Hold av katt som kjæledyr

Katter er det nest mest populære kjæledyret i Norge, og vi har nesten 800 000 katter her i landet. Kattehold kan være fantastisk givende, men krever også både tid, penger og oppmerksomhet fra deg som eier.

På kattesidene her på Dyreliv.no tar vi for oss kattehold fra A til Å, og har utdypende artikler om alt fra innkjøp når du skal få din første katt, artikler om en rekke ulike kattesykdommer, raseprofiler for alle de godkjente katterasene, og mye annet spennende lesestoff.

En katt
En katt. Foto publisert med tillatelse.

Fremtidig katteeier?

Før man får sin første katt er det mye man må tenke over. Katter skal ikke bare ha kos, mat og vann, men det er også andre ting man må sørge for at er på plass når man får sin første katt. De trenger ID-merking, vaksiner, noe å kvesse klør på, leker, og litt diverse annet. Og hvordan skal man egentlig gjøre det de første dagene med en ny katt i hus?

Siden det er så mye å tenke på når man skal få sin første kattunge har Dyreliv.no er egen, omfattende guide for nye kattungeeiere. Der lærer du alt fra hvordan du velge riktig rase, hva slags utstyr du trenger, hvordan du gjør det med de første dagene med ny kattunge i hus, og ikke minst hva du trenger å gjøre for å gi katten et godt hjem over tid.

Hverdagen med katt

Selv om det er enklere å tilfredsstille katter enn hunder, er det fortsatt en del hensyn man må ta i hverdagen som katteeier. Ikke bare trenger de tilgang til mat og fersk vann hver eneste dag, men de må også ha kos og oppmerksomhet, bli sjekket for skader og sykdommer, og må få mental aktivisering. Og dokassen må selvsagt tømmes jevnlig, både for din og kattens skyld.

Når det kommer til mental aktivisering av katter avhenger det stort av rasen. Noen rasekatter som er innekatter må få mye mental aktivisering for å trives, mens huskatter som løper fritt ute får i stor grad dekt disse behovene ved å jakte på mus eller gå på oppdagelsesferd.

Ellers må de fleste katter børstes fra til til annen. Mange katter klarer seg greit selv uten at man som eier må styre så all verdens med dem, men det avhenger fra katt til katt. Hvis man skal reise bort over flere dager må man ha noen til å passe katten sin, for de kan ikke være alene i mange dager.

Selkirk rex
Selkirk rex. Foto publisert med tillatelse.

Huskatt eller rasekatt?

Når det kommer til katter finnes det både blandingsraser, huskatter, godkjente rasekatter, og ikke-godkjente rasekatter.

En huskatt er rett og slett en katt uten noen form for papirer. Dette er de man typisk kommer over, og kan være i alle slags farger, mønster, og variere en del i størrelse og atferd. Disse har lang tradisjon for å selges billig eller gis bort gratis, men den kulturen er heldigvis på vei vekk.

Blandingskatter er et uformelt navn på katter som har stamforeldre som er ekte rasekatter, men som har blitt blandet ut. Man ser ofte blandinger med 50 / 50 % av to raser, eller raser som har blitt blandet ut over flere generasjoner. Disse har ikke stamtavle, og regnes ikke lenger som rasekatter.

Godkjente rasekatter er katter som har en godkjent stamtavle via Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR). Det er disse som forvalter kattestamtavler i Norge, og det er kun katter med godkjent stamtavle fra disse som er godkjente katter som kan stilles ut.

Ikke-godkjente katteraser er genetisk renrasede, men som mangler papirer fra NRR. Eksempelvis kan dette være enten raser som ikke godkjennes i det hele tatt (som scottish fold eller munchkin), eller kattunger fra foreldre som tjuvparret seg eller ikke ble avlet av en registrert oppdretter.

Munchkin
Selv en renraset munchkin med stamtavle regnes ikke som en godkjent rasekatt i Norge ettersom hele rasen er bannlyst av NRR. Foto publisert med tillatelse.

Oversikt over alle rasekatter

Det er til sammen 48 godkjente katteraser som alle er godkjente via FIFe og NRR. De er delt inn i 4 kategorier som da konkurrerer med andre raser fra samme kategori under utstillinger.

Nedenfor er en liste over alle de godkjente katterasene, samt deres bokstavkode på 3 bokstaver. Klikk deg inn på navnet til den rasen du ønsker å lære mer om for å få mer info om den.

PS. om du er usikker på hvor du skal starte kan du jo sjekke ut de 15 mest populære katterasene.

Kategori 1:

Perser
Perser. Foto publisert med tillatelse.

Kategori 2:

LaPerm
LaPerm. Foto: Bebopscrx / CC BY-SA 3.0.

