Det er helt vanlig at valper både biter på hender og alt mulig den kommer over, for dette er en del av valpens prosess med å utforske hvordan det er å være en hund. Det er veldig mange nye hundeeiere som føler seg plaget av valpebiting, så i denne artikkelen skal vi se nærmere på fenomenet med valper som biter.
Det er altså ikke noe galt om valpen biter og napper når den er ung, men etter hvert som den blir eldre skal den jo slutte med dette. Det er jo tross alt veldig vondt å bli bitt av de sylskarpe valpetennene, så de fleste av oss vil helst få stopp på bitingen med det samme.
Det er ikke alltid enkelt å trene bort valpebiting, og i en del tilfeller må man bare vente til valpen blir større, så gir deg seg av seg selv. Det er likevel noen gode triks man kan prøve for å begrense valpebitingen.
Slik får du stoppet valpebitingen
Det er ikke anbefalt å bli streng eller kjefte på valpen hvis den biter, da dette kan føre til at den blir redd eller usikker. Istedenfor bør du enkelt nok trekke deg vekk og gi den noe alternativt å bite på. Stopp all lek og moro hvis valpen biter, og gå heller og gjør noe annet. Hvis valpen roer seg ned og slutter å prøve å bite kan man fortsette leken igjen, men stopp med det samme om den prøver seg på biting eller napping.
For unge valper er det helt naturlig at de skal bite, og dette er en del av oppveksten deres. Så istedenfor å prøve å stoppe bitingen helt er det aller best om du prøver å avlede dem. Enten gi dem en leke de kan tygge og gnage på, eller bare trekk deg vekk. For selv om det er naturlig for valper å bite trenger de jo ikke å bite på hender og føtter.
Du kan enten gi hunden leker til å bite på, men hvis den tar helt av med bitingen kan man også prøve å legge bløtet fôr i en Kong eller lignende i fryseren. Da fryser den igjen og lar valpen bite og gnage på leken i lang tid i et forsøk på å prøve å få ut maten inni.
Hvis valpen er helt spinnvill kan man vurdere å prøve å holde den litt fast for å roe den ned. Valper kan noen ganger bli overtrøtte eller hyperaktive, og faller ofte raskt til ro hvis man prøver å roe ned tempoet ved å klappe dem rolig mens man snakker med lav stemme til dem.
Sørg for at hunden er mentalt aktivisering
Også valper trenger å bruke hodet sitt, og ved å drive med mental aktivisering av valpen kan man i stor grad begrense at den bruker energien sin på mindre produktive ting, som for eksempel biting. Det er ikke alle typer mental aktivisering som egner seg like godt for valper, men enkel lydighetstrening, miljøtrening, lek eller sporsøk er godt egnet.
Ikke trekk deg for raskt unna hvis valpen biter
Dersom valpen biter deg i hender eller på beina kan det være fristende å trekke dem raskt til seg, men du bør prøve å unngå dette når det lar seg gjøre. Raske bevegelser kan nemlig føre til at valpen ser på det som en morsom lek, og får lyst til å fortsette denne leken.
Man bør også unngå at valpen får oppmerksomhet når den biter, for dette kan få den til å bruke biting som en måte å få oppmerksomhet fra eierne sine på. Så da er det bare å heller trekke seg vekk og unngå å gi hunden den oppmerksomheten den er ute etter.
Valper skal ikke straffes for biting
Som nevnt ovenfor er det ikke anbefalt å straffe valper som biter. Dette er helt naturlig for dem, og om de blir straffet skjønner de ofte ikke hvorfor. Å være for streng med en ung valp kan i verste fall føre til at den blir usikker og skeptisk mot eierne.
Derfor biter og napper valpen
Som nevnt er det helt vanlig at valper skal bite og nappe på ting, og det er flere ulike grunner til at de gjør dette. Noen av grunnene til at valper biter er:
- De utforsker miljøet rundt seg, og bruker da smak og tyggemostand for å vurdere ting.
- Valpen klør i tennene. Når valpetennene skal felles kan det være svært kløete for valpen, og her kan de bite og gnage på ting for å lindre kløen. Det klør også mens de nye tennene vokser ut.
- Valpen kan bite for å invitere til lek eller få oppmerksomhet. Dette er slik de har kommunisert med søskenflokken sin, så det er naturlig at de fortsetter med dette i en periode.
- Valpen biter som en del av jaktinstinktet. Om man beveger hånden eller vrikker på beina på en måte som får hunden til å ville ha jaktlek kan det være at den ikke klarer å dy seg, og bare må lekebite.
Frem til valpen blir unghund er bitingen en normal del av hvordan valpen forholder seg til verden, men etter hvert som den blir eldre vil mesteparten av bitingen avta av seg selv.
Så lenge varer valpebitingen
Valpebitingen pleier å være på sitt verste når valpen er rundt 3 måneder gammel, og vil gradvis avta. Som regel er valpebitingen helt slutt ved 6 – 7 måneders alder etter de er helt ferdig med første tannfelling, men kan i noen tilfeller vare til de er rundt året gamle.
Om hunden har bikket et halvt år bør man altså begynne å se god fremgang i at den slutter med biting, så hvis den fortsatt biter som vanlig i 7 – 8 måneders alder bør man vurdere om det er andre årsaker til bitingen. Noen valper trenger litt trening og oppdragelse for å slutte med å bite, og i denne alderen er det greit å sett inn mer ressurser for å få full stopp på bitingen.
Feil: det å ikke være streng med hunden din.
Det er absolutt nødvendig å være konsekvent og streng med hunden din, dette for å oppdra hunden til å bli en hund som f.eks ikke biter mennesker og andre hunder, som igjen kan føre til ufrivillig avlivning.
Mye rare meninger der ute. Gudskjelov bestemmer jeg selv over min hund!
Hei, Ola.
Det er godt det er lov å velge hvordan man skal oppdra hunden sin ja.
Det er ikke noe problem å trene en hund til å ikke bite mennesker eller andre hunder uten å være streng og skremme den. Ved å trene hunden med positiv forsterker fremfor frykt vil man i de fleste tilfeller få en mer selvsikker hund som går godt overens med de fleste. Mange hunder som biter gjør det fordi de er usikre eller redde, noe en streng oppdragelse kan være med på å fremkalle eller forsterke.
Hundeoppdragelse med positiv forsterker og en tydelig, men mild lederstil er godt dokumentert til å gi trygge, stabile og oppdragene hunder. I «gamle dager» var det mer vanlig med oppdragelse hvor man var streng og prøvde å skremme hunden til å slutte med en viss oppførsel, men de fleste hundeeiere har gått over til en mer dyreetisk oppdragelse de siste tiårene. Men det er jo en del som fortsatt bruker gamle metoder basert på frykt og «alfahann-modellen» hvor man skal skremme hunden til å akseptere en underdanig rolle, spesielt blant litt godt voksne mennesker som fortsatt tviholder på metodene de lærte som unge.
For øvrig er jeg helt enig i at det er nødvendig å være konsekvent. Man må også være tydelig og sette kjente rammer for hunden. Det jeg er uenig i er om man skal være streng og prøve å skremme hunden.
Mvh Nicklas fra Dyreliv.no.