Kaniner er en av de vanligste småkjæledyrene vi har, og i Norge har vi langt tradisjon for å holde kaniner både for kos så vel som for mat. På Dyreliv.no er det jo kjæledyr som står i fokus, så all informasjonen fremover kommer til å handle om kaniner som kjæledyr og kosekamerater.
Til tross for hva mange tror er ikke kaniner gnagere, men tilhører heller en orden som heter haredyr. Det er veldig mange som holder kaniner, men dessverre er det nok dette dyret som også holdes mest feil. Det er nemlig veldig mange rare myter og tanker rundt kaninhold som ikke har noe hold i virkelig kaninhold.
Et par eksempler på farlige myter er ting som at kaniner kan løftes etter ørene, at de kan spise alt som er av matrester, at de kan leve hele livet sitt i et trangt bur, eller at de kan spise gnagerblanding.
I denne artikkelen skal vi komme nærmere innpå både mytene og hva man faktisk bør gjøre når man holder kaniner som kjæledyr. Kaniner er veldig fine kjæledyr som kan knytte sterke bånd til eieren sin, men de krever samtidig mye av eieren sin i form av oppmerksomhet, stell, kos og fôring.
Dette må du vite før du kjøper deg en kanin
Kaniner er dyr som lever lenge, og med riktig stell kan de fint leve et sted mellom 5 og 8 år. De lever altså lenge, og vil generelt sett ikke like å måtte bytte hjem mange ganger, så det er lurt å planlegge for at man skal ha dyrene lang tid fremover.
Man bør også ha minst to kaniner. De vil mistrives sterkt om de bor helt alene, og man må derfor ha grupper på minst to kaniner. Problemet er bare at det er litt krevende å få kaniner til å bo sammen, og man bør ideelt sett ha to kastrerte hunner eller to kastrerte hanner sammen.
Noen kaniner går heller ikke overens med hverandre, men om de introduseres for hverandre fra de er små av vil de trolig klare det fint.
Ellers er det viktig å være klar over at kaniner trenger å få daglig lufting utenfor buret, og man må regne med å bruke mye tid på å la de få løpe fritt i huset. Noen velger å ha dem utenfor buret hele dagen, og la dem gå fritt rundt i boligen. Med litt tilrettelegging er det faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro.
Les mer om å ha kaniner frittgående i huset her.
Les mer om ting du må vite før du kjøper deg en kanin her.
Kaninens språk, atferd og signaler
Kaniner er byttedyr, og har et helt annet kroppsspråk enn det vi er vandt til hos hunder og katter.
Språk og atferd som tyder på en glad kanin: En glad kanin som får kos vil gjerne ha en litt svak brumming, og en rolig tanngnissing. Denne tanngnissingen høres kanskje litt rar ut, men er nesten som kattens purring.
En frittgående kanin som er veldig glad kan løpe rundt i et høyt tempo, ta ville hopp og til og med noen utrolig krappe svinger. De ser kliss gærne ut, men dette er rett og slett
Språk og atferd som tyder på en redd kanin: Kaninen tramper gjerne på bakbeina for å lange en dunkelyd i bakken. Dette er gjerne kombinert med hvesing eller knurring hvis den føler seg truet, og høye hyl hvis den føler seg direkte dødsredd.
Atferd som tyder på at kaninen er trygg på deg: En kanin som er trygg på mennesket sitt kan slikke på deg, dytte borti deg med snuten sin forsiktig, eller til og med legge seg ned på siden eller nesten over på ryggen (dette er tegn på at den er veldig trygg).
Lær mer om kaninens språk, atferd og signaler her.
Fôring av kanin
Det er mange som tror at kaniner kan få spise alt som er av salater og grønnsaker, men det er faktisk helt feil. I virkeligheten er kaniner sarte dyr som trenger en helt spesiell diett med lavt innhold av næring. I praksis skal kaniner spise store menger høy, litt kaninpellets, og litt godbiter.
Myten om at kaniner skal spise så mye gulrøtter er nemlig kun en myte. I virkeligheten er gulrøtter proppfulle av sukker, og kaniner som spiser mye gulrøtter blir overvektige. De kan derimot fint få en liten terning med gulrot fra tid til annen.
Mye av det samme gjelder for salt. Kaniner kan spise litt salat, men om de får for mye vil de bli dårlige i magen av det. Det er nemlig veldig mye vann i salat, og da blir kaninene dårlige i magen, får løs avføring, og kan faktisk bli syke.
Mantraet som gjelder for fôring av kanin er en daglig dose med kaninpellets, så mye høy de måtte ønske, og litt grønnsaker med jevne mellomrom.
