Om felint leukemivirus / katteleukemi (FeLV)

Katteleukemi er en smittsom sykdom som kommer av viruset felint leukemivirus (FeLV). Det er en plagsom sykdom som også angriper kroppens immunforsvar slik at katten blir mer alvorlig syk hvis den får andre infeksjoner, så det kan potensielt sett være en veldig farlig sykdom, selv om mange katter med viruset kan leve lenge uten plager.

Det typiske med katteleukemi er såkalt anemi, altså at katten har lav blodprosent. Ofte kan katten lide av anemi veldig jevnlig, og da være slapp, få feber eller generelt være i dårlig form. Samtidig vil viruset gi katten et redusert immunforsvar.

Om katten først før katteleukemi må den leve med sykdommen hele livet, men kan ofte leve et OK liv selv med sykdommen. Noen katter «vokser av seg» anemien, men ikke alle.

Sibirkatt
Sibirkatt. Foto publisert med tillatelse.

Slik smitter katteleukemi

Katteleukemi kan kun smitte fra katt til katt, og ikke indirekte via mennesker på samme måte som for eksempel kattepest kan. Viruset kan derimot smitte på en rekke måter mellom kattene; via urin, via avføring, om katten parer seg, i forbindelse med slåssing eller via spytt.

I noen tilfeller kan viruset smitte via vann- eller matskåler. Selve viruset finnes i alle kroppsvæsker i katten.

Smitte foregår derfor ofte hos utekatter som krangler eller er i kontakt med hverandre, eller for katter som ofte er med på utstilling eller andre steder hvor det er mange katter. Den vanligste smittekilden er slagsmål eller under paring.

For innekatter regnes risikoen for å få katteleukemi som lav. Generelt sett er viruset som forårsaker katteleukemi sjeldent i både Norge og resten av Europa, selv om det dukker opp fra tid til annen.

FeLV kan ikke smitte mennesker, hunder eller andre dyr, og smitter kun mellom katter.

Felint leukemivirus (FeLV) under mikroskop
Felint leukemivirus (FeLV) under mikroskop. Foto publisert med tillatelse.

Forebygging av katteleukemi

Det finnes flere tiltak man som katteeier kan gjennomføre for å forebygge at katten får FeLV. Først og fremst er det viktig å kastrere katten sin! Kastrerte katter har ikke kjønnsdrift, så i praksis betyr det at hannkattene ikke havner i slåsskamper, mens verken hann- eller hunnkattene parer seg. Disse tingene er en av de største årsakene til at katten smittes med viruset, så kastrering er et godt forebyggende tiltak mot felint leukemivirus.

Det er mulig å vaksinere katten mot katteleukemi, og i noen tilfeller anbefaler dyrlege at man gjør dette. Men denne vaksinen øker risikoen for noen typer kreft, så det er noe man må vurdere. Hvis du har en katt som du tror har økt risiko for katteleukemi kan det være lurt å vurdere det. For eksempel kan det gjelde hjem hvor én av kattene har påvist felint leukemivirus.

I mange land er FeLV-vaksine en del av kjernevaksinasjonen, men her i Norge er ikke en del av den vanlige vaksinepakken.

Ellers vil viruset som forårsaker katteleukemi være nokså dårlig til å overleve utenfor kroppen til katten. Så vanlig renhold av hjemmet og kattedoen, og ikke minst hyppige bytter og vask av vann- og drikkeskåler er som oftest nok til å fjerner viruset fra miljøet.

Tre ragdoll-katter
Tre ragdoll-katter. Foto: Eric Semling / CC BY 2.0.

Symptomer og sykdomsforløp hos katteleukemi

Det er ikke så enkelt å forklare symptomene til felint leukemivirus, for viruset i seg selv kan ha diffuse eller varierende symptomer. Det sikreste tegner er lav blodprosent (anemi) og forstørrede lymfeknuter, men dette er noe man først og fremst oppdager på kontroll hos dyrlegen.

En av de største problemene med FeLV er at den svekker immunforsvaret til katten. Dette vil gi utslag på katten i form av at den blir dårligere av andre sykdommer, sliter med å helbrede sår like raskt som normalt, og i noen tilfeller blir alvorlig syk av milde sykdommer og infeksjoner.

Andre symptomer på FeLV kan være ting som:

  • Redusert apetitt.
  • Forverring av pelskvaliteten.
  • Feber.
  • Bleke / hvite slimhinner.
  • Betennelse i tannkjøtt.
  • Dehydrering.
  • Slapphet.
  • Vekttap.
  • Betennelse i munnen.
  • Nevrologiske problemer som anfall eller dårlig finmotorikk.
  • Problemer med øyne. Ofte rødhet.
  • Diaré.
  • Dødfødsler.
  • Hudinfeksjoner.

Det kan for øvrig ta alt mellom noen uker og flere år fra katten får viruset til den får symptomer. Man vil se at symptomene på listen ovenfor blir gradvis verre over tid, og at det kan komme nye symptomer over tid.

