Nedenfor er Mattilsynet sin uttalse fra da Dyreliv.no kontaktet dem for å få en avklaring rundt regelverket for hold av hybridkatter. Teksten er skrevet av Mattilsynet sin seniorrådgiver og veterinær Hege Sunne Jensen.
Med begrepet «hybridkatter» forstår vi ulike blandinger av arten tamkatt (huskatt, Felis catus) og andre kattearter, som europeisk villkatt (Felis silvestris), bushkatt (Felis lybica), serval (Leptailurus serval).
Import og hold av hybridkatter som selskapsdyr er regulert i følgende lover og forskrifter:
- dyrevelferdsloven § 3, § 22, § 23 og § 24
- forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr
- matloven § 19 om dyrehelse
- dyrehelseforskriften
- dyreimportforskriften
- forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften)
- naturmangfoldloven
- viltloven
- forskrift om fremmede organismer
- forskrift om innførsel, utførsel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og flora (CITES-forskriften)
Etter dyrevelferdsregelverket kan hybridkatter ikke importeres og holdes hvis det strider mot forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr. Formålet med denne forskriften, som forvaltes av Mattilsynet, er å bidra til god velferd for eksotiske dyr som ikke er egnet til å holdes i fangenskap.
Forskriftens § 2 sier at det er forbudt å innføre, omsette og holde eksotiske pattedyr, reptiler og amfibier. Eksotiske dyr er dyrearter som ikke lever vilt i Norge, og som ikke er tradisjonelle produksjonsdyr, sportsdyr eller familiedyr i Norge.
Spørsmålet er om hybridkatter er «eksotiske dyr» eller «tradisjonelle familiedyr» etter § 2.
Tamkatt (Felis catus) er et tradisjonelt familiedyr eller selskapsdyr i Norge. Andre kattedyr (unntatt gaupe, som lever vilt i Norge) regnes i utgangspunktet som eksotiske og er dermed omfattet av det nevnte forbudet mot innførsel, omsetning og hold.
Små kattearter, som tamkatt, europeisk villkatt, bushkatt og serval, kan formere seg med hverandre. Vi utelukker ikke at slike hybrider kan regnes som tamkatter og tradisjonelle selskapsdyr, men det avhenger av blandingen og hybridenes evne til å tilpasse seg og bli holdt som selskapsdyr etter norske regler.
Når det gjelder blandingsforholdet mellom tamkatt og villkatt, regner Mattilsynet som et utgangspunkt kattehybrider fra første generasjon (F1) til og med fjerde generasjon (F4) som «eksotiske dyr» omfattet av forbudet mot innførsel, omsetning og hold.
Dette samsvarer med CITES-forskriften, som Miljødirektoratet forvalter, der kravet om CITES-dokumenter for hybrider frafalles etter fjerde generasjon (F4). Videre er vi kjent med at det følger av forskrift om fremmede organismer at katter ikke regnes som domestisert dersom de er krysninger med ikke-domestiserte individer av familien Felidae.
Hvor mange generasjoner som har gått vil imidlertid ikke alene være avgjørende for om Mattilsynet regner hybridene som «tradisjonelle familiedyr», fordi tilpasningen til hold vil variere basert på flere faktorer, herunder hvilke raser som blandes, hvor de kommer fra og fra individ til individ.
Ifølge dyrevelferdsloven § 22 skal dyr «bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte». For å regnes som «tradisjonelle familiedyr» etter forskriften om eksotiske dyr, må også kattehybrider fra generasjon F5 og videre ha egenskaper som gjør dem egnet til vanlig, norsk kattehold. Dersom hybridkattene ikke oppfører seg som domestiserte selskapsdyr og må holdes i bur eller sikres på annen måte for å unngå at de angriper mennesker eller andre dyr, kan de ikke likestilles med ikke-hybride tamkatter. Hybrider som oppfører seg som villkatter, regnes altså som eksotiske dyr selv om de er av generasjon F5 eller mer. Dette gjelder inntil de ville egenskapene er vannet ut og de alminnelige egenskapene til tamkatter dominerer.
Dersom kattene er lovlige å holde for privatpersoner, skal regelverket som gjelder for dette følges. Mer om det finner du her: https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/katt/veiledning-om-hold-av-katt.