Rustbukara (Orthopsittaca manilatus) er en mellomstor arapapegøye som er svært sjelden i hobbyen ettersom den er helt utrolig krevende. I naturen er arten tallrik, men en svært unik diett gjør den nesten umulig å holde i fangenskap.
Om du ønsker deg en papegøye finnes det mange arter som egner seg mye bedre i fangenskap enn det rustbukara gjør, og i praksis er den umulig å få tak i her i Norge.
Om hold av rustbukara
Nesten alle som holder rustbukara i fangenskap opplever 100 % dødlighet i løpet av kort tid. Grunnen til dette kommer av at rustbukaraen kun spiser nøtter fra et palmetre av arten Mauritia flexuosa, noe som er vanskelig å oppdrive kommersielt. Disse nøttene og frøene fra samme planten er helt unike, da de har 100 % karbohydrater og 0 % fett, noe som er vanskelig å etterligne med andre typer fôr.
Per 2024 er det ingen som har klart å utvikle en type fôr som fungerer godt for rustbukara over tid, og før eller siden dør de av feilernæring. Noen gir dem peanøtter som tilsynelatende fungerer OK i noen måneder før de dør.
Siden de er såpass umulig å få til regner man med at det ikke finnes noen rustbukaraer i fangenskap utenfor Sør-Amerika (hvor de har enklere tilgang til Mauritia flexuosa i fuglens uteområde).
Selv i områder hvor fuglen i fangenskap får riktig fôr opplever man høy dødelighet, og at nesten alle fugleunger som klekkes frem dør innen kort tid.
Rustbukaraens fysikk og utseende
Rustbukara er en grønn papegøye med en rustrød flekk på buken (magen). Toppen av hodet har en grønn flekk, mens området rundt øyne mange fjær, og har gul hud.
Vekten til en rustbukara er kun et sted mellom 250 og 350 gram, så den er betydelig mindre enn de fleste andre arapapegøyene.
Rustbukara i naturen
Man regner rustbukara for å være svært tallrik i naturen. Den holder til nært Amazonas-regnskogen i Sør-Amerika. Man finner denne fuglen hvor enn man finner palmetreet Mauritia flexuosa, som den altså bruker som både fôr og hjem.