Det er mange som får valper eller kattunger som lurer på hvordan dette fungerer med skatt. En valp kan i noen tilfeller selges for 25 000 kr eller mer, og med et kull på 8 valper blir det da snakk om 200 000 kroner rett inn på konto. Da er det ikke rart at man kanskje bør begynne å tenke litt rundt hvordan dette kommer til å påvirke selvangivelsen.
I Norge er det i utgangspunktet skattefritt å drive med avl av kjæledyr som hund eller katt. Dette er fordi dyreoppdrett blir sett på som hobby, så frem til det kan regnes som et «levebrød» er det helt skattefritt. Skatteetaten skal i hvert enkelt tilfelle avgjøre når oppdrettet slutter å være hobby og begynner å bli regnet som levebrød, men så langt er det bare noen ytterst få oppdrettere som har fått vedtak om at de må skatte av oppdrettet sitt.
Dette betyr at du som hunde-, katte eller dyreoppdretter ikke trenger å bekymre deg om skatt. Alle pengene du tjener på oppdrettet er skattefri, samtidig som alle utgiftene du har ikke kan føres som skatteavdrag.
Når må man begynne å betale skatt fra oppdrettet sitt?
Det faktiske punktet hvor man må begynne å betale skatt av oppdrettet ditt er når det ikke lenger kan sees på som en hobby, men som er levebrød. Det er ganske diffuse forklaringer på akkurat når dette er, men Skatteetaten har tidligere begrunnet skattevedtak ved følgende begrunnelse:
- Oppdrettet har en viss aktivitet.
- Oppdrettet tar sikte på en viss varighet.
- Oppdrettet har et visst omfang.
- Oppdrettet er egnet til å gi overskudd.
- Oppdrettet drives for skatteyters egen regning og risiko.
Blir du noe klokere? Ikke det, nei? Du er ikke alene. De fleste som driver med oppdrett på er seriøst nivå stusser over hvor vanskelig det er å finne ut av akkurat når de må begynne å betale skatt.
I praksis ser det ut som Skatteetaten tar kontakt og fatter vedtak når de mener at oppdrettet når et nivå hvor du må betale skatt. De som har fått vedtak fattet mot seg har gjerne drevet i relativt stor skala over mange år, og hatt overskudd på mange hundretusen kroner i året.
Hvis du er i tvil om oppdrettet ditt regnes som hobby og er skattefritt, eller næring og må skattes av, er det ditt eget ansvar å kontakte Skatteetaten for å avklare det. Rådene i denne artikkelen er kun ment veiledende, og både lover og normal praksis kan endre seg over tid, så man må selv følge med på om det skjer endringer.
Du må fortsatt rapportere inntekter til Skatteetaten
Selv om oppdrettet i utgangspunktet er skattefritt må du fortsatt rapportere det inn i skattemeldingen din, da all inntekt må rapporteres uansett om den er skattepliktig eller ikke. Hvis du unngår å melde inn inntektene kan du risikere konsekvenser fra Skatteetaten.
Hunde- og katteoppdrett er ikke så innbringende som mange tror
Selv om både valper og kattunger selges for det som ofte er svimlende summer, er det langt ifra slik at alle pengene går rett inn på konto hos oppdretter. En oppdretter som driver med seriøs avl sitter gjerne ikke igjen med det største overskuddet, for både voksne hunder/katter og valper/kattunger må sjekkes grundig hos veterinær før de avles på eller selges. Det er ofte store kostnader forbundet med å drive hunde- eller katteoppdrett, og det er ikke engang noen sikkerhet for at oppdretteren sitter igjen med et overskudd engang.
Ikke la deg lure til å tro at hunde- eller katteoppdrett er raske og enkle penger, for det er det absolutt ikke. Det krever mye tid og innsats, og ikke minst må du betale ganske mye penger for veterinær, valpefôr, utstyr og mye annet før du i det hele tatt får inn noen penger på konto for å selge ungene.
Du bør i alle fall ha minst 50 000 kr klar på konto før du setter kull på en tispe. Dette er først og fremst fordi man må regne med at det kan bli høye veterinærutgifter hvis det skjer noe galt under svangerskapet eller under fødselen. Keisersnitt hos hund er ikke billig, og det er jo noe man selv må dekke om man ikke har en god forsikring.