Slanger er en gruppe med reptiler som mangler synlige lemmer, og er utelukkende rovdyr som enten dreper med gift eller ved å kvele byttet sitt. Det finnes over 3 700 slangearter i verden fordelt på nesten alle kontinenter, men det er bare 9 av disse som er lovlige som hobbydyr i Norge.
Det er mange sterke meninger om å ha slanger som kjæledyr, men om du er nysgjerrig på hvordan det er å ha slange i et terrarium hjemme er du på rett sted.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på alt du trenger å vite før du skaffer deg din første slange. Siden det er en del variasjon fra art til art linker vi også til artsprofil for hver enkelt slange, og anbefaler å lese deg ekstra godt opp på den arten du planlegger for å se hvilke behov akkurat den arten har.
Generelt om hold av slange som hobbydyr
Siden det finnes mange ulike slanger vil det også være stor variasjon i hva som trengs av deg som eier som skal holde en, men det er likevel noen fellestrekk som gjelder for alt hold av slanger.
Først og fremst trenger slanger et terrarium eller tilsvarende sted å bo. Dette må være riktig dimensjonert med tanke på slangens størrelse, samt være innredet for å etterligne slangens naturlige habitat. Det vil si at noen slanger trenger tørt, ørkenlignende klima, mens andre trenger fuktig jungelaktig klima inne i terrariet. Som eier må du kunne lese deg opp på hva arten trenger av luftfuktighet, innredning og temperatur, og lage et terrarium som passer dens behov.
Alle slanger trenger altså lys og varme. Dette er litt mer komplisert enn bare å bruke en lampe, for slangene bør ha et todelt terrarium hvor den éne deles regnes som den varme delen, mens den andre delen er den kalde delen. Typisk vil temperaturen være rundt 30 C i den varme delen, og ned mot 25 i den kalde, men det avhenger av arten. Mange slanger trenger også UVB-lamper.
Når det kommer til luftfuktighet kan man enkelt fikse det ved å spraye vann på underlaget slik at det blir riktig luftfuktighet. Denne måles i % relativ luftfuktighet (RH). Arter som kommer fra jungelen trenger høy luftfuktighet, mens de fra åpne landskap gjerne trives best med lav.
Les om hvordan du kan kontrollere luftfuktigheten i terrariet i egen artikkel her.
Slanger trenger også vann og drikke. I Norge er det kun lov å fôre slanger med døde dyr, og i praksis skal de fleste slanger ha små, døde mus, kalt pinkies. Litt større slanger kan også fôres med døde voksne mus, rotter eller til og med kyllinger. Vann gis i en reptilvannskål.
De aller, aller fleste slanger må holdes alene. Én slange i ett terrarium. Skal du ha flere sammen må du ha et veldig stort terrarium som egner seg til dette. Les mer om å holde slanger sammen i samme terrarium her.
Det må også nevnes at slanger kan, som alle dyr, få både sykdommer, skader og infeksjoner. Det er viktig å lære seg hva man skal se etter i en syk slange, så ta en titt på artikkelen om sykdom hos slange for en rask innføring i de vanligste sykdommene, infeksjonene og skadene. Som oftest kommer sykdom av feil oppsett i terrariet, så du kan i stor grad begrense risikoen for en syk slange ved å gjøre en god jobb når du har slangen.
Håndtering av slanger
De fleste av de lovlige slangeartene i Norge kan håndteres uten risiko for at eier skal skade seg, men som de fleste vet finnes et jo en rekke giftige slanger rundt om i verden. Noen av disse har en gift som er dødelig for mennesker.
Slangene liker ikke spesielt godt å bli håndtert av mennesker, men en del kan godta det. Men ikke tro at slanger får noe ut av å kose eller bli håndtert, for de vil trives best om de får være i fred. Slanger er på mange måter et dyr som er best å se på, ikke ta på.
Det anbefales å vaske hender godt etter at du har håndtert en slange! Dette er for å hindre smitte. Alternativt kan de håndteres ved at du bruker støvfri latekshansker.
Merk også at slangen ikke bør håndteres i 48 timer etter at den har spist.
Slangens dvale
Slanger som bor i kaldere strøk har en såkalt vinterdvale som kan vare fra noen få uker til et par måneder, men i praksis er dette ikke noe du som eier trenger å tenke stort over. Det er først om du ønsker oppdrett av slanger at dvale begynner å bli noe du må tenke på.
Fôring av slanger
Slanger er rovdyr, og må ha døde dyr som mat. For de minste slangene som unge fôrer man med små, døde mus (kalt pinkies), mens større slanger kan få hele mus eller rotter.
Man får kjøpt frosne mus og rotter i dyrebutikker, så dette er noe du må være forberedt på å oppbevare i egen fryser om du skal drive med slanger.
Man fôrer stort sett slangene én gang per uke. Det anbefales å fôre om kvelden. Men mengde og frekvens på fôring vil variere fra art til art, og ikke minst fra størrelse til størrelse. Større slanger fôres ofte mer, men sjeldnere enn yngre slanger som får mindre mat, men oftere.
Det må også nevnes at noen slanger, som kongepyton, noen gnager kan gå flere måneder uten å virke interessert i å spise. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er noe feil med den.
Det er ikke lov å fôre med levende dyr i Norge! Unntaket er insekter, men det gjelder ikke for slanger, da de trenger virveldyr som mus og rotter, ikke insekter.
