Burmilla er en korthåret katterase som stammer fra burmesere som ble krysset med persere som hadde chinchillafarget pels. Dette resulterte i disse burmillakattene med sin vakre chinchillapels og store øyne.
Personligheten til en burmilla er avslappet, og dette er en ganske snill og rolig katt som går overens med alle den bor sammen med – uansett om det er med barn, hunder eller andre katter. Den liker å leke, men er minst like glad i kos.
Burmilla raskt oppsummert
- En enkel katterase.
- Har karakteristisk store øyne.
- En sunn og frisk rase.
- Godtar barn og andre kjæledyr.
- Glad i kos og lek.
Atferd og personlighet hos burmilla
Burmilla er kjent for å være en kontaktsøkende og snill katt som liker å være i nærheten av eierne sine. De er sosiale mot alle de bor med, både hunder, andre katter og både store og små mennesker.
Det er ikke uvanlig at burmillaer er veldig lekne av seg, og mange mener at de oppfører seg kattungeaktig selv i voksen alder. Om du finner frem katteleker eller tar initiativ til lek vil den garantert bli med på moroa. Burmilla er en intelligent katterase, men den har ingen store krav til mental aktivisering.
Man regner burmilla for å være en enkel katt. Den krever ikke for mye av deg, er ikke spesielt innpåsliten, og klarer fint å kose seg i sitt eget selskap. Du må nok regne med daglig kos for at den skal være fornøyd, men det er ikke noen diltekatt som nekter å la deg være alene i rommet.
Rasen er kjent for å være en god klatrer, og trives ofte høyt oppe. Så gi den et solid klatrestativ eller tilrettelegg slik at den får muligheten til å komme seg opp i høyden når den ønsker det. Om du ikke gjør dette kan du risikere at den blir veldig fristet til å klatre i gardiner og på andre ting den ikke egentlig bør klatre i.
Burmillakatter pleier stort sett å gå godt overens med barn, selv om de gjerne stikker av om barna er litt for masete. Som de fleste andre katter er den mest glad i egne barn som den bor med til daglig, og litt mer reservert og skeptisk til fremmede barn den ikke kjenner.
Utseende og fysikken til burmilla
Burmilla er en middels stor katt som kan ha en vekt på alt mellom 3 og 6 kg i voksen alder. De har en muskuløs, men likevel elegant kropp. Det mest typiske med rasen er de karakteristiske øyne som ser for store ut for hodet, samt den typiske chinchillapelsen.
Pelsen finnes i tre lengder; kort, lang og bølgete (plysj). I Norge godkjennes kun den korthårede utgaven av burmilla, men i andre land er også den langhårede varianten godkjent til å stilles ut og avles på via nasjonale katteklubber.
Stell av burmilla
Det er nokså lite pelsstell med den korte pelsen til burmilla, men som med alle katteraser trenger den jevnlig oppfølging hos veterinær etter behov, og ikke minst årlige vaksiner. Det er normalt å ta med katter til veterinær hvert år for en generell helsesjekk, og eventuelt ved behov.
Om man har den ikke-godkjente langhårede varianten er det selvsagt litt mer pelsstell, og da bør man regne med å børste over katten omtrent én gang i uken, eller om det ser ut som om pelsen trenger litt stell. Det er likevel ikke all verdens med pelsstell.
Fôring av burmilla
Burmilla er ikke en rase som pleier å ha problemer med fôringen, så gi den et godt kosthold med kvalitetsfôr, så vil den i de fleste tilfeller ha en sunn og normal vekt. Det er noen som har hatt problemer med overvekt, spesielt på kastrerte hanner, men for de fleste er det ikke noe å tenke stort over. Gi den et godt kattefôr med riktig mengde næringsstoffer, så holder den seg nok helt fin.
Les også: Hvordan velge en god type kattemat.
Om den skulle ha problemer med å holde vekta må man vurdere å slanke katten, eller gå over til et fôr med lavere kaloriinnhold. I disse tilfellene anbefales det å kontakte veterinær for veiledning.
Helseproblemer hos burmilla
Det er ikke all verdens med kjente helseproblemer for burmillaen, men det er flere katter som har hatt polycystisk nyresykdom (PKD). Dette stammer fra perseren, og er en sykdom hvor det utvikler seg cyster på nyrene. Over tid fører det til at nyrene blir dårlige, og eventuelt til kronisk nyresvikt.
Burmilla sin rasehistorie
Burmilla ble skapt så sent som i 1981 ved at oppdrettere krysset en perser med chinchillapels sammen med en burmeserkatt. Navnet burmilla stammer fra denne blandingen ved at man kombinerer burmeser med chinchilla. Selve oppdrettet var ikke planlagt, men når man så hvor vakre kattene ble ønsket oppdretteren å fokusere videre på disse nye kattene.
Det er fortsatt mange raseklubber som nekter å godkjenne burmilla som en egen rase, men den er godkjent av NRR her i Norge.
PS. det er mange som ser ut til å tro at det faktisk er krysset inn dyret chinchilla i katten, men det er selvsagt ikke riktig. Chinchilladelen kommer av pelsfargen som heter chinchilla. Chinchillapels finnes hos katterasene perser, exotic og britisk korthår. Det riktige er altså at en perserkatt med chinchillapels ble brukt i avlen.
Spørsmål og svar om burmilla
Burmilla er en god familiekatt. Den vil gå overens med alle den bor sammen med.
Burmillakatter går stort sett veldig godt overens med andre katter den deler hjem med.
Burmilla regnes som en barnevennlig katterase, men holder seg litt vekk fra de aller ivrigste og mest aktive barna.
Prisen for en burmillakattunge er gjerne et sted rundt 15 000 kroner. Men det er ikke enkelt å få tak i en kattunge ettersom dette er en veldig sjelden rase med få oppdrettere.
Burmilla er en middels kosete rase. Den vil neppe ligge på fanget hele dagen lang, men trenger å kose med eierne sine daglig.
De aller fleste har burmillaer som innekatter.
Burmilla regnes ikke som en allergivennlig katterase.
Burmilla røyter litt, men ikke overdrevent mye. Så omtrent som man forventer fra pelslengden og størrelsen dens.
Burmilla kan være en god katt for dere som skal ha deres første katt. Den er ikke spesielt kravstor, gjør ikke for mye av seg, og har ingen spesielle utfordringer som gjør den krevende.
En voksen burmilla kan veie alt mellom 3 og 6 kg når den er voksen. Hannkatter veier typisk litt mer enn hunnkattene.
Burmilla er veldig sjelden her i Norge, og det er per dags dato ingen aktive oppdrettere av rasen. Den enkleste måten å få tak i den på er ved å importere den fra utlandet. Det er flere oppdrettere av rasen i land som Tyskland og England.