Felint immunsviktvirus (FIV) er et virus som hemmer immunforsvaret til katten. Det kan sammenlignes med HIV for mennesker, men FIV kan heldigvis ikke smitte til verken mennesker eller andre dyr som ikke er katter. Mange kaller FIV for «katte-HIV» eller «katteaids».
FIV er ikke dødelig i seg selv, men gjør at andre infeksjoner kan bli svært alvorlige eller til og med dødelige siden FIV svekker immunforsvaret. De fleste katter kan leve med FIV i mange år før de blir syke.
FIV er heldigvis ikke så vanlig i Norge, men det hender at katter får av denne smittsomme sykdommen. I denne artikkelen skal vi se nærmere på forebygging av FIV, hvordan sykdommen utarter seg, hvordan man behandler katter med FIV, og hvordan sykdommen smitter fra katt til katt.
Slik blir katter smittet med FIV
Felint immunsviktvirus smitter fra katt til katt via blod eller spytt. Den aller vanligste smitteveien er en katt slåss med en katt som allerede har sykdommen, og smitter den friske katten. Hannkatter er mer utsatt for viruset siden de oftere havner i slåsskamper, men hunnkatter kan også bli smittet. Dette skjer da som regel ved at hannkatten biter hunnkatten i nakkeskinnet under paring.
Siden kastrerte katter har høy terskel for å havne i slagsmål regnes kastrering av katten som et godt forebyggende tiltak mot FIV. Det samme gjelder for hunnkatter, da disse ikke har noen kjønnsdrift etter å ha blitt kastrert.
FIV er som sagt ganske sjeldent i Norge, så det er ikke noen stor risiko for at katten din kommer til å få FIV selv om den har vært i et slagsmål og fått seg noen bitt og skrap.
Det er også mulig at kattunger kan smittes av FIV fra moren deres via melk eller fostervannet. Begge disse tingene regnes som teoretisk mulige, men svært sjeldne i praksis, så det er ikke noe man trenger å bekymre seg stort over. Det er likevel frarådet å avle på FIV-positive hunnkatter.
Verken mennesker eller andre dyr kan smittes av FIV. Det er kun katter som kan få viruset.
Symptomer og sykdomsforløp med FIV hos katt
Det kan være veldig vanskelig å oppdage FIV hos katter. Når katten først får viruset vil det oppføre seg som et normalt infeksjonsvirus, og typiske symptomer er lett feber og en redusert allmenntilstand. Katten er rett og slett litt slapp i 3 – 7 dager før den plutselig kvikner til igjen.
På dette tidspunktet går viruset i dvale, og katten kan ved første øyekast virke frisk igjen. Herfra kan det gå så mye som 4 – 5 år før man merker noe til viruset igjen, men denne gangen vil man merke det tydeligere. Nå er symptomer i form av plager i munnhulen og luftveien, og katten vil få en redusert allmenntilstand. Den kan også få feber, forstørrede lymfeknuter, betennelse i tannkjøttet, miste appetitten, og potensielt få problemer med hud, øyne, urinblæren eller tarmen.
Som dyreeier vil sykdommen oppleves som at katten får tilbakevennende perioder hvor den blir syk. Mange tenker at katten er kronisk syk, allergisk eller har noe som plager den med jevne mellomrom. Sykdommen vil gradvis forverre seg, men det er ikke alltid enkelt å se forverring fra gang til gang. Over tid vil katten gradvis bli tynnere og tynnere, og kan i noen tilfeller utvikle nevrologiske problemer som å slite med bevegelser og finmotorikk.
Siden viruset også svekker immunforsvaret vil andre infeksjoner forverres sterkt, og dersom katten får andre bakterier eller virus kan den bli svært syk av dette selv om infeksjonen i utgangspunktet ikke er farlig.
FIV vil ikke kunne drepe katten i seg selv, men immunforsvaret vil gradvis svekkes, og på et punkt er det så dårlig at andre infeksjoner vil kunne drepe katten.
Undersøkelse for FIV hos dyrlege
Dersom man mistenker FIV kan man enkelt få svar på dette hos en dyrlege. Der tar man en liten blodprøve av katten for å se etter antistoffer av felint immunsviktvirus i blodet. Dette vil enten være positivt og fortelle at katten har FIV, eller negativt og tyde på at symptomene kommer av noe annet.
På bildet nedenfor ser man en hurtigtest som brukes for å påvise FIV og felint leukemivirus (FeLV) som viser positivt for FIV.
Undersøkelsen er som regel veldig god, men det kan være vanskelig å påvise viruset hvis man tar blodprøven veldig tidlig. Da har det ikke rukket å utvikle seg antistoffer i blodet ennå. Man regner med at prøven fungerer optimalt 60 dager etter infeksjonen.
Det samme gjelder om man tar prøven veldig sent i sykdomsforløpet; da kan immunforsvaret være så dårlig at katten ikke lenger produserer nok antistoffer til at det oppdages på prøven.
Behandling av FIV
Det finnes dessverre ingen behandling mot FIV, og det eneste man kan gjøre er å prøve å gi katten et så fint liv som mulig mens den ennå lever. Det er helt vanlig at katten kan leve helt symptomfritt i 5 – 6 års tid før den begynner å bli syk.
Det kan være mulig å gi katten symptomatisk behandling hvor dyrlegen gir en behandling for å lindre symptomene og problemene som oppstår som følge av viruset. Disse kan gi katten et bedre liv, men kan ikke gjøre den frisk fra selve viruset.
Dersom man har påvist FIV på katten er det anbefalt å ha jevnlige kontroller av katten for å oppdage eventuelle symptomer og problemer tidlig.
Når katten begynner å få tilbakevennende infeksjoner regelmessig kan man regne med at den har under ett år igjen.
Det er sterkt anbefalt å la katter som har påvist FIV bli innekatter. Dette er for å forhindre at de sprer viruset til andre katter, og ikke minst at katten ikke skal få nye skader fra slagsmål, da disse infeksjonene kan bli dramatiske for katter med FIV.