Maine coon er verdens største katterase, og en veldig populær katt. Den er ikke bare stor, men også veldig snill, går godt overens med barn og hunder, og kan fint trives som en utekatt når den er voksen.
Man regner maine coon for å være en av de mest populære rasene i hele verden, og det er virkelig ikke så rart. Her i Norge blir den også stadig vanligere å se, både på utstilling og i nabolag.
Main coon raskt oppsummert
- Verdens største katterase.
- Rolig og vennlig temperament.
- Går godt overens med andre dyr som hunder.
- Sosial, men ikke den mest kosete rasen.
- Ganske stille av seg, men kan kommunisere med eier.
- God musejeger.
- Trenger litt pelsstell.
Atferd og personlighet hos maine coon
Maine coon er kjent for å være en snill og godlynnet rasekatt som har visse trekk som minner mer om hunder enn katter. Den er stille og rolig i hjemmet, og er sosial uten å være masete.
En maine coon liker gjerne å være i nærheten av der det skjer, men kan godt sitte et stykke unna for å følge med istedenfor å være tett oppe på situasjonen.
Noen maine cooner er veldig kosete, men det er forskjell fra katt til katt. Noen godtar litt kos, mens andre helst ikke vil sitte og koste for lenge. De er likevel sosiale og trenger selskap.
Maine coons går godt overens med både barn, andre katter og hunder. De har en unik stemme, og lager mange flere lyder enn bare mjauing. Eiere lærer ofte raskt hva katten prøver å kommunisere med de ulike lydene sine.
I motsetning til mange andre katteraser er maine coon en ypperlig svømmer, og en av veldig få katteraser som faktisk liker å ta seg et bad. Ofte ser man dem leke i vanndammer, eller til og med svømme. De har utviklet delvis svømmehud mellom tærne på potene sine, og er svært gode svømmere.
Siden den er så glad i vann er også vannskålene i en konstant fare. Det er veldig mange maine coon-katter som elsker å velte vannskålene sine for å lage en egen, liten vannpytt innendørs. Så ha gjerne et vanntett underlag under vannskåla for å unngå det store sølet.
Det er vanlig å ha maine coon utendørs, så det er ikke en utelukkende innekatt som mange av de andre katterasene. De er dyktige musejegere, og kan gjøre en god jobb med å kvitte seg med mus, rotter og andre gnagere på en gård. Den fanger ofte mus som den tar med til eieren sin for å vise frem.
Ellers regnes maine coon som en veldig smart katterase, og er kjent for å kunne lære triks i større grad enn vanlige katter. Det skal gå relativt enkelt å trene inn innkalling ved å rope på den. Det kan derfor vært lurt å ha litt diverse leker den kan holde seg opptatt med.
De liker ofte å holde seg litt oppe i høyden for å ha god oversikt over rommet eller stedet, så ikke forvent å kunne ha ting stående i fred på hyllene.
Utseende og fysikken til maine coon
Det første man merker med maine coon er hvor stor den er. Dette er nemlig verdens største katterase, med hanner som kan veie hele 6 til 8 kg, mens hunnene kan veie et sted mellom 4 og 6 kg. Lengden på bli hele 1,2 meter, hvor omtrent 60 cm er kropp, mens de andre 60 centimeterne er den duskete halen.
Maine coon er kjent for å bruke veldig lang tid på å utvikle seg, og en katt er ikke nødvendigvis fullvoksen før den er 3 – 4 år gammel.
I tillegg til den store størrelsen har de også lang silkepels som får dem til å virke ennå større enn de faktisk er. Kroppen skal være muskuløs og rektangulær. På toppen av ørene har de karakteristiske dusker som kan minne om gaupa sine.
Pelsen hos en voksen maine coon skal være ca. 5 centimeter lang, blank og silkemyk. Under pelsen er det underpels med vannavisende dekkhår, noe som gjør den motstandsdyktig mot regn og vann.
Den vanligste pelsfargen på maine coon er brutabby, men den kommer også i en hel haug andre farger og mønstre som sort, andre tabbyfarger, rød og hvit, tricolor og mer.
Stell av maine coon
Det er ikke all verdens med stell av maine coon utover det som krever av alle katter, men det er noe pelsstell.
Den lange pelsen til en maine coon bør børstes jevnlig for å unngå at den floker seg, selv om det er relativt sjeldent. Bruk en kam for å børste ut eventuelle floker samtidig som du fjerner død underpels.
Å børste katten 1 til 2 ganger i uken anbefales. Den har røyteperioder hvor den bytter store deler av pelsen, og da er det lurt å børste den litt oftere, med mindre du vil ha pels overalt hvor den oppholder seg.