De 9 lovlige slangeartene
I Norge har vi til sammen 9 slanger på den såkalte positivlista for reptiler. Følgende slanger er lov å holde i Norge:
1. grønn trepyton – Morelia viridis.
2. hagetreboa – Corallus hortulanus.
3. kongeboa – Boa constrictor.
4. kongepyton – Python regius.
5. kongesnok – Lampropeltis getula.
6. kornsnok – Pantherophis guttatus.
7. melkesnok – Lampropeltis triangulum.
8. regnbueboa – Epicrates cenchria.
9. teppepyton – Morelia spilota.
Hvilken slange egner seg for nybegynnere?
Akkurat som med andre dyr kommer de ulike slangeartene med ulik grad av hvor krevende de er, og det finnes både slanger som krever mye kunnskap og erfaring av eieren, og de slangene som er hardføre nok til at de tåler det meste.
Uansett hvilken art du velger anbefaler vi sterkt at du bruker mye tid på å lese deg opp på arten og dens behov, uansett om du velger en av de vi anbefaler som gode valg for nybegynnere.
Omtrent halvparten av slangene regnes som godt egnet for nybegynnere. Grunnen er først og fremst at de er hardføre og er enkle å få til å spise. De vanskeligere artene kan nemlig være veldig motstandsdyktige mot å spise døde dyr, noe du per norsk lov er pålagt å fôre med.
Så, la oss se på de slangene som regnes som best egnet for nybegynnere, og hvorfor.
Kornsnok
Kornsnok er den enkleste slangen av dem alle, og regnes av de fleste for å være standardvalget for de fleste som kjøper seg sin første slange. Den kommer i mange ulike fargevarianter, og har vært i handelen så lenge at den er svært hardfør.
I tillegg er kornsnoken mild og vennlig, og tar til seg det meste av fôr uten å klage. Den trives greit med håndtering, og biter sjeldent.
Kongesnok
Kongesnoken er omtrent lik som kornsnoken i atferden sin, og egner seg også veldig godt for førstegangseiere. Den tåler håndtering, spiser godt, og er relativt aktiv av seg.
Merk at kongesnok er kannibalistisk, så aldri ha mer enn én slange sammen i terrariet!
Les mer om konsnok på artsprofilen her!
Melkesnok
Den tredje snoken på listen er også blant de mest nybegynnervennlige, og også denne regnes som enkel. Den er rolig, tåler håndtering godt, er enkel å fôre, er relativt aktiv, og regnes som robust og hardfør.
En spesiell utfordring med den er at den er sykt god på å stikke av, så terrariet må være 100 % rømningssikkert. Melkesnok er heldigvis ikke farlig, så det er ikke krise om den kommer ut, men den kan være svært vanskelig å finne igjen om den forsvinner inn i en sprekk i veggen!
Det er over 25 ulike underarter av melkesnok, så det er stor variasjon i både farge, lengde og til dels atferd her blant disse slangene.
Les mer om melkesnok på artsprofilen dens her!
Hagetreboa
Hagetreboa regnes som litt mer utfordrende enn snokene, men fortsatt godt innenfor hva en nybegynner kan håndtere. Dette er en kvelerslange som trives godt sammenkveilet og hengende fra greiner og busker i terrariet, og bør få ha et terrarium den kan klatre i.
Arten har ikke all verdens med krav for trivsel, og har god fôringsrespons. Den gode fôringsresponsen er derimot et tveegget sverd, da denne også fører til at den har veldig raskt for å bite hvis du stikker en hånd ned til den!
Siden den er en kvelerslange er derimot ikke bittet farlig i det hele tatt.
Noen ulemper er at den er nattaktiv, og kan ha lett for å få sykdommer hvis terrariet står i et rom med trekk eller endringer i temperaturer.
Teppepyton
Teppepyton er nok en lettstelt art. Den har god fôringrespons, men tåler også håndtering mye bedre enn hagetreboa, da den ikke har lett for å bite mennesker på samme måte.
Noe av det fine med teppepyton er at den ofte liker å ligge synlig til, så det er en slange du ikke trenger å lete etter for å få et lite glimt av den.
Utfordringene er at teppepyton kan bli stor. Én underart kan bli 3,5 meter lang, og trenger derfor et stort terrarium som må tilby både bunnareal og klatremuligheter i høyden. Den er med andre ord litt kostbar med tenke på innkjøp av terrarium og utstyr.
Kongepyton
Den siste slangearten som regnes som egnet for nybegynnere er kongepyton. Denne er også en populær art blant nybegynnere, og er høyt verdsatt i hobbyen grunnet dens rolige gemytt, fine størrelsen som ikke blir mer enn 1,5 meter, og de ulike fargevariasjonene som er avlet frem.
Kongepyton regnes som hardfør og enkel, men noen individer kan ha matvegring. Den har også litt utfordrende krav i forhold til innredning av terrariet, og vil mistrives (og nekte å spise) om det er for mye åpen plass, for mye lys eller for mye trekk.
Det skal også nevnes at kongepyton liker å gjemme seg, og den er veldig sjenert. Du kommer ikke til å se all verdens til slangen, og den er ikke spesielt aktiv.
Les mer om kongepyton på artsprofilen dens her.
