Når man leser om de ulike reptilene som er lovlig å holde her i Norge kommer man ofte over informasjon om at de er på denne CITES-listen. Det er jo mange som lurer på hva dette egentlig betyr og hvordan det påvirker deg når du skal skaffe deg en reptil, så i denne artikkelen skal vi se nærmere på akkurat hva CITES er for noe, og hva du trenger å forholde deg til rundt det.
Når man snakker om at reptiler er på CITES-lista menes det egentlig at de er på CITES Appendix II, eller CITES Vedlegg II som det også kan hete. Dette er en internasjonal liste over alle regulerte arter, og Norge har forbundet seg til å følge denne listen.
I praksis betyr det at alle som skal handle med dyr som er på CITES II-vedlegget må søke til CITES om lov til å flytte dyr over landegrenser. Så når du skal frakte dyr inn til Norge må denne tillatelsen være på plass, ellers risikerer du å bli straffet for miljøkriminalitet.
Hvorfor er disse reptilene på CITES-lista?
Poenget med CITES-lista er at artene som er der potensielt kan bli utrydningstruet i fremtiden, selv om de ikke er det nå. For å unngå problemer har nesten alle land signert en avtale om å følge denne listen.
Med denne listen på plass kan man ikke lenger flytte reptiler og andre dyr frem og tilbake over landegrenser uten at noen har kontroll. Man må nemlig søke til CITES hver gang man skal eksportere dyret som er på CITES Appendix II ut av landet, og det er mye høyere terskel for å eksportere enorme mengder av visse arter.
Dette har gitt oss god kontroll på hvor mange av de ulike artene som flyttes rundt om i verden, og man kan for eksempel med visshet vite at det ikke eksporteres hundretusenvis av gekkoer eller slanger fra fattige land i Afrika, noe som på sikt ville vært skadelig for den ville bestanden.
CITES-listen inneholder også en del 1 / Appendix I som tar for seg utrydningstruede arter som er ulovlig å flytte mellom land med mindre man har spesialtillatelse. I praksis gis ikke denne spesialtillatelsen for kjæledyr, men kan brukes i sammenhenger hvor for eksempel historiske gjenstander for en urbefolkning skal importeres tilbake til et land hvor det stammer fra.
Er det vanskelig å søke om CITES-tillatelse og importere reptiler til Norge?
For privatpersoner er det faktisk ikke så vanskelig å søke om CITES-utførselstillatelse. Når du skal kjøpe en reptil fra utlandet må selgeren søke om en CITES-utførselstillatelse via nettsidene til CITES for å få lov til å ta dyret ut av landet.
Samtidig må du som kjøper og privatimportør søke om CITES-innførselstillatelse via Miljødirektoratet. Dere må altså ha to CITES-papirer; én som selger skaffer (utførsel), og én du må skaffe seg (innførsel).
Det kan være lang ventetid på begge typer tillatelser, så beregn minst noen uker på dette steget.
Når både CITES utførsel og innførsel er i orden kan du fysisk dra til utlandet for å hente reptilet ditt. Privatpersoner har ikke i utgangspunktet lov til å importere reptiler uten å selve reise ut av landet.
Ved retur til Norge må du gå på rød sone i tollen både på vei ut av landet du kjøpte den i, så vel som på vei inn i Norge. Den må alle CITES-papirene vises frem, sammen med annen dokumentasjon om dyrets opprinnelse.
I tillegg til CITES-papirene må selgeren erklære annen dokumentasjon om dyret, som dokumentasjon på at ikke dyret og dyrets foreldre er født i fangenskap, og dokumentasjon på hvilken art reptilet er. Dette skjemaet som må fylles ut av selger heter «Arts- og opprinnelsesdokument for eksotiske dyr«, og kan lastes ned fra Mattilsynet sine nettsider her.
Som privatperson kan man i utgangspunktet importere reptiler fra ethvert land i hele verden. Det er uten tvil enklest om du importerer fra et EØS-land, for da er det bare å skaffe den nødvendige dokumentasjonen og gå på rød sone.
Om man derimot skal innføre reptiler fra andre land må innføre dem via enten Oslo Lufthavn eller Storskog i Sør-Varanger, og må varsle Mattilsynet minst 48 timer i forveien slik at kontrollen kan gjennomføres. Her må man også sette seg godt inn i eventuelle eksportregler fra landet du kjøper den fra.
Det er strengere krav for kommersiell innførsel
Å importere reptiler for kommersiell bruk krever mer av deg enn vanlig, privat innføring. Dyrebutikker og oppdrettere vil typisk importere dyr på denne måten, men merk at du kan regnes som en kommersiell aktør når du importerer reptiler til Norge uten å fysisk fra ut av landet. Så om du bestiller et reptil fra en oppdretter i et annet land og får den sendt via posten må du følge de kommersielle reglene.
Du må fylle ut flere skjemaer i god tid før du importerer reptiler til Norge kommersielt. Du kan lese mer om kommersiell import av reptiler på Mattilsynet sine nettsider.
Selve CITES-papirene får du tak i på akkurat samme måte, så for CITES sin del spiller det heldigvis ingen rolle om det er privat eller kommersielt.
Reptilene som er på CITES vedlegg II-lista
Av de 19 lovlige reptilene i Norge er totalt 12 av disse på CITES Appendix II. Følgende arter krever CITES-tillatelse for å importere til Norge:
- grønn trepyton – Morelia viridis.
- kongepyton – Python regius.
- teppepyton – Morelia spilota.
- hagetreboa – Corallus hortulanus.
- kongeboa – Boa constrictor.
- regnbueboa – Epicrates cenchria.
- kjempedaggekko – Phelsuma madagascariensis.
- pigghaleagam – Uromastyx ocellata.
- dvergvaran – Varanus acanthurus.
- gresk landskilpadde Testudo hermanni.
- rødfotet skogskilpadde – Chelonoidis carbonarius (syn. Geochelone carbonaria).
- kinesisk trekjølskilpadde – Chinemys reevesii (syn. Mauremys reevesi).
De resterende 7 artene kan fritt importeres fra EØS-land med kun dokumentasjon om opprinnelsesland, og gjelder da følgende arter:
- kongesnok – Lampropeltis getula.
- kornsnok – Pantherophis guttatus.
- melkesnok – Lampropeltis triangulum.
- kranset gekko – Correlophus ciliatus (syn. Rhacodactylus ciliatus).
- leopardgekko – Eublepharis macularius.
- skjeggagam – Pogona vitticeps.
- perlefirfisle – Lacerta lepida(syn. Timon lepidus).
Gleder CITES-tillatelser kun reptiler?
CITES-vedlegg 1 og 2 har mange tusen arter på seg, og det er mye mer enn bare reptiler der. Alle arter som er på denne listen krever akkurat samme dokumentasjon som reptilene, men i praksis er det først og fremst reptiler man som privatperson trenger CITES-tillatelse for å importere. Noen akvariefisk og stueplanter er også på CITES-listen, og da trenger de akkurat de samme dokumentene når man skal frakte dem inn i landet, men det er relativt sjeldent at folk gjør dette som privatpersoner.