Det var ulovlig med hold av reptiler som kjæledyr i Norge i over 40 år, men i 2017 ble forbudet opphevet. Nå er det byttet ut med en positivliste som inneholder 19 ulike reptilarter man har lov til å holde i fangenskap.
Å holde reptiler som kjæledyr er litt annerledes fra andre dyr, og selv om de kan bli relativt store bør man se på reptiler mer som fisk i et akvarium enn en gnager som man skal håndtere. Reptiler liker nemlig i utgangspunktet ikke å bli håndtert, og underholdningsverdien i reptilhold ligger mer i å se på dem i terrariet sitt enn å ta dem med ut for å klappe dem.
En del reptiler tåler å bli håndtert, men noen arter eller individer vil føle seg svært utrygge når de tas ut av terrariet. Så tenk mer på reptilhold som å ha akvariefisk, så kan du heller legge mer innsats i selve terrariet enn på temming av reptilet.
For deg som skal skaffe deg din første reptil
Før du skaffer deg en reptil er det viktig å tilegne seg kunnskap! Reptilhold er faktisk ganske krevende, og det er mye å sette seg inn i. Her på Dyreliv.no jobber jeg med å utvide kunnskapen om reptilhold, og har delt inn artiklene i:
- Generelt om hold av øgler (gekkoer, agamer, varaner og firfisler).
- Generelt om hold av slanger.
- Generelt om hold av skilpadder.
Det er nemlig såpass stor forskjell mellom å ha en slange i fangenskap kontra en skilpadde, så innføringsartiklene er derfor delt opp etter type dyr. Nedenfor finner du også en kort innføring i alle de ulike lovlige reptilartene samt en link til artsprofilen deres.
Artsprofiler for de 19 lovlige reptilene
På Dyreliv.no jobber jeg med å lage gode artsprofiler for alle de 19 reptilartene som er lov å holde i fangenskap i Norge. På artsprofilen til reptilet kan du få vite alt om dyret, fra hvordan du skal fôre det, hvordan terrariet bør innredes, hvordan dyret oppfører seg i naturen, og hva man må tenke over før man skaffer seg en slik en.
Så nedenfor er det litt generell informasjon om hver av de ulike artene, så følger du bare den klikkbare linken for å komme inn på artsprofilen for å lære mer om dem. Vi starter med de 7 øglene, etterfulgt av de 9 slangene, og tar de siste 3 skilpaddene til slutt.
Leopardgekko
Leopardgekko er uten tvil den mest populære reptilet å holde i fangenskap i Norge, og er på mange måter det perfekte valget for deg som vil skaffe deg din første reptil. Leopardgekkoer er nokså enkelt å ha med å gjøre, kan håndteres, er relativt livlige, og kommer i veldig mange ulike fargemorfer.
En leopardgekko skal fôres med levende sirisser eller andre småinsekter, og det er alltid artig å se de få mat. I naturen finner vi dem i ørkenområder i deler av Pakistan, India og Afghanistan, men de er relativt sjeldne ute i naturen.
Kranset gekko
Kranset gekko er en artig krabat som har fått navnet sitt fra kransen som går på begge sider av hodet og nedover ryggen. Den er langt ifra like fargerik som leopardgekkoen, men det er likevel en relativt populær reptil.
Også kranset gekko er relativt enkelt å ha med å gjøre, og kan egne seg godt for nybegynnere. Denne arten finnes i frodige skoger med høy luftfuktighet, og kan trives godt i et fuktig terrarium med mange levende planter.
Kranset gekko spiser både plantemateriale så vel som små insekter, og er mer nattaktiv enn dagaktiv, selv om du kan se den vandre ute på dagen også. Den er en kompetent klatrer, så sørg for et tett topplokk på terrariet.
De vanlige kransede gekkoene er ganske duse i fargen, men det finnes også flere ulike fargevarianter her for de som liker mer farger på dyrene dine.
Perlefirfisle
Perlefirfisle er en relativt stor firfisle med et karakteristisk utseende. Den er lettstelt og aktiv, og lager mye moro når den farter rundt i terrariet. Om du vil ha en reptil som gjør mye ut av seg er perlefirfisle et godt valg, for denne ligger absolutt ikke å daffer hele dagen, slik en del andre arter gjør.
