Når man skal kjøpe seg en valp er noe av det første man må ta stilling til om man ønsker seg en hannhund eller tispe. De fleste kull har et par valper av hvert kjønn, så som kjøper må man gjerne velge kjønnet på valpen sin selv. Men hvilke kjønn på hunden er enklest å ha med å gjøre, og hva er egentlig forskjellen? Dette skal vi se nærmere på!
Den ekstremt korte oppsummeringen er at hannhunder regnes som noe mer krevende å oppdra enn tisper, men til gjengjeld har tisper hormonsvingninger knyttet til løpetiden. Noen tisper reagerer sterkt på disse! Hannhunder vil markere mer, bli litt større, og ha større behov for å holde vakt og hevde revir enn det tisper har.
Det er ikke slik at ett av kjønnene er «bedre» enn det andre, og det eneste som er viktig er å finne det kjønnet som passer best overens med din livsstil og livssituasjon.
Under skal vi gå mer i detalj over hva som er typiske trekk for de ulike kjønnene, og hva du kan være forberedt på når du kjøper deg en tispe eller hannhund.
Husk likevel at alle hunder er individer, og det er store forskjeller fra hund til hund uansett kjønn. I artikkelen snakker vi herfra først og fremst om voksne dyr, da forskjellene først begynner å bli markante når hundene blir kjønnsmodne.
Disse trekkene er typisk for tisper
Tisper regnes generelt som litt enklere og mer lettlærte enn hannhunder, og kan derfor egne seg godt for de som vil ha sin første hund. Mange mener at tisper jevnt over er litt roligere og mindre stresset enn hanhunder.
Tispene blir noe mindre i størrelsen, og veier som regel et sted mellom 10 og 25 % mindre enn hannhundene. De blir også litt fysisk mindre.
Normalt vil tisper fungere godt i flokk sammen med både andre tisper og hannhunder. Noen tisper utvikler skikkelig sinne mot andre tisper, men dette kan ofte unngås ved å sosialisere hunden godt før den blir fullvoksen.
Om du skal stille ut eller konkurrere kan det være problematisk med tisper, da de ofte er helt umulige til dette under løpetiden. En del grener nekter deg å stille med en tispe som har løpetid.
Tispens løpetid
Det er ingen tvil om at det er løpetiden til tipsene som har utrolig mye å si for hvordan hunden oppfører seg, og som mange ser på som «problemet» med å ha en tispe. Mange opplever tispene sine som fine og snille under året rundt, men unntak av de 1 til 3 gangene i året de har løpetid.
Noen av «problemene» med tisper under løpetid er at de endrer atferd, og kan finne på å gjøre ting som:
- Bli betydelig mindre lydig enn vanlig. Noen ville nok brukt ordet døv om de blir spurt hvor god tispen er på innkallelse under løpetid.
- Piper og sutrer mye, og er helt utrøstelige.
- Prøver å stikke ut / stikke av. De vil rett og slett komme seg ut til hannhunder.
- Blir veldig klengete, kontaktsøkende og kosete.
- Spiser enten veldig mye, eller nesten ingen ting.
Ellers er det jo også slik at noen tisper blør en del. Noen er flinke til å slikke opp etter seg, mens andre har en ukes tid hvor du får blodsøl rundt om i hele huset.
Om du vil gå mer i detalj på hvordan tisper oppfører seg under løpetid har vi en egen artikkel om hunders løpetid her.
Disse trekkene er typisk for hannhunder
Hannhunder er litt motsetningen til tisper på mange måter; de er mer krevende jevnt over, men de har ingen humørsvingninger så er regnes som mer stabile.
En stor forskjell mellom hannhunder og tisper er at hannhunder vil markere territoriet sitt. Det faller dem også naturlig å forsvare dette, så det er viktig med god sosialisering og trening på dette for å unngå at den skal hevde territoriet sitt mot andre nabohunder.
Mange hannhunder har et stort behov for å vokte, noe som henger sammen med instinktet om å passe på territoriet sitt. Dette kan være litt slitsomt om den for eksempel skal stå i hagen hvor det passerer mange hunder forbi, og den hele tiden vil kjefte på hunder som passerer.
Markeringen i seg selv er ikke nødvendigvis så farlig, men mange synes det er slitsomt at hunden hele tiden stopper for å markere.
En del hannhunder har store problemer med å bo sammen med andre hannhunder, så dette er noe man må ta med i vurderingen. Men her er det veldig store individuelle forskjeller.
Ellers er det også verdt å merke seg at hannhunder typisk er en del sterkere enn tisper, spesielt når man velger store hunderaser med mye muskelkraft. Unge hannhunder kan tidvis være svært så sterke når de ser noe de vil ha, så du som eier må kunne ha fysisk kraft til å holde igjen hvis det trengs.
Alderen hvor hannhunder går gjennom puberteten, det vil si fra ett til tre års alder sånn omtrent (avhenger litt av rase), kan være svært krevende for noen. I denne perioden er ofte hannhunder svært mye mer krevende enn tisper, og noen mener at hannhunder er som tisper med løpetid hele denne perioden. Her skal de både teste grenser, utforske og bli trygge på seg selv, og kan finne på de merkeligste sprell.
I denne ungdomstiden er det ingen tvil om at hannhunder er mer krevende enn tisper, men det går heldigvis over når de blir voksne!
Kjønnet på hunden har kanskje ikke all verdens å si for de fleste
Dersom du bare er en helt vanlig person som vil ha en familiehund og bare vil ha en hund som går godt overens med barn, har det neppe all verdens å si hvilket kjønn du velger. I de fleste tilfeller fungerer begge kjønnene godt i hverdagen sammen med oss mennesker, og det er først de som skal bruke hunden til jakt, utstilling, hundesport eller oppdrett som har store fordeler med å velge seg spesifikke kjønn.
For alle som bare vil ha en firbent venn fungerer både hannhunder og tisper veldig godt, så lenge man vet hva man kan forvente av dem, og hvordan man skal håndtere utfordringene som kommer med kjønnsdriftene deres.
Det er ingen store fordeler med å velge hannhunder eller tisper med tanke på helse, og begge kjønnene har omtrent lik risiko for å bli utsatt for sykdom. Begge kjønnene har selvsagt egne bekymringer som ikke finnes hos det andre kjønnet, men ingen av kjønnene regnes som verken sunnere eller tryggere enn det andre kjønnet med tanke på sykdom og skade.
