Raseprofil: Balineser

Balineser er en mellomstor katterase som er kjent for sin karakteristiske snakking, de typiske mørke flekkene på hodet, ørene, poter og halen, og den mellomlange, silkemyke pelsen.

Balineser stammer fra siameserkatter som fikk en naturlig mutasjon som ha den lang pels. I praksis betyr det at balineser egentlig bare er en slags langhåret utgave av siameser, og veldig mye av atferden og oppførselen er kliss lik.

Balineser raskt oppsummert

• En sosial katterase.
• Veldig aktiv og leken.
• Intelligent, og trenger mye aktivisering.
• Lager mye lyd.

Atferd og personlighet hos balineser

Balinesere er aktive og sosiale katter som liker å være med eierne sine. De er mer lekne enn de fleste andre katteraser, og trenger et hjem med mange leker.

Hvis du ikke klarer å gi balineseren din nok katteleker kan den finne på å lage egne. Gjerne av gardiner, sofaputer eller andre ting den helst ikke skal leke med. Så kjøp eller lag helst noen leker for mye fremfor for få.

Siden rasen er veldig intelligent kan de også få kattepuslespill og andre leker som er laget for å utfordre katten til å måtte bruke hodet sitt. Dette kan være veldig populært!

Det er også mulig å trene dem til å lære litt ulike triks og kommandoer ved å bruke positiv forsterker (gi dem godbit når de gjør noe riktig). Det er ikke uvanlig å se balinesere som kan en del ulike triks som å sitte, ligge, gi labb, hente en leke eller gjøre andre ting på kommando.

Les mer om mental aktivisering av katter her.

Balinesere er godt kjent for å være veldig høylytte, og kommuniserer med både eiere og andre katter ved ulike lyder. Noen synes det kan være litt vel mye prating og mjauing, mens andre synes dette bare er hyggelig. Men hvis katten står og mjauer trenger det ikke å bety at det er noe galt, men bare at katten prøver å kommunisere med deg eller vil ha oppmerksomhet.

Denne katterasen er svært aktiv, og det er mer vanlig å finne balineseren sin i full aktivitet med leker enn å se den daffe på sofaen. Den bør få bo i et hjem hvor man godtar at den er aktiv, leker og farter rundt i hjemmet sitt, fremfor at man forventer at katten skal ligge stille på fanget for å få kos. Den liker selvsagt å bli klappet innimellom, men er på ingen måte en kosekatt som kan ligge på fanget mens du ser på Netflix hele kvelden.

Balineseren liker derimot godt å sitte på skulderen til eieren sin, og kan gjerne sitte der som en papegøye mens du gjør andre ting. De oppsøker gjerne eierne sine for lek og oppmerksomhet, og kan bli litt klengete i noen tilfeller.

Ofte trives balineserne godt oppe i høyden, så hvis du vil unngå at den henger i gardinstanga bør du kjøpe et klatretårn eller tilrettelegge slik at den har en plass den kan ligge i høyden. Der kan de ligge og følge med på alt som skjer i hjemmet, og la ser underholde av å følge med.

Siden balinesere er sosiale katter vil de foretrekker å bo hos noen som kan være sammen med dem størstedelen av dagen. Rasen egner seg sånn sett bedre for hjemmeværende personer enn for personer som har en fulltidsstilling hvor de er vekk fra hjemmet i 8 timers tid hver dag.

Balinesere som ikke får nok sosial kontakt kan i verste fall utvikle separasjonsangst og destruktiv atferd. Det finnes mange katter som er mye bedre til å være hjemme alene hele dagen, men balinesere er ikke en av disse.

Man regner balineser for å være en katt som går fint overens med både andre katter, hunder og ikke minst barn. Alle disse kan kreve litt tilvenning, så det er generelt sett bedre å introdusere en kattunge til en barnefamilie enn å introdusere et barn til en etablert katt, selv om det også pleier å ordne seg til slutt.