En voksen perlefirfisle kan bli rundt 70 centimeter lange, så de trenger et ganske stort terrarium for å trives. Dette koster jo ofte litt penger, så de er relativt dyre i anskaffelse.
Denne arten tåler også å bli håndtert godt, og er en av få reptilarter som vil trives i hånden. De kan til en viss grad temmes til å klatre opp på hånden din når du fôrer dem!
Kjempedaggekko
Kjempedaggekko, eller stor daggekko som den også kalles, er en helt irrgrønn gekko med røde flekker på ryggen. Disse er veldig kontrastfulle mot den grønne kroppen, og det er utrolig vakre reptiler. En kjempedaggekko trives best oppe i trærne, og er en av få gekkoer som er helt dagaktive.
Man bør gi kjempedaggekko et stort terrarium med mange levende planter og røtter den kan klatre på. I motsetning til perlefirfislen som nesten liker å bli håndtert, vil kjempetaggekko ikke bli håndtert i det hele tatt. Den har nemlig veldig ømfintlig hud som kan ta skade av å bli håndtert. Den er dessuten utrolig rask når den vil, så det er fort gjort at den hopper av gårde og stikker av om den får komme ut fra terrariet.
Les mer om kjempedaggekko på artsprofilen dens her.
Skjeggagam
Skjeggagam er trolig den nest mest populære reptilet etter leopardgekko, og er for så vidt et godt alternativ for de som ønsker seg en reptil. Dette reptilet hører til agamene, en familie med over 400 øgler. Alle disse lever i et varmt klima, og skjeggagamen kommer faktisk fra Australia.
En skjeggagam er rolig og omgjengelig av seg, og en god art for nybegynnere. Den kommer i mange ulike fargevaritanter, og er enkel i matveien. Den bør få en del levendefôr, men kan også få en del frukt og grønt ved siden av. På sommeren kommer den til å bli glad dersom du plukker blomster fra løvetann til den!
Pigghaleagam
Pigghaleagam er en litt mer krevende agam enn skjeggagam, men som er et kult valg for de som er villige til å tilrettelegge for behovene dens. Den trenger nemlig både en varm og en kald sone i terrariet, og er mest dagaktiv. Pigghaleagamer liker å vise seg frem i terrariet sitt, så det er en super art for deg som liker å observere hva de holder på med.
Også denne agamen er en ørkenart, men i motsetning til skjeggagam kan en voksen pigghaleagam leve utelukkende på plantebasert kost, så du slipper å stresse med sirisser eller melormer med disse i hus.
Klikk her for å komme til artsprofilen til pigghaleagam.
Dvergvaran
En dvergvaran er ikke mye dverg selv om den har det i navnet ditt, for dette reptilet kan bli over 70 centimeter lang. Dette utrolige dyret er den eneste varanen som er lov å holde i Norge, og skiller seg ganske godt ut fra andre reptiler.
Dvergvaraner er dagaktive jegere som bruker klipper og steiner for å hoppe rundt og lete etter insekter. De kan holdes alene eller i et harem. og spiser utelukkende levende insekter som sirisser eller gresshopper.
Noen dvergvaraner tåler å bli håndtert, men dette gjelder ikke alle. Det krever i alle fall lang tilvenning først, men om du jobber jevnlig med det fra den er ung av vil det stort sett gå fint.
Klikk her for å komme til artsprofilen til dvergvaran.
Kornsnok
Kornsnok er en av de mest populære slangene å holde i terrarier, og kommer i mange ulike fargevarianter. Disse slangene er både hardføre og lettstelte, og det er dessuten enkelt å avle på dem, så det er relativt enkelt å få tak i dem til en ålreit pris.
I naturen finner man dem i USA i stater som Florida hvor det er sumpaktige områder og skoger. Der jakter de på rotter og mus, noe de også må få i fangenskap. Vi slipper heldigvis å gi de levende mus, men du får kjøpt fryste mus på dyrebutikken til dem.
Lær mer om kornsnok på artsprofilen dens her!