Gode kaninpellets er Oxbox Adult Rabbit og Science Selective Rabbit. Disse har alle næringsstoffene kaninen trenger, og bør gis ved siden av daglig høy.
Utstyr for kanin
Som med alle andre kjæledyr trenger man en del utstyr når man skal få seg en kanin. I motsetning til hva mange tror trenger man nok ganske mye utstyr, og som regel et mye større bur eller hegn enn hva mange tenker.
Lær mer om utstyr du trenger å skaffe når du skal kjøpe en kanin her. Listen er delt inn i ting du absolutt må ha, og ting som er kjekt å ha.
Buret / luftegården til kaniner
Kaniner trenger mer plass enn de får i slike gnagnerbur som selges i dyrebutikker! Faktisk er det anbefalt å ha et slikt bur som soveplass for kaninen, og hvis du har anledning til det, la kaninen være frittgående i hjemmet ditt ellers.
Mange tenker at en frittgående kanin blir mye søl og rot, men de lærer seg fort å bli renslige, og både tisser og bæsjer på en egen plass. Kaniner er derfor ikke noe mer møkkete enn katter eller hunder når de har blitt dotrent.
Les mer om dotrening av kanin her.
Det er selvsagt ikke alle som kan ha kaninen fritt i hjemmet sitt, men om du ikke kan det må du ha et stort bur hvor kaninene kan få stekke på beina, som gjerne er koblet til en stor luftegård. Om du kan gjøre om et helt soverom til kaninbur er dette det beste for dyret.
En annen mer plassbesparende løsning er å bygge et kaninbur i høyden. Hvis du for eksempel kan gjøre om et stort skap til et kaninbur blir det mye plass målt i totalt areal, uten at du må ofte et helt soverom til å være bur.
Husk også at alle kaniner som bor i bur må få være utenfor buret i minst et par timer hver dag. De er såpass nysgjerrige dyr at de har et sterkt behov for dette.
Stell av kaniner
Kaniner trenger daglig stell, og disse tingene må du regne med å gjøre hver dag:
- Bytte av vann i vannskål eller kolbe.
- Fôre dem med høy og kaninpellets.
- Sjekke allmenntilstanden for å se at de ikke er syke, slappe eller har sår.
- Tømme dokassen.
- Fjerne gammel mat.
Ellers er det en del ting som må gjøres enten ukentlig eller et par ganger i uken:
- Børste over pelsen for å unngå at det blir floker.
- Bytte bunnmateriale i buret.
- Gi litt frukt og grønt.
- Sjekke klørne.
- Sjekke tenner.
Klørne må klippes akkurat som hos hunder, men det trenger man ikke nødvendigvis å gjøre så veldig ofte. Det avhenger litt av underlag, om de får mulighet til å grave osv.
Bruk en vanlig klotang (denne fungerer godt) for å klippe klørne dersom de begynner å få lengde.
I noen tilfeller må også fortenna klippes, men det gjøres som regel hos veterinær. Men det er svært sjeldent at du må det dersom de får tilgang til pellets, mye høy og kvister de kan gnage på.
Kort oppsummert krever kaniner en del stell, og du som eier må se til dem hver eneste dag.
Sykdom hos kaniner
Kaniner som byttedyr er gode til å skjule når de har det vondt. De kan virke ganske friske og raske selv om de har både smerter og sykdommer, så det er viktig at du er godt kjent med dem. Noen typiske tegn på at de kan være syke er at de gjemmer seg, puster annerledes, skjærer tenner, går ned i vekt, har nedsatt appetitt eller sitter sammenkrøpet.
De vanligste sykdommene hos kanin er blant annet:
- Tannsykdommer. Ofte er skjeve tenner det største problemet, og kan komme av feil ernæring.
- Problemer med fordøyelsen. Her kan det være mye rart som skjer, inkludert forstoppelse, hårballer, trommesyke, diaré og mer. Vil veldig ofte skyldes feil ernæring.
- Problemer med luftveiene. Kaniner kan få pasteurella som er en slags forkjølelse for kanin, men som kan utvikle seg til lungebetennelse.
- Hudsykdommer. Blant annet kan kaniner få middinfeksjon i både pels og ører. Problemer med labber om kaniner lever med feil underlag er også vanlig.
- Problemer med urinveiene. Vanlige problemer er urinstein som følge av for mye vann.
- Problemer med nervesystemet. Kaniner kan få en infeksjon av encephalitozoon cuniculi som forårsaker nervøsitet og inkontinens.
