Raseprofil: Keeshond

Keeshond er den største varianten av de fem tyske spitz-hundene, og er derfor nært beslektet med disse. Rasen er derfor ganske lik på den populære pomeranianen som også er en tysk spitz, selv om det også er en del ting mer enn bare størrelsen som skiller dem.

Noen av de viktigste tingene med keeshond å merke seg er den heftige pelsen som krever mye arbeid, at den fungerer godt til hundesport, og er lettlært og enkel å ha med å gjøre. Det er også en ypperlig vakthund som vil patruljere rundt i huset eller hagen, og bjeffe mot alt den er skeptisk til.

Andre navn på rasen er ulvespitz, noe den har fått på grunn av pelsfargen sin.

Keeshond kort oppsummert

• En av fem varianter av tysk spitz.
• Fungerer godt til lydighet, agility og lignende.
• Enkel å trene.
• En god familiehund som er glad og snill.
• Krever mye pelsstell!
• Bjeffer mye – er en naturlig vakthund.

Atferd og lynne hos keeshond

Noe av det fineste med en keeshond er at den er svært hengiven mot eierne sine, og regnes som en super familiehund. Rasen er kjent for å være veldig glad og fornøyd, og virker alltid å være snill mot de den kjenner.

De går fint sammen med barn i både lav og høy alder, og er hengivende også mot disse.

Det er viktig å være klar over at keeshond er avlet frem for å være en vakthund. Det betyr at den bjeffer mye! Om du bor i rekkehus eller har naboer tett på deg kan dette fort bli en kilde til konflikt, for man klarer sjeldent å trene bort denne atferden.

Keeshonder er alltid oppmerksomme, og vil alltid følge med. Det er helt naturlig for dem å patruljere rundt i huset og hagen for å sjekke etter noe uvanlig, og igjen er dette atferd som er vanskelig å bli kvitt.

Man kan godt ha keeshond i hagen hvis den får komme inn når den vil, og vil like å kunne stå utendørs for å følge med på alt som skjer. De bør derimot få komme inn og leve med familien, og ikke bo i en hundegård. Keeshond mangler alt av jaktinstinkt.

De er jevnt over skeptiske mot fremmede, men skal ikke være aggressive eller engstelige. Når de ser at eieren dens godtar de som kommer på besøk går det som regel bra, men frem til det vil den være skeptisk. De bjeffer tydelig når det kommer noen fremmede, men vil ikke angripe.

Keeshond er en relativt aktive rase som trenger å være i bevegelse. Den må få en del mosjon, og har en pels som fungerer godt selv i dårlig vær. Som man kan forvente er det en del pelsstell med rasen.

Som regel går keeshonder fint sammen med andre hunder, men de har en tendens til å bli dominante og ta lederrollen.

En keeshond trenger en konsekvent og streng eier som fungerer som leder. Den må ha regler den skal forholde seg til, og det bør være lite rom for å krysse disse. Man bør begynne oppdragelsen fra tidlig alder av, og jobbe jevnt og trutt med den.

Om tysk spitz og keeshond

Forholdet mellom tysk spitz og keeshond er at keeshond regnes som én av fem varianter av tyskspitz. Teknisk sett betyr det at tysk spitz er rasen.

De andre tyske spitz-variantene er:

• Grossspitz.
• Mittelspitz.
• Kleinspitz.
• Pomeranian (zwergspitz).

Det finnes også en ennå mindre utgave som kalles for «tea cup pomeranian» hvor hundene skal veie mindre enn 1,9 kg, men disse er ikke godkjente av noen store hundeklubber per dags dato.

Det er mange likhetstrekk mellom de ulike tyske spitz-variantene, men det er også en del forskjeller, både i utseende og oppførselen.

Mosjon av keeshond

Keeshond er en rase som trenger en del mosjon, og man bør beregne to kortere turer på henholdsvis morgen og kveld (for eksempel 15 – 20 minutter), og én lenger tur på ettermiddagen på et sted mellom 45 og 60 minutter.

I tillegg til å få fysisk mosjon må keeshond ha mental aktivisering i form av oppgaver, arbeid eller lydighetstrening.

Trening av keeshond

Keeshond er en smart og veldig lærevillig hunderase, så det går som regel veldig fint å trene den. Som nevnt ovenfor trenger den en eier som er konsekvent og vet hvor grensa går. Uten en tydelig leder kan den bli litt rampete.

Selv om den skal ha en tydelig leder fungerer den best med positiv forsterker og belønning når den gjør noe riktig. Keeshond liker å gjøre som den får beskjed om, og vil stort sett være veldig lærevillig.

Det anbefales å jobbe godt med keeshonder allerede fra de er valper av, slik at man har noenlunde kontroll på dem innen de blir unghunder.

Bruksområder for keeshond

Keeshond er en allsidig hunderase som kan fungere som en helt fin familiehund, men som likevel fungerer best om den får brukt seg.

Om du ikke stopper det vil keeshonder ta på seg rollen som beskytter. Det betyr at den bjeffer mot alt og alle som kommer i nærheten av territoriet sitt. Den er en god vakthund både for boliger og gårder som vil varsle når det kommer noen uten å være truende mot de som kommer på besøk.

Keeshond fungerer også godt til hundesport som rallylydighet, agility eller vanlig lydighet.

Helsen til keeshond

Keeshond regnes som en veldig frisk rase som lever lenge. De har noen få arvelige lidelser, og det er blant annet epilepsi, hofteleddsdysplasi (HD) og hormonproblemer, selv om alle disse er sjeldne. Så selv om de kan få det er det lav risiko for at de faktisk får det.

Noen keeshonder får også en hudsomsydom som heter alopecia x. Her får den flekker på huden hvor den mister all pelsen. Dette er ganske sjeldent, men dra til veterinær om den plutselig får en helt hårløs flekk på kroppen sin.

Som regel lever keeshond lenge, og det er normalt at de blir 13 – 15 år gamle. Dette er relativt lenge for størrelsen deres, noe som tyder på at de har få sykdommer som reduserer forventet levealder.

Fysikken til keeshond

Keeshond er en ganske stor hund som kan få en mankehøyde på mellom 45 og 55 cm. Den er kompakt med en hale som er krøllet oppover.

Pelsen skal være lang og ha ulvegrå farge (sølvgrå med sorte spisser). Ingen andre pelsfarger er godkjent hos keeshond, men de andre tysk spitz-variantene kan ha andre farger.

Pelsstell hos keeshond

Keeshond har en lang og mektig pels, og det betyr også at den trenger en del pelsstell. Som utgangpunkt bør man børste godt over pelsen 1 til 2 ganger i uken, og bade den etter behov. Når den har røyteperioder må man børste den ennå litt oftere, opptil daglig.

Om man ikke børster den ofte nok vil man merke deg ved at det blir store ansamlinger med død pels rundt om i huset, da den røyter veldig mye.

Keeshond sin rasehistorie og utvikling

Keeshond stammer fra Nederland, og var populær allerede på 1700-tallet. På den tiden ble den brukt som vakthund på gårder rundt om i landet, mens adelen brukte den som en selskapshund.

Rasen har vært jevnt over populær i Nederland siden den gang, og de fleste nederlendere er stolte over denne rasen som også er nasjonalrasen deres.

Navnet til keeshond kommer av at den ble oppkalt etter lederen av et politisk parti kalt Patriotene kalt Cornelius de Gyselaar. I 1789 ble det et nesten borgerkrigaktig leven i Nederland, og til ære for han ble forkortelsen for Cornelius – «kees» brukt om nasjonalhunden.

Spørsmål og svar om keeshond