Melkesnok
Melkesnok er en slangeart som har hele 24 ulike underarter, og alle disse er teknisk sett lovlige i Norge. Det betyr at man kan forvente en del ulikheter i utseende og oppførsel, men de er likevel like nok til at mesteparten av informasjonen om den stemmer for alle underartene.
Ellers er melkesnoken relativt lik på kornsnoken. Den er nokså hardfør og enkelt å håndtere, og bør fôres med mus eller kylling.
Les mer om melkesnok på artsprofilen dens her.
Kongesnok
Også kongesnoke er en slangeart med mange ulike underarter, og en del ulike type fargekombinasjoner. Her er det derimot «bare» 9 ulike underarter, hvor alle er sorte og hvite. En kongesnok kan bli nesten 2 meter lang, og leve i opptil 25 år.
Man fôrer kongesnoker med mus og rotter. De må bo alene, for de kan også fint finne på å spise andre slanger, så den minste slangen vil ende opp som middag for den større kongesnoken.
Les mer om kongesnok på artsprofilen dens her!
Hagetreboa
Hagetreboa er en trelevende slange som finnes i Sør-Amerika. Denne arten kommer mange ulike fargevarianter, og er best egnet for litt viderekommende reptileiere. En hagetreboa er alltid på jakt etter mat, og vil kaste seg over enhver anledning til å bite etter noe som kommer forbi grenen den sitter på. I praksis betyr dette at mange blir bitt av den når de stikker hånden ned i terrariet.
I naturen spiser hagetreboaen for det meste fugler, så det er jo ikke rart at den må hogge til før den rekker å se hva det er som nærmer seg. I terrariet kan man derimot fint gi dem mus og rotter fra dyrebutikken.
Les mer om hagetreboa i artsprofilen dens her.
Regnbueboa
En regnbueboa er en kvelerslange fra Sør- og Mellomamerika som er relativt populære i reptilmiljøet. Den har skjell som reflekterer lys i alle regnbuens farger, noe som ser utrolig kult ut, og dessuten har gitt den navnet sitt. Den finnes i en rekk ulike underarter, og det er faktisk ganske stor forskjell i utseende på disse underartene.
Dette er kanskje den beste kvelerslangen for nybegynnere, for den blir ikke superlang, og er heller ikke utpreget aggressiv som noen av de andre kvelerslangene.
Les mer om regnbueboa på artsprofilen dens her.
Kongeboa
Kongeboa er en enorm slange med ni ulike underarter. Det er en populær slange å holde i fangenskap, og kan bli opptil 4 meter lange og få en vekt på opptil rundt 40 kg. Den er likevel veldig populær å ha som hobbydyr, og til tross for den enorme størrelsen er det en snill slange som ikke utgjør noen fare for mennesker.
Kongeboaer har dessuten et veldig rolig temperament og er enkle å håndtere. Så om du har plassen er det en ganske god art for nybegynnere!
Les mer om kongeboa på raseprofilen dens her.
Teppepyton
Teppepyton er en mellomstor pytonslange som typisk blir rundt to meter lang. Den trenger et stort terrarium med klatremuligheter, men er velig lettstelt når man først har laget et terrarium til den. Dette er en slange som liker å ligge fremme i terrariet, så det er ikke en sånn du må lete i lang tid for å finne som regel.
En teppepyton kan håndteres greit, og er ikke særlig aggressiv selv når du stikker armen inn i terrariet. Også denne spiser døde mus og rotter, men voksne individer kan også få små kyllinger hvis du har tilgang til det.
Grønn trepyton
Grønn trepyton er en utrolig vakker slange med den knallgrønne fargen sin. Denne slangen liker å krølle seg sammen på en gren, og i naturen finnes den i regnskoger på Indonesia og Papa Ny Guinea.
Man skal ikke håndtere grønn teppepyton for mye, for denne arten blir utrolig stresset av det, og dessuten har lav terskel for å bite. Dette er altså en slange for deg som liker å se på slangen, ikke ta den med ut av terrariet i tide og utide.
Det er også verdt å merke seg at grønn trepyton er blant de mest krevende artene av de lovlige slangene. Den har strenge krav til riktig temperatur, luftfuktighet og ikke minst innredning.