Det anbefales å trene katten til å bli børstet fra den er kattunge av, da noen maine cooner ikke liker børsten til å begynne med. Men de må børstes ganske jevnlig, så du må bare jobbe mye med det hvis den ikke vil.
Man må også bade maine coonen fra tid til annen, men det er ingen fasit på hvor ofte. Hvis pelsen ser skitten eller matt ut kan det være på tide med et kattebad.
Ellers trenger maine coon en årlig helsesjekk hos veterinær for å sjekke at alt står bra til, samtidig som man gir den alle vaksinene den trenger.
Helseproblemer hos maine coon
Det er noen helseproblemer hos maine coon som det er viktig at eier er klar over.
Rasen kan blant annet få hofteleddsdysplasi (HD), en genetisk arvelig sykdom som fører til at katten kan begynne å halte med beina det gjelder.
Ellers kan maine coon få hypertrofisk kardiomyopati (HCM). Dette er en sykdom som er utbredt hos alle katteraser, men som ramme hele 30 % av maine connene. Denne sykdommen er arvelig, og kan i verste fall føre til blodpropp.
Noen ytterst få maine cooner får også spinal muskelatrofi (SMA) som vekker muskulaturen i ryggen og bakbeina. Dette fører så til muskelsvinn. Rundt 1 % av alle maine coons får SMA.
En siste ting man skal være litt obs på er såkalt polydaktyli, som er et vanskelig ord for at si at katten kan ha 6 eller 7 tær på én pote. Dette er ikke direkte skadelig, men noe man må være obs på.
Maine coon sin rasehistorie
Maine coon kommer kanskje ikke så overraskende fra delstaten Maine i USA, og er trolig den eldste amerikanske rasen. Det er litt usikkert nøyaktig når den ble utviklet, men man antar at den stammer fra 1800-tallet, og har opphav fra de langhårede, europeiske katterasene.
Det er mange myter om hvordan maine coon ble til. Noen av de mest populære teoriene / mytene er:
- At katter ble krysset med vaskebjørner. Dette er bare tull, men en kul historie.
- At kattene stammer fra Marie Antoinettes private katter som ble sendt til Amerika etter den franske revolusjonen. Det er ingen ting som tyder på at dette er sant.
- At maine coon stammer fra katter som ble krysset med rødgaupe (lynx rufus). Dette er ikke riktig, da de ikke deler gener.
- At maine coon ble innført til Amerika allerede i viktingtiden. Dette regnes som usannsynlig.
Sannsynligvis ble de fraktet til Amerika av sjøfarere på et eller annet tidspunkt, men vi vet ikke helt når. Disse kattene var av en europeisk langhåret rase, da gentester har vist felles beslektning med disse.
Litt om å kjøpe en maine coon
Maine coon er blant de mest populære rasekattene i Norge, og dette har både fordeler og ulemper. En ting som er verdt å nevne her er at dette har ført til en økt pris, som også har ført til en økt grad av mindre seriøse oppdrettere.
Når man skal kjøpe en maine coon eller en annen rasekatt må man være litt undersøkende som kjøper. Det er dessverre en del som driver uetisk avl for å få så mye profitt som mulig. Sørg alltid for å sjekke at oppdretter er registrert via Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), at avlsdyrene (foreldrene) er godkjente som avlskatter, og at kattungen har stamtavle og helseattest.
Spørsmål og svar om maine coon
Maine coon fungerer både som inne- og utekatt.
Maine coon er ferdig utvokst når de er mellom 3 og 4 år.
En fullvoksen maine coon kan bli hele 1,2 meter lange medregnet halen, og veie så mye som 8 kg.
Prisen for en Maine coon-kattunge ligger gjerne et sted mellom 12 og 16 000 kroner for en unge med stamtavle.
Maine coon lever omtrent like lenge som katter flest, og 13 – 15 år er aller mest vanlig.
Maine coon er en rase som modnes tregt, og det tar derfor lang tid før den utvikler god nok stedssans til å kunne være ute alene. Man må derfor vente til katten er rundt 12 måneder før man kan tilvenne den til å bli en utekatt. Les mer om å slippe ut katten for første gang her.
Maine coon går stort sett veldig godt overens med barn, både store og små.
En del maine coon-katter har lav produksjon av FEL D1-proteinet som er én av to ulike allergifremkallende proteiner. Det betyr at maine coon fungerer for noen allergikere, men ikke alle. Les mer om allergivennlige katteraser ved å klikke her.
Maine coon ryter en del.
Hvorfor kan en Maine Coon oppdretter forlange at kattene de selger blir kastrert? Er dette en lov eller er det rett og slett redsel for konkurranse, altså penger betyr mest!
Hei, Ann-Christin.
Dette er dessverre helt vanlig hos oppdrettere av rasekatt, og ikke noe som er unikt til maine coon.
