Lungeorm hos katt er en sykdom som forårsakes av parasitten Aelurostrongylus abstrusus. Denne kan katten få i seg hvis den spiser fugler eller gnagere ute i naturen, og fører til hoste og andre symptomer som kan minne om forkjølelse eller andre luftveisinfeksjoner. Kattens lungeorm kan heldigvis behandles enkelt med en ormekur, men katten kan i verste fall dø om den ikke får behandling i tide.
Ta med katten din til dyrlegen så raskt som mulig dersom du mistenker at katten har lungeorm!
Lungeorm hos katt regnes som ganske sjelden i Norge, men parasitten som forårsaker sykdommen ser ut til å bli mer vanlig for hvert år, så det kan potensielt bli en mer vanlig sykdom i fremtiden.
Per 2024 er kattens lungeorm mest utbredt på Vestlandet nær kysten og fjorder. Den er likevel påvist over andre deler av landet.
Det er også verdt å merke seg at kattens lungeorm ikke kan smitte verken mennesker eller hunder, og til og med andre katter i samme hjem kan ikke bli smittet av en syk katt, da parasitten trenger en mellomvert for å utvikle seg til et smittsomt stadium. Så det er ingen grunn til å frykte smitte til noen andre i huset.
Symptomer på lungeorm hos katt
Symptomene på lungeorm hos katt kan variere overraskende mye, fra milde eller tilnærmet ingen symptomer til voldsomme problemer med pusten.
Vanlige symptomer er likevel:
- Fuktig hoste.
- Økt puls hos katten.
- Rennende nese og øye.
- Redusert allmenntilstand (slapp og trøtt).
- Redusert kroppsvekt / mindre matlyst.
Det er sjeldent at katten får alle symptomene ovenfor, og de aller fleste får kun fuktig og plagsom hoste som vedvarer over tid. Mange av disse symptomene kan også tyde på helt andre sykdommer, så det er ikke slik at det er sikkert at katten din har lungeorm selv om den har ett eller flere av symptomene på lista.
Veterinærer kan stille diagnosen ved å se etter egg i kattens avføring, og dette er en relativt enkel diagnose å stille.
Behandling av kattens lungeorm
Kattens lungeorm behandles med en ormekur, og dette gis i form av tabletter som man gir katten sin.
Merk at vanlig ormekur ikke er nøyaktig den samme som den som blir kvitt kattens lungeorm, så det er derfor viktig at det stilles riktig diagnose før katten behandles.
Etter behandling sjekkes avføringen nok en gang for å sikre at katten har blitt helt kvitt parasitten.
Det finnes ingen forebyggende tiltak mot kattens lungeorm, foruten å ha den som innekatt.
Prognose ved behandling av lungeorm
I normale tilfeller regnes prognosene for behandling av lungeorm hos katt som veldig gode, og nesten alle katter blir friske etter behandling.
Hos noen tilfeller hvor katten er veldig syk kan tilleggsbehandling være nødvendig, og da vil det naturligvis være noe redusert prognose.
Smittekilder for lungeorm hos katt
Kattens lungeorm skyldes parasitten Aelurostrongylus abstrusus som kan finnes i alle snegler ute i naturen. Denne parasitten er nemlig avhengig av snegler for å utvikle seg fra larve til voksen parasitt, og alle snegler med parasitten i seg regnes som potensielle smittekilder.
Det er to måter katten kan bli smittet at kattens lungeorm på:
- Ved at katten spiser snegler, eller smaker på snegleslim som finnes på blader.
- Ved at katten spiser frosker, fugler eller gnagere som mus som har spist på en smittet snegle eller vært i kontakt med smittet snegleslim.
Alle utekatter har potensial for å bli smittet.
Når katten blir smittet vandrer parasitten til kattens lunger hvor den legger egg. Når eggene klekker vil katten begynne å hoste opp larver, noe som forårsaker hostesymptomene til katten. Larvene blir som regel liggende i svelget eller munnen til katten, så når den svelger igjen vil parasittlarvene havne i magen og videre til tarmen. Der «unnslipper» de katten via avføringen.
Neste steg er at larvene havner i en snegle ved at sneglene spiser på avføringen til katten. Kun der kan larvene utvikle seg til fullvoksne parasitter, og syklusen er komplett!
Det er umulig for parasitten å få utviklet seg uten en snegle som mellomvert, så det er usannsynlig at innekatter kan smittes av sykdommen.
Likevel, katten blir ikke frisk av seg selv, så den må til veterinær.