Utseende og fysikken til balineser

Balineser ligner veldig på siameseren, men har en lang, silkemyk pels. De mangler helt underull, og tåler derfor kulde relativt dårlig. Noen mener også at dette er med på å gjøre det til en allergivennlig katterase, og mange allergikere har kunnet ha balineser uten å reagere på samme måte som de gjør med andre raser.

Kroppen er mellomstor, lang og slank, men også med kraftige bein. De er kapable hoppere, og er kjent for å kunne gjøre akrobatikk i lufta på en spektakulær måte.

Som oftest er pelsen til balineseren kremhvit med sorte eller mørke markeringer på nese, ører, poter og hale. Disse markeringene kan variere i både farge og intensitet, fra nesten usynlig til helt dominerende.

Stell av balineser

Balineser er en katterase som krever nokså lite stell, men det anbefales å gå over den med en kam omtrent én gang hver uke, eller hvis du ser at pelsen begynner å floke seg. På grunn av at den ikke har underull trenger den litt mer stell enn andre raser som ofte kan ta mesteparten av pelsstellet helt selv, så noe børsting må du regne med.

Det er også viktig å følge med på at balineseren din alltid er frisk og rask, og gi den årlige vaksiner og helsekontroller hos veterinæren. En veterinær kan ofte oppdage sykdommer som katten skjuler for eierne sine, for katter flest er kjempeflinke til å skule om det er noe som plager dem.

Fôring av balineser

Balinesere trenger fôr av høy kvalitet som inneholder alle vitaminene og næringsstoffene som katter trenger. De er kjent for å være ganske småspiste og kresne, så veldig mange får kun balineseren sin til å spise våtfôr.

Det er viktig at fôret er av høy kvalitet og inneholder nok taurin, da mangel på taurin kan fremkalle dialert kardiomyopati, en sykdom som er utbredt hos balinesere.

Les også: Slik velger du et godt fôrmerke til katten din.

Helseproblemer hos balineser

Balineser har noen ulike sykdommer man må følge med på. Mange av disse er arvelige, og ved å bruke en seriøs oppdretter som sjekker dyrene sine for sykdommer før de får kattunger er med på å redusere risikoen for de fleste sykdommer.

Balinesere kan få progressiv retinal atrofi (PRA), en øyesykdom hvor de allerede i ung alder kan få svakt syn før de til slutt blir helt blinde. Øyne kan også skjele, men dette er sjeldent problematisk.

Som mange andre katteraser har balineseren en risiko for å få hypertrofisk kardiomyopati (HCM), en lidelse hvor hjertet er forstørret. Dette kan føre til blodpropp, og redusere levealderen til katten. De kan også få en lignende sykdom som heter dialert kardiomyopati (DCM) hvor også hjertekammeret bli større, og har lignende symptomer som HCM.

Det er også noen balinesere som har fått leveramyloidose, en sykdom som over tid fører til leverskader eller i verste fall leversvikt, og uten noen god behandlingsform.

En sykdom som finnes hos balinesere, men som er sjeldent hos andre raser, er Lagrings-sykdommer, kjent som Lysosomal Storage Disease (LSD) på engelsk. Dette er en gruppe med sykdommer som ødelegger kroppens celler, og er dødelig. Som regel dør kattunger relativt kort tid etter fødsel hvis de har lidelsen, og når de er gamle nok til å være leveringsklare for nye eiere har de som regel dødd hvis de har lidelsen. Lagrings-sykdom er derfor først og fremst noe oppdrettere må håndtere, og ikke noe man som vanlig katteeier trenger å tenke mye over.

Balineser sin rasehistorie

Balineser oppstå som en rase ved en tilfeldighet etter at en kattunge fra et kull med renrasede siamesere plutselig fikk en langhåret kattunge. Denne oppstå som en helt tilfeldig mutasjon, og har gitt opphav til denne rasen. Dette skjedde allerede på tidlig 1900-tallet, og det er en del usikkerhet rundt akkurat hva som skjedde videre, men det vi vet er at rasen ble populær, og raskt ble en egen rase som ikke ble krysset inn med siameseren igjen.

I motsetning til hva navnet kan antyde har den ingenting med øya Bali i Indonesia å gjøre.

Spørsmål og svar om balineser