Les mer om grønn trepyton på artsprofilen her!
Kongepyton
Kongepyton er en relativt stor slange som også fort blir to meter lang. Det er derimot sjeldent at man ser hele lengden, for den liker å krølle seg sammen til en ball, akkurat som alle andre pytonslanger.
En kongepyton er først og fremst nattaktiv, og i naturen jakter den byttedyr som fugler, mus og rotter på natten i savanneområder i Afrika.
Kongepyton er en storfavoritt blant reptilholdere, og er faktisk relativt OK å håndtere da den har et fint og rolig gemytt. Det er en ganske hardfør slange som egner seg godt for nybegynnere.
Gresk landskilpadde
Gresk landskilpadde er en skilpadde som trenger et stort terrarium med en behagelig temperatur på rundt 35 grader. Disse skilpaddene kan bli over 100 år gamle, så her kan du få deg en venn for livet!
Denne skilpadden regnes som ganske enkel å holde, men den store utfordringen for mange er å ha nok plass til å lage et egnet terrarium. En gresk skilpadde trenger selvsagt ikke ferdige terrarieløsninger, og man kan fint lage noe selv med spon- eller finérplater. De kommer jo naturligvis ikke til å klare å snike seg ut fra små sprekker øverst i terrariet på samme måte som en slange kan få til, så det er derfor litt enklere å lage løsninger selv.
Kinesisk trekjølskilpadde
En kinesisk trekjølskilpadde trenger et terrarium som har både landdel så vel som vanndel. De fleste løser dette ved å ha et akvarium med vann, og en «skilpaddeøy» med en solelampe over, noe som fungerer ganske greit. Et akvarium på 240 liter er en god start, men vær klar over at det bare går et par år før du må oppgradere til noe større.
Ellers er dette en artig skilpadde som stort sett enten ligger og soler seg, eller svømmer rundt i akvariet på jakt etter mat. Den er dagaktiv, så man ser mer til den enn mange andre reptiler.
Les mer om kinesisk trekjølskilpadde på artsprofilen dens her.
Rødfotet skogskilpadde
Rødfotet skogskilpadde er den tredje og siste lovlige skilpadden her i Norge, og er et godt kjæledyr. Den kan vokse seg ganske stor, og bør dessuten holdes i grupper, så denne er kun for folk som har mye plass til å laget et terrarium / innhegning til dem.
Helt voksne individer kan bli 40 til 50 centimeter lange og veie over 10 kg, men det tar flere tiår før de når denne størrelsen.
Ettersom disse må holdes i grupper er det viktig å bruke god tid på å sette seg inn i oppførselen deres slik at du kan klare å se atferden deres. De kan til tider krangle litt sammen, så man må alltid følge litt med på at alle skilpaddene har det bra.
Hvem passer reptiler for?
Reptiler er aller best for de som lar seg fascinere av å se hvordan dyrene oppfører seg, og som gjerne ønsker å etterape hvordan disse dyrene ville hatt det ute i naturen. Det er sjeldent gode kjæledyr for barn, for de har en tendens til å bli litt for kjedelige for de minste.
Ellers passer reptiler for alle som har tid, energi og økonomi til å sørge for at de får et godt liv. Absolutt alle reptilarter krever at man setter seg godt inn i behovene deres, og man må alltid sette av mye tid til å lese om artene før man kjøper en.
Det er også nødvendig å ha økonomi til å kunne ta reptilet ditt til dyrlegen for behandling dersom det skulle skje noe med det. Dette kan koste mange tusen kroner, men om man ikke har råd til å behandle dyret for skader eller sykdom bør man heller ikke kjøpe seg et dyr. Man er tross alt ansvarlig for velferden til dyrene man eier uansett størrelse.
Levealder for reptiler
Mange reptiler lever lenge! De fleste artene vi har lov til å ha her i Norge lever i minst 20 – 30 år, mens noen også fint kan leve i over 100 år. Så reptilhold er et ansvar man har mange, mange år frem i tid.
