Minigris er griser som er avlet for å være mindre enn vanlige griser, og som holdes som kjæledyr istedenfor vanlig gårdsdyr. Mange mener at minigris er et godt alternativ som kjæledyr dersom du for eksempel har pelsallergi, da det er sosiale dyr som på mange måter kan minne om en hund i væremåten.
Begrepet minigris handler ikke om en egen rase, men heller om alle små griser som regnes som små kjæledyr istedenfor produksjonsdyr.
Til tross for at minigris kan ligne litt på hunder, er det likevel en helt annen art, og mange ting du må lære deg og sette deg inn i dersom du tenker å kjøpe deg en minigris som kjæledyr. I denne artikkelen skal vi ta for oss alt du trenger å vite før du skaffer deg en minigris!
Generelt om hold av minigris
Minigriser er noen unike kjæledyr, og selv om de kan minne mye om hunder trenger de også aktivisering og hold på linje med vanlige griser. Det vil si at du må tilrettelegge en del i hjemmet for å få en minigris til å trives, og må sette deg godt inn i hvilke behov den har.
Noen ting man må tenke over er at minigriser er sosiale. I praksis betyr det at du alltid bør ha minst to minigriser sammen! Du som menneske kan aldri etterligne de sosiale interaksjonene de trenger fra andre griser, så det frarådes å ha dem alene uten andre griser.
Som oftest blir minigriser rundt 20 – 30 kg tunge, men de kan noen ganger også bli større i størrelsen mellom 40 og 80 kg. Noen ganger også betydelig større, og det er noen skrekkeksempler på folk som har kjøpt en minigris som har endt opp som en vanlig gris på over 150 kg! Her er det derfor viktig å gjøre grundig undersøkelse når du kjøper minigrisen, slik at du ikke kjøper en som potensielt blir enorm. Men når det er sagt kan du aldri vite helt med vekten, og søsken fra samme kull kan være enormt ulike.
Man regner minigriser for å være sterke vanedyr, så det er viktig at de bor i et hjem med en sånn omtrenlig lik hverdag hvor de kan vite hva som skjer på ulike tidspunkter gjennom dagen. Det er anbefalt å vekke dem, fôre dem, lufte dem og lignende på samme tidspunkt hver dag.
Griser er renslige av seg, så de gjør fra seg på en fast plass. De kan godt få en egen innedo (kjøp en stor kattedo uten lokk) eller en annen type kasse som fylles med kattesand. De vil raskt lære seg å gjøre fra seg på doen så lenge du rengjør den daglig. Det er også mulig å trene grisen til å gjøre fra seg ute, og må da luftes 3 – 4 ganger daglig akkurat som en hund.
Siden minigris har samme hud som mennesker er de helt allergivennlige.
Minigriser er svært lærevillige, og lærer seg raskt kommandoer og triks hvis du bruker klikkertrening med en godbit de liker!
Minigrisens atferd og aktivisering av minigris
Minigriser er smarte dyr som kan dresseres omtrent like godt som en vanlig hund. Det betyr at de fint kan lære en del kommandoer som innkalling og lignende, og kan bli relativt lydige av seg.
En av de viktigste atfersbehovene til en minigris er behovet for å utforske og grave i jorda. Dette er noe du som eier kommer til å bruke mye tid og energi på å etterkomme, spesielt hvis du har en innegris som ikke fritt får være ute flere timer om dagen.
Ideelt sett bør du kunne gi dem et område de kan grave i og utforske. Her vil de ødelegge alt av planter og vekster, så det er greit med et eget, skjermet område.
Om du har en innegris må du regne med å gi den leker og lage en slags binge hvor den kan grave og utfolde seg. Se for deg noe á la en ballbinge slik de hadde på MacDonald’s på 2000-tallet.
Du må være forberedt på å bytte på materiale i graveområdet inne daglig!
Det er normalt at hanngrisene kastreres når de er under 1 måned gamle, så man som eier slipper å forholde seg til seksuell atferd fra råner (hanngriser).
Fôring av minigris
Griser spiser det aller meste, og bør få kraftfôr beregnet for griser som basisfôr. I tillegg trenger de halm eller høy i store mengder.
I tillegg kan du gi grisen din en del middagsrester og lignende. Frukt og grønnsaker er bare godt for dem!
Vær klar over at det er forbudt å gi griser kjøtt fra drøvtyggere (sau, geit, storfe osv.). Dette er fordi man frykter at det kan føre til smitte med blant annet kugalskap. I virkeligheten har dette ikke all verdens å si for deg som har minigris (siden du ikke skal spise grisen igjen), men det er likevel ulovlig.
Det står også i loven at griser ikke skal fôres med «kjøkken- og matavfall». Slik vi tolker loven betyr det at man ikke kan gi ukjent avfall fra oppsamlede matavfallsposer, men at det er helt greit å gi grisen det som er til overs på middagstallerkener i hjemme (så lenge det ikke er kjøtt fra drøvtyggere).
Hvor skal minigrisen bo?
Det er mange som har minigris inne som et rent innedyr, men det fungerer i praksis dårlig. Du vil ha et mye mer harmonisk dyr om du har et eget uteområde til grisen. Du kan fint ha den inne størstedelen av dagen, men la den få lufte seg i alt mellom 2 og 6 timer daglig.
Uteområdet til grisen bør ha noe den kan grave og rote i, og halm den kan leke med. På sommeren må den ha tilgang til gjørme, da den bruker dette som en slags solkrem. Dette er utrolig viktig, da den ikke kan svette eller regulere varme selv, så den får heteslag uten et gjørmebad!
Inne bør grisen få ha en egen binge den kan oppholde seg i. Her bør den ha et sted å sove, matskåler, og gjerne noen leker og halm. Ellers bør den få gå fritt i huset på lik linje med en hund.
Anskaffelse av minigris
Det finnes noen seriøse minigrisoppdrettere, så vi anbefaler å kontakte disse dersom du er interessert i å kjøpe en minigris. Da får du en minigris med kjent genetisk opphav, samt at du får kontakt med noen som har erfaring med både hold og oppdrett av minigris.
Det er ikke normalt å se minigris til salgs på steder som dyrebutikker eller lignende, så du må regne med å måtte kontakte en oppdretter.
Som regel koster en minigris fra oppdretter et sted mellom 1 500 og 3 000 kroner for en unggris, men pris kan selvsagt variere både over og under denne summen.