Kategori 3:

  •  Bengal  – BEN
  •  Britisk korthår  – BSH
  •  Britisk langhår  – BLH
  •  Burmeser  – BUR
  •  Burmilla  – BML
  •  Chartreux  – CHA
  •  Cymric  – CYM
  •  Egyptisk mau  – MAU
  •  Europé  – EUR
  •  Korat  – KOR
  •  Kurilsk bobtail korthår  – KBS
  •  Kurilsk bobtail langhår  – KBL
  •  Manx  – MAN
  •  Ocicat  – OCI
  •  Selkirk rex langhår  – SRL
  •  Selkirkr rex korthår  – SRS
  •  Sokoke  – SOK
  •  Snowshoe  – SNO
  •  Singapura  – SIN
Britisk korthår
Britisk korthår. Foto publisert med tillatelse.

Kategori 4:

Devon rex
Devon rex. Foto: Anthony Ivanoff / publisert med tillatelse.

Sykdom hos katt

De fleste katter lever et langt liv, og blir rundt 15 – 16 år gamle, men det er likevel en del sykdommer som kan ramme katter. Noen sykdommer inntreffer helt tilfeldig hos katter, mens andre er genetisk arvet, noe som vil si at de får dem fra foreldrene sine. Dette betyr også at noen katteraser er betydelig sykere enn andre katteraser.

Det anbefales å ta katten sin inn til årlige helsesjekker. Da kan man få en veterinær til å sjekke tenner, hjerte, hud, øyne og andre områder som ofte er sykdomsutsatt, samtidig som man får gitt katten den årlige vaksinasjonen sin.

Om å la katten få komme utendørs

De fleste som har huskatter lar dem få leve som utekatter, og lar katten være både inne og ute akkurat som den selv måtte ønske. I motsetning til hva mange tror skal mange vente ganske lenge før en ny katt kan slippes ut, og kattunger bør ikke slippes ut før de er minst 8 til 10 måneder gamle. Deretter må man ta prosessen gradvis.

Les mer om å slippe kattunger løs for første gang her.

Sibirkatt
Sibirkatter trives godt utendørs. Foto publisert med tillatelse.

Selv om det først og fremst er en del huskatter som holdes som utekatter, er det også en rekke rasekatter som vil trives godt utendørs. Noen eksempler er norsk skogkatt, sibirkatt eller maine coon, som alle har tykk pels som gjør dem godt egnet til å være utekatter selv her i Norge.

Om kastrering av katt

Dersom du ikke har planer om å drive avl på katten din er det svært sterkt anbefalt å kastrere den. Dette bør gjøre før katten får lov til å være utendørs alene. I Norge har vi rett og slett altfor mange huskatter, og ved å la en ukastrert katt være utendørs er du med på å bidra til problemet med hjemløse katter.

Når man kastrerer katten blir de som regel roligere, mer kosete, og kan slippe sykdommer som rammer reproduksjonsorganet (som livmorkreft).

Skal man kjøpe en kattunge, eller adoptere en katt?

I Norge har vi altså overflod av katter, noe som skyldes en ukultur hvor mange rett og slett kaster ut katten når det ikke lenger passer dem å ha katt i livet sitt (typisk i ferier). Dette har ført til at det finnes hundrevis, om ikke tusenvis av katter som til enhver tid trenger et nytt hjem.

Hvis det passer for deg anbefaler vi deg å adoptere en voksen katt fra en av disse organisasjonene. De fleste byer har minst én katteomplasseringsorganisasjon hvor man kan komme på besøk, hilse på kattene, og kjøpe den katten man liker best.

Når man adopterer en katt på denne måten er man med på å redusere problemet med hjemløse katter, og får en super katt som er ferdig vaksinert, ID-chippet, og ikke minst kastrert. Da er det bare å kose seg som ny katteeier med den nye pelskledde vennen sin!

Spørsmål og svar om kattehold

Finnes det allergivennlige katter?

Det er ingen katter som er 100 % allergivennlige, selv ikke raser som sphynx som ikke har noe pels. Grunnen er at mange allergikere også reagerer på spytt og flass. Men det finnes noen raser som regnes som allergivennlige, som regnes som å ha mye større sjanse til å fungere for allergikere enn huskatter og andre raser. Les mer om allergivennlige katteraser her.

Er det vanskelig å dotrene katter?

Katter er naturlig renslige av seg, og vil stort sett være flinke til å bruke dokassen. Små kattunger vil derimot kunne bruke litt tid på å bli vandt til den. For de fleste går dotrening veldig fint, men noen katter bruker litt lenger tid på å forstå tegninga enn andre.