Pris for å skaffe seg reptil med alt utstyret man trenger
Det er relativt dyrt med alt utstyret man trenger for å holde reptiler, og man må ut med ganske mange tusenlapper for å komme i gang med reptilhold. Ikke bare trenger man selve terrariet som fort kan koste et sted mellom 2 og 5 tusen kroner (avhengig av størrelse og merke), men man trenger også noe å fylle det med. Noe av det dyreste er varmelamper og belysning, og eventuelt utstyr for å automatisere temperatur, belysning og luftfuktighet.
I tillegg koster det penger for selve dyret. Noen reptilarter koster under tusenlappen, mens noen av de sjeldne artene kan koste mange tusen kroner for hvert individ. Her er det stort sett slik at de artene som er vanskelig å drette på er dyre, mens enkle arter som leopardgekko er billige.
Totalpris for å skaffe seg reptil kan ligge på alt fra 5 000 til 20 000 kroner +, avhengig av hva du gjør ut av det. Men regn med å måtte ut med i alle fall 5 000 kroner for å komme i gang med reptilhold.
Når man har fått reptilholdet i gang er det ikke all verdens med løpende kostnader. En del arter må ha UV-B-lamper, og disse må byttes hver 6. måned. Ellers er det stort sett mat du kommer til å måtte kjøpe inn regelmessig.
Er det trygt å ha reptiler hjemme?
Ingen av de reptilene som er lov å holde i Norge utgjør noen fare for oss mennesker. Det er verken slanger som kan kvele oss eller som er giftige på positivlisten, og ingen av øglene eller skilpaddene er heller farlige på noen måte.
Det kan være visse sykdommer som kan komme inn i huset via reptiler, inkluder salmonella. Så det er viktig å være flink med hygienen når man håndterer reptiler. En god regel er at man alltid skal vaske hendene godt hver eneste gang man har håndtert et reptil!
Mer eller mindre alle reptiler kan bite, og noen arter har til og med ganske lav terskel for å bite deg. Av de lovlige artene i Norge er derimot ingen av bittene noe å stresse over med tanke på din egen sikkerhet. Men det kan selvsagt være vondt å bli bitt, for de større slangene har skarpe og lange tenner, men det er ingen giftige eller farlige arter.
Ingen av slangene som er lov å holde i Norge har gift i bittet sitt.
Spørsmål og svar om hold av reptiler
Håndtering av reptiler er naturligvis et tema med mange ulike meninger om. Det er noen som mener at man aldri skal håndtere et reptil uten at det er helt nødvendig, mens andre synes det er helt OK å ta dem ut flere ganger i uken.
Det som er helt sikkert er at det er noen arter som tåler dette bedre enn andre. Noen typer slanger vil for eksempel helt fint tåle å tas ut bare for å være ute, mens andre slanger vil bite ved første mulighet. Så om du ønsker deg et reptil som kan håndteres er dette noe du bør du hensyn til når du skal velge deg art.
Reptiler har en veldig primitiv hjerne, og mange forskere tror at denne hjernen rett og slett ikke er avansert nok til at enkelte reptiler kan ha personlighet. Istedenfor en personlig tar reptiler valg basert på responser, og man ser ikke spesielt stor forskjell mellom ulike individer av samme art.
Det er stor variasjon i hvor ofte de ulike reptilene trenger mat. Noen må ha mat hver eneste dag, mens andre kun trenger mat én eller to ganger i uken.
Man bør regne med å rengjøre terrariet skikkelig minst én gang i uken, og gjøre småtterier som å bytte vann, fjerne avføring og ta ut ekstra mat hver dag. Det er stort sett ikke så mye arbeid.
Det er mange barn som ønsker seg reptiler, men det er ikke nødvendigvis et spesielt godt kjæledyr for barn. Reptiler er best for personer som liker å bruke tid på å observere kjæledyrene sine, mens barn ofte heller foretrekker dyr som kan bli kost og stelt med. Veldig mange barn synes reptiler er spennende i en kort periode, og så blir de lei.
Uansett om reptil passer for barnet ditt eller ikke, så skal det alltid være voksne som har ansvaret for dyret, så aldri kjøp reptiler til barn og forvent at de skal klare å holde styr på at den har det fint.
I Norge er det en positivliste over reptiler hvor det er en liste over 19 reptiler som er lov å holde i fangenskap.