- Problemer med kjønnsorganet. Livmorkreft er veldig vanlig dersom man har en usterilisert hunn. Må opereres vekk ved å fjerne livmoren, men det er stor dødelighet hvis kreften har spredd seg.
Alle disse sykdommene er ting man som kanineier bør være oppmerksom på, og følge med på. Om kaninen din ser ut til å være syk må den tas til dyrlege.
Håndtering av kaniner
Kaniner er nokså enkle å håndtere, spesielt når de har blitt ordentlig trygge på eierne sine. De godtar å bli løftet, og kan godt like å få kos og bli dillet litt med så lenge det er på deres premisser.
Temming av kanin
Når du får en kanin i hus kommer den til å være redd og usikker, og du må få den trygg på deg for å få den tam. Dette krever mye innsats, men når den først er tam vil den stole helt på deg, og du får deg en venn for livet.
Selve temmingen gjør du ved å la kaninen komme til deg på sine premisser. Bruk god tid på å lokke den til deg med litt ferske grønnsaker eller urter, og la den gravis komme nærmere.
Over tid vil den godta mer og mer at du er nær den, og over tid vil den godta klapping og kos.
Vær forberedt på å bruke mange timer på å få den trygg på deg. Dersom du går for fort frem vil den bli skremt, og da kan det være at du må starte forfra igjen.
Løfting av kanin
Kaniner liker ikke naturlig å bli løftet, så det blir aldri et kjæledyr som elsker å bli båret rundt. De kan derimot godta å godta det, men vær klar over at de trives veldig mye bedre om de får ha bakkekontakt når dere koser.
Man løfter kaniner ved å holde én hånd under rumpa / bakdelen for å større den opp, og bruke den andre som støtte. Du bør på en måte holde den slik at den sitter litt fast, da de fleste kaniner har en tendens til å prøve å hoppe ned når de blir løftet.
Kaniner har en tung bakkropp, og tåler ikke at bakdelen henger løst. Det er derfor veldig viktig at du har én hånd under den tyngste delen av kaninen til enhver tid.
Man må aldri finne på å løfte kaniner etter ørene! Dette er faktisk veldig vondt for kaninene, og kan føre til skader og sår.
Om å ha flere kaniner sammen
Kaniner er sosiale dyr, og bør i utgangspunktet alltid bo minst to stykker sammen. Ironisk nok er det ikke alltid så enkelt å få kaninene til å trives sammen, og det er litt ulike kombinasjoner som fungerer godt.
I naturen har nemlig kaninene fortsatt er sosial behov, men har mye mer plass enn de vanligvis får i fangenskap. Så om to kaniner som ikke kjenner hverandre godt blir satt i samme bur kan det bli en skikkelig maktkamp, eller du kan risikere at den ene kaninen rett og slett blir mobbet av den andre.
Det er derfor viktig å velge to kaniner som går godt sammen, får god tid til å bli kjent, og som kan være sammen i mange år.
Når man skal velge kjønnskombinasjon er to kastrerte hanner det enkleste. Hann og hunn hvor begge er kastrert fungerer også veldig godt, men siden hunnene er mest territorielle er det lurt å kjøpe en hann først, kastrere hann, så kjøpe en hunn, og kastrere henne.
Lær mer om å tilvenne kaniner til hverandre her.
Lær mer om sammensetning av kaniner i samme hegn her.
Litt om ulike kaninraser
Det finnes mange ulike kaninraser, og akkurat som med hunderaser og katteraser kommer kaninrasene med dyr i ulike størrelse, med spesiell pels, eller med unik atferd.
I Norge er det 62 godkjent kaninraser som kan brukes til utstilling. De minste, som dvergvedder veier under halvannen kg, mens de største, som belgisk kjempe, kan nå en vekt på nærmere 10 kg!
Til tross for at det er over 60 ulike kaninraser er det en håndfull raser som er de desidert mest populære kaninrasene, mens de andre 50 er nokså sjeldne.
Jeg ønsker å få til en oversikt med raseprofil for alle de ulike kaninrasene her på Dyreliv.no, men denne kommer til å ta tid å utarbeide.
Noen utvalgte kaninraser
Dvergvedder: Dvergvedder er Norges mest vanlige kaninrase, og det er av god grunn. Den har en hendig størrelse, kommer i mange ulike fargevarianter, er enkel å ha med å gjøre, og nokså enkel å temme. Det er jevnt over en veldig snill og grei kaninrase som egner seg godt som «familiekanin».