Noen katter kan ha viruset i kroppen sin hele livet uten symptomer, mens andre kan få anemi som kommer og går, og så blir plutselig katten frisk igjen av seg selv. Så katter reagerer ganske ulikt på viruset.

Bengalkatt
Bengalkatt. Foto publisert med tillatelse.

Sykdomsforløp hos katter med felint leukemivirus

Når katten får felint leukemivirus vil den ikke blir spesielt påvirket til å begynne med. Viruset vil kunne ligge sovende i mange uker, måneder eller til og med år før det angriper kroppen. Hos noen katter kan man også oppleve at viruset er sovende gjennom hele livet til katten, og aldri går inn i en aktiv fase.

Hvis viruset blir aktivt vil det først og fremst infisere lymfevevet i katten. Derfra sprer det seg til hele kroppen, og angriper spesielt immuncellene og beinmargen.

Når viruset har angrepet disse delene vil katten få redusert immunforsvar, og på dette tidspunktet begynne å få symptomer og være dårligere rustet til å stoppe andre infeksjoner og sykdommer.

Katten dør ikke av felint leukemivirus direkte, men når den er sterkt påvirket av viruset er det stor risiko for at den kan dø av andre infeksjoner, da immunforsvaret dens er svært dårlig. Da kan sykdommer som immunforsvaret ellers klarer å holde i sjakk dukke opp, og det er risiko for at katten plutselig får urinveisinfeksjon, diabetes, problemer med stoffskifte, nyresykdommer, tannkjøttbetennelse eller kreft. Dette er typiske sykdommer som katten hele tiden må kjempe imot, men med et friskt immunforsvar merker verken katten eller katteeieren noe til disse underliggende sykdommene.

Viruset kan også angripe kroppen direkte ved å gi katten beinmargkreft, undertrykke beinmargen eller påvirke nervesystemet.

Med andre ord; FeLV kan føre til veldig mange ulike problemer for katten, og det er nesten umulig å forutse hvordan sykdomsforløpet til katten blir. Det kan minne veldig om hvordan HIV påvirker mennesker.

Undersøkelse av FeLV hos veterinæren

Det er ganske enkelt å finne ut om katten har felint leukemivirus hos dyrlegen, og dette gjør man ved å ta en liten blodprøve av katten. Denne blodprøven skal så blandes ut med en løsning før den dryppes på en hurtigtest. Da får man svaret med det samme. Noen veterinærer sender også prøvene til et laboratorium for undersøkelse, og da tar det litt lenger tid å få svar på testen.

Ofte kan man ikke påvise viruset før det har gått minst 30 dager fra katten fikk viruset. Dette er fordi testen leter etter antistoffer, og det tar litt tid før kattens immunforsvar har produsert nok antistoffer til at de kan oppdages med en hurtigtest.

Under kan du se et bilde av en hurtigtest som er laget for å sjekke etter både felint leukemivirus og felint immunsviktvirus (FIV) i samme test.

Hurtigtest for FIV og FeLV
Hurtigtest for felint immunsviktvirus (FIV) som er positiv, og felint leukemivirus (FeLV) som er negativ. Foto: Kalumet / CC BY-SA 3.0.

Behandling og prognose ved felint leukemivirus

Det er ingen behandling som kan kurere felint leukemivirus, og katter som først får viruset vil ha det i kroppen frem til den dagen de dør. Det finnes derimot noen nyttige tiltak man kan gjøre for å bedre livet til infiserte katter.

Først og fremst bør man ta med katten til rutinemessige helsesjekker hvor dyrlegen kan vurdere om viruset går inn i en aktiv fase, og eventuelt hvilke deler av katten som blir påvirket. Deretter kan man drive symptomatisk behandling så raskt som mulig. Samtidig må man sørge for at katten alltid får vaksinene den skal, da dette hindrer risikoen for at den utvikler andre infeksjoner som immunforsvaret kan slite med å håndtere.

Katter med påvist FeLV bør få kosttilskudd som styrker immunforsvaret. Noen dyrleger anbefaler tilskuddet Aptus FeliLysin, og jeg råder til å kontakte dyrlege for veiledning før du går i gang med egenbehandling med kosttilskudd. Ellers er det svært viktig at katten får et fôr av høy kvalitet om den har fått påvist viruset.

Infiserte katter bør ha egne mat- og drikkeskåler, og aller helst også egen kattedo. De bør holdes som rene innekatter som ikke får være utendørs med mindre de går i bånd.

Prognosene for katter med FeLV er nokså gode. En katt som får et sovende virus har en forventet levealder på 6,3 år etter den fikk viruset, mens etter at viruset er aktivt har den en forventet levealder på 2,4 år fra smitten. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men i katteår er det jo en god del. Med riktig behandling og oppfølging kan katter med FeLV leve et langt og fint liv uten smerter.

Legg igjen en kommentar