Det bunner som regel ut i økonomiske motiv ja, selv om mange av oppdretterne har mange kreative forklaringer på hvorfor de må nødt til å inkludere dette i kontrakten. Ofte begrunner de det med dyrevelferd, noe som er litt ironisk siden oppdretterne jo selv ikke kastrerer egne dyr.
Jeg vet at veldig mange som skal begynne med katteoppdrett må reise til Sverige for å kjøpe katter uten avlsbegrensninger, så det er ikke lett å komme i gang.
Om det er lov eller ikke tør jeg ikke å svare på. Jeg vil tro at en slik kontrakt ikke holder vann i en rettssak, men enn så lenge er det ingen oppdrettere som har tatt kjøpere til retten for å bryte en slik kontrakt, så svaret er at ingen vet helt ennå. Men jeg håper virkelig at det blir en rettssak i fremtiden som kan være med på å gi presedens for hva som er OK for en oppdretter å inkludere i kontrakten.
Mvh Nicklas fra Dyreliv.no.
Hei Nicklas
Tusen takk for bekreftende svar, for innlegget mitt på FB ble fjernet nesten før jeg la det ut. Jeg synes dette er spekulativt og ikke riktig. Men føler nå at dette gjelder de fleste oppdretter av så si alle raser på både hund og da spesielt Maine Coon. Igjen takker for svaret.
Jeg vil tro at grunnen til at katten skal kastreres er pga. userisøse aktører som selger MaineCoon over en lav sko. MaineCoon som er ukastrerte er ofte ett ettertraktet objekt for personer som vil driver useriøst.
Svaret er mye enklere enn noe av det som er skissert her, og det girt også fullstendig mening. Seriøse oppdrettere bør være opptatt av at man har en ren rase med stamtavle. Dersom Maine Coon katter går ute, så har man ikke kontroll på hvilke katter den møter på der ute, og parrer seg med når tiden er inne for dette. Katter har jo løpetid på samme måter som hunder. Da VIL de ut og føre slekten videre. På hunnkatter kan man jo gi prevensjon, men denne er ikke 100% garantert, litt på samme måte som for mennesker. Hannkatter er det vanskeligere å gi effektiv prevensjon annet enn å enten «kappe strengen» slik at de blir infertile, men fortsatt oppfører seg som en hankatt som er fertil. Det vil si full av hormoner som betyr markering med feromoner og markering med urin overalt ute, og til en viss grad inne. De fleste vil nok ikke ha dette, det lukter ikke akkurat parfyme, men stramt av MANN. Eller man kan kastrere hankatten, og dermed få et dyr som er mere av en kosekatt enn et virilt «MANNEDYR» som må ut og parre seg. Det er litt som for mennesker, bortsett fra at mennesker er slik hele tiden.
Denne kjønnsdriften vil medføre at man vil få en utvanning av rasen med halve, kvarte, åttendeler, sekstendeler osv. Maine Coons i nabolaget der man bor. Dette vil jo til en viss grad ødelegge markedet for en oppdretter, spesielt hvis det er halve Maine Coons som igjen vanner ut rasen videre og videre. Da vil rasen etterhvert forsvinne, og verdien av et dyr som rasekatt reduseres også. Jeg har ikke noen problemer med å forstå denne argumentasjonen fra rasekattklubben og oppdretterne.
Jeg er selv eier av en flott Maine Coon hannkatt. Hannkatter som ikke er kastrert vil oppsøke trøbbel i sin løpetid, og det betyr slåsskamper, lange perioder hjemmefra der de bor ute under mindre trygge forhold, kan bli utsatt for mennesker med uredelige hensikter, eller rett og slett bli påkjørt når de krysser veien fordi kjønnsdriften skygger for overlevelsesinstinktet. Er hannkatter kastrerte, så forsvinne kjønnsdriften, og dermed slåsstrangen/revirkampen også. Dette reduserer skader dyret pådrar seg ute i slåsskamp til nær null, og dermed også infeksjoner eller direkte skader de kan få i en slåsskamp. 10-15 kilo katt i en slåsskamp med de kreftene de har kan gå hardt for seg, og føre til at katten kan få skader den rett og slett kan dø av. Eller infeksjoner med dødelig utgang. Kastrerer man katten, så vil den søke å holde seg nært hjemmet sitt, den vil ikke oppsøke andre katter for å kjempe om revir, men heller gå hjem for å dra seg på sofaen. Så det er nok dette med å unngå disse utfordringene i et katte-eierskap oppdrettere refererer til dyrevelferd. Sine egne katter blir annerledes, og de er heller ikke utekatter, men lever i et kontrollert miljø (innhegning ute, eller så er de inne) hele tiden slik at de ikke utsettes for disse utfordringene.