansk staffordshire terrier

Amerikansk staffordshire terrier kalles som regel bare amstaff, og er en rase som slekter på gamle kamphunder. Rasen er ikke brukt som kamphund i seg selv, og det er usikkert om den er spesielt god til dette.

En amstaff er en kompakt og svært sterkt hund som fungerer godt som en energisk og utholdende brukshund. Rasen regnes for å være veldig intelligent, og er en ypperlig vakthund.

Akkurat som med pitbullen er det nokså vanlig å ha amstaff som en familiehund i andre land rundt om i verden, og den kan fungere godt som det. Den er i utgangspunktet veldig glad i mennesker, men trenger store mengder fysisk mosjon og mental aktivisering for å fungere godt i vanlige familier.

I tillegg bør amstaffer kun holdes av personer med en del hundeerfaring som klarer å håndtere en litt sta hund med sterk vilje. Også denne rasen må ha en tydelig og konsekvent leder som ikke er redd for å være sjefen.

PS. amerikansk staffordshire terrier må ikke blandes med den populære staffordshire bull terrier. Sistnevnte er helt lovlig, og er en veldig vanlig hunderase her i Norge som også stammer fra gamle kamphundraser.

3) Fila brasileiro

Fila brasileiro er en brasiliansk mastiff som har bakgrunn i å være en hunderase som ble brukt for å spore opp og jakte slaver som rømte fra slaveplantasjer. Den har ikke noen direkte historie som kamphund, men på grunn av sin kraftige kropp, enorme pågangsmot og hvor uredd den er, regnes den som en farlig hunderase av mange.

I utlandet finnes det folk som holder fila brasileiro som familiehund, men det anbefales å bruke veldig mye tid på sosialisering fra ung alder av for å unngå at den utvikler uønsket atferd. Rasen må ha en erfaren og sterk leder!

I dag brukes rasen blant annet som jakthund mot farlige byttedyr, da den er helt uredd og svært tøff av seg. Den er også en veldig god sporhund. Rasen er også brukt som kamphund i visse deler av verden.

Rasen krever en tydelig og streng leder som klarer å ta lederrollen, og vil raskt utfordre deg om du ikke har kontrollen. En voksen hannhund kan fint veie godt over 50 kg, og de er ekstremt sterke.

4) Argentinsk dogge / dogo argentino

Argentinsk dogge, også kjent som dogo argentino, er den eneste hunderasen fra Argentina, og er en stor og kraftig mastiffhund. Som mange mastiffer har den vært brukt til å være en vakthund, men den har også vært ettertraktet av folk som ville ha både vakt- og jakthund i én hund.

Rasen har ekstremt kraftige kjever, og veier fort over 50 kg når de er fullvoksne. Den er energisk og trenger mye mosjon og mental aktivisering. På hjemmebane er dogo argentino veldig rolig og sosial, og regnes som en ypperlig familiehund om den bor alene med mennesker. Rasen er ikke spesielt flink mot andre hunder, og kan være vanskelig å kontrollere når den møter på andre hunder.

En dogo argentino er en naturlig vakthund, og kan være virke fiendtlig mot fremmede. Det er derfor utrolig viktig at eierne bruker mye tid på å sosialisere den med mange ulike mennesker når den ennå er ung.

Grunnen til at rasen er ulovlig kommer trolig av at den regnes av mange for å være den aller mest aggressive hunderasen. Den har instinkter om å slåss til døden, og gir seg ikke med mindre den selv eller motstanderen dør. Dette er jo kjekt når den skal jakte på pumaer eller villsvin i naturlige omgivelser, men mindre nyttig når den passerer en tilfeldig hund som «provoserer den».

5) Tosa

Tosa, også kjent som tosa inu, er en stor kamphund som stammer fra Japan. Der krysset de lokale japanske hunder med europeiske kamphunder for å få frem en egen, japansk kamphund. Dette eksperimentet fungerer knallgodt, og tosaen er en veldig god kamphund som også brukes som vakthund.

Denne har lenge vært avlet frem for å være en aggressiv kamphund, og brukes fortsatt som dette. De har et alvorlig sinne, og har store problemer med å være sammen med andre hunder.

Som mange av de andre kamphundene skal den ikke være aggressiv mot mennesker, men den regnes likevel som svært krevende å holde siden den alltid vil være i jaktmodus mot andre hunder og dyr den møter. Rasen har vært målt som den hunderasen som har mest muskelkraft, og har fungert godt til hundesporten «weight pulling» hvor hunder drar tunge sleder bak seg.

Tosa regnes som en svært krevende rase på alle måter, og anbefales kun til svært erfarne hundefolk som har god kjennskap til utfordrende raser. Den trenger en konsekvent og sterk leder, og det skal ikke mye til før hunden tar lederrollen om du lar den få sjansen.

Det er kanskje ikke så rart at rasen er ulovlig i Norge og svært mange andre land. Det har vært rapporter om tosaer som har angrepet barn, da de trolig har sett på løpende barn som bytter, så det gir mening at den er uønsket av mange.

6) Tsjekkoslovakisk ulvehund

Tsjekkoslovakisk ulvehund er den eneste av de 6 ulovlige hudnerasene som ikke regnes som en farlig hund. Grunnen til at denne er ulovlig er rett og slett fordi den er krysset sammen med ulv, og regnes som en blanding mellom ulv og hund.

Rasen regnes som svært krevende, og trenger mye mental aktivisering. De har en sterk flokkfølelse, og bør aller helst holdes sammen med likesinnede hunder. Du må likevel regne med å gjøre store tilpasninger til livet med en tsjekkoslovakisk ulvehund, da de pleier å slite med separasjonsangst, trenger enormt med mosjon, og er mer eller mindre livredde for normale ting som biler, støy, andre mennesker og litt sånt.

En tsjekkoslovakisk ulvehund regnes ikke som farlig. Noen tenker kanskje at ulveinstinktet betyr at den skal være aggressiv mot mennesker, men det helt omvendte er faktisk tilfellet. De er nesten alltid livredde for mennesker, og har en stor trang til å gjemme seg eller stikke av om de blir usikre. Det skal veldig mye til før de viser aggressiv eller truende atferd.

Hvis du ønsker deg en blanding mellom ulv og hund bør du heller vurdere en saarloos wolfhond. Sistnevnte er helt lovlig, og har dessuten høyere andel ulvegener enn det tsjekkoslovakisk ulvehund har. Og nei, jeg har ingen anelse om hvorfor den ene rasen er ulovlig mens den andre er helt lovlig. Det gir ikke så mye mening for meg heller.

Les også: Disse hunderasene ligner mest på ulver.

De ulike forbudene er svært omstridte

Det er ingen tvil om at forbudet mot disse seks hunderasene er svært omdiskutert. Både Norsk Kennel Klub og en rekke andre hundeorganisasjoner mener at forbudet er helt meningsløst og basert på tilfeldigheter fremfor fakta.

Hvorfor er noen typer «kamphund» forbudt mens andre er lovlige?

Det kan virke veldig rart at en del raser som har vært avlet frem som kamphunder og slåsshunder er ulovlige, mens andre er helt lovlige. Det er ingen tilsynelatende logikk bak dette, og loven virker å være litt mer basert på tilfeldigheter enn noe annet.

Det er også verdt å merke seg at verken de ulovlige eller ulovlige kamphundene er avlet frem for å være aggressive mot mennesker. Det eneste unntaket er fila brasileiro som altså har en historie med å jakte på rømte slaver, men dette er selvsagt mange år siden.

Spørsmål og svar om ulovlige hunder i Norge

PS. denne artikkelen er også tilgjengelig på engelsk.