Belgisk kjempe: Belgisk kjempe er den største kaninrasen, og en nokså populær rase her i Norge. Den trenger store områder for å boltre seg, spiser sykt mye mat og blir stor, men er ellers som kaniner flest i oppførselen sin. De regnes som veldig rolige og enkle å temme, og er noe naturlig tryggere enn andre raser.
Løvehode: Løvehodekanin er en liten kaninrase som er kjent for den ekstra pelsen rundt halsen sin. Rasen er kjent for å være mer glad i kos og oppmerksomhet enn andre kaniner, og fungerer godt med barn. Den lange pelsen trenger en del stell, men ellers er de greie å ha med å gjøre.
Hermelin: Hermelin er den nest minste kaninrasen, og blir bare rundt 1 kg tunge i voksen alder. De er nokså enkle av seg, men trenger mye plass til å bevege seg til tross for den lille størrelsen. Hermelinkaniner er aktive og livlige kaniner.
Fransk vedder: Fransk vedder er nok en liten kaninrase som er vanlig å se i norske hjem, og som skiller seg godt ut på grunn av de lange og store ørene sine. Ofte kan disse være så lange at de subber ned i bakken når kaninen beveger seg. De er ganske enkle av seg, men krever en del stell og vedlikehold på grunn av ørene som må renses jevnlig.
Skal kaninen være ute?
Mange kaniner trives helt ypperlig utendørs, og dersom du har plass og mulighet er det mulig å lage et super kaninbur ute i hagen. De fleste velger å ha kaninene ute på sommerhalvåret, og inne på vinteren.
Uteplassen til kaninen kan være ganske lik som på den inne; ha en trygg base hvor de kan sove, spise og drikke, og en stor luftegård som de kan bruke som de vil.
Hvis kaninene har tilgang til luftegården uten tilsyn (noe som trolig er det beste for dem slik at de kan bruke dem så mye de vil) er det viktig at luftegården er sikret mot rovdyr. Ha et solid gjerde som hindrer både rev, rovfugler og andre dyr som ser på kaniner som et enkelt måltid.
Ellers bør luftegården ha litt ulike leker og aktiviteter slik at kaninene kan hoppe, leke og kose seg ute i luftegården.
Det er mulig å tilpasse kaniner til å være ute om vinteren, men det krever at du har et oppvarmet uthus som holder en temperatur på minst 6 -7 °C gjennom hele vinteren til alle døgnets tider.
Spørsmål og svar om kanin som kjæledyr
Nedenfor har vi samlet sammen en del ulike spørsmål som folk har om å holde kanin som kjæledyr, og svart på disse. Om du har flere spørsmål eller lurer på noe annet er det bare å bruke kommentarfeltet nedenfor, så får du svar raskt.
Kaniner er gode kjæledyr for barn, men det er ganske mye ansvar å eie en kanin, så barn skal ikke ha ansvaret for kaniner alene. Det må være foreldrene til barnet som passer på at kaniner har tilgang til ferskt vann og høy, og får riktig mengde med fôr hver dag.
De fleste barn er veldig flinke med kaniner, og kan ofte klare å temme dem godt selv. Kaniner som får mye oppmerksomhet av rolige og snille barn vil bli tamme og knytte bånd til barnet, så dette er egentlig et veldig fint kjæledyr for dere som ikke vil ha hund eller katt, men som vil at barnet skal knytte bånd til et dyr.
Kaniner er ikke spesielt dyre, og vanligvis må man regne med å betale et sted mellom 300 og 500 kroner for en kaninunge. Visse rasekaniner kan koste mer penger, men man må sjeldent ut med mer enn en tusenlapp for en kaninunge uansett rasen.
Man må alltid ha kaniner sammen med minst én annen kanin. De vil ikke trives om de holdes helt for seg selv uten andre kaniner de kan være sosiale med.
Marsvin og kaniner skal ikke bo i samme bur, men kan møtes utenfor buret hvis du er der og følger med. Grunnen til at de ikke skal bo sammen er at de ikke klarer å kommunisere, og når de skal være romkamerater kommer det garantert til å bli krangling før eller siden. Ofte ender det med at kaniner mobber eller plager marsvinet ved å smånappe på det, eller til og med sparke det. Les mer om hvorfor kaniner og marsvin ikke kan dele bur her.
Ingen kaniner skal løftes etter ørene! Dette er smertefullt for kaninen, og kan skade muskulaturen rundt ørene dens. Å løfte kaniner etter ørene er ikke god dyrevelferd.
Artikkelen inneholder reklame for Zoo.no. Hvis du kjøper produkter via lenkene på nettsiden vår får Dyreliv.no en provisjon på salget, men dette påvirker ikke prisen du som forbruker betaler for produktet.