Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund

Hofteleddsdysplasi (HD) er en sykdom som kommer av at hofteskålen og lårhodet ikke passer inn i hverandre slik de skal. Dette kan føre til at hunden blir ustabil når den går, og får unormal belastning. Over tid kan denne unormale belastningen føre til slitasje, forkalkninger og , stivhet, halthet og smerter.

Hos en del hunderaser er hofteleddsdysplasi relativt vanlig. Selve sykdommen kommer som en kombinasjon og arv og miljø. Det betyr at man kan arve anlegg til HD, men så kan tung belastning av beina ved for eksempel trekk, kløv eller lignende føre til at det utvikler seg til at det blir kliniske symptomer.

Det er først og fremst store hunderaser som har problemer med hofteleddsdysplasi, men det kan også ramme små og mellomstore hunderaser, selv om det er sjeldnere.

Schæferhund med valp
Schæferhund er i risikosonen for HD. Foto publisert med tillatelse.

Hva er egentlig hofteleddsdysplasi?

Den faktiske definisjonen på hofteleddsdysplasi er at hofteskålen og lårhodet ikke passer sammen slik som de skal. Dette kommer av arvelige faktorer, og foreldre med HD har større sjanse for å få unger med HD enn friske foreldre.

Hos noen raser er hofteleddsdysplasi svært utbredt. Det er derimot ikke nødvendig at hofteleddsdysplasien fører til noen kliniske problemer, og graden av HD er med på å avgjøre hvor stor risikoen er for problemer.

Noen hunder kan leve hele livet med en lav grad av HD akkurat som vanlig, mens andre hunder med mer alvorlig HD må få tilpasninger for å fungere godt i hverdagen.

HD kan også utvikle seg til å gi kliniske symptomer. Dette kan over tid føre til at hunden blir stiv, halter, ikke klarer å hoppe opp på ting, og har smerter. Ofte er hunden «stiv i kroppen» og har vondt i bakbeina sine.

Hvordan hofteleddet ligger rangeres inn i grader, og er altså bestemt av arvelige faktorer. Man får ikke gjort noe med dette, men det er mulig å behandle og forebygge at dysplasien skal utvikle seg til å gi symptomer som smerte, halting og sånt. Jeg kommer tilbake til hvordan man forebygger mot HD-symptomer lenger nede i artikkelen.

Røntgen av hofter hos labrador retriever. Normale hofter til høyere, og hofter med hofteleddsdysplasi til venstre. Foto: Joel Mills / CC BY-SA 2.5.

De ulike gradene med hofteleddsdysplasi

Hofteleddsdysplasi deles inn i fem ulike grader, og hvilken grad med HD hunden har er med på å avgjøre hvor alvorlig man regner med at sykdommen blir.

Grad A og grad B har glatte og runde hofteleddskuldre som passer godt inn i gropen på bekkenet. Dette regnes som friske hunder.

Grad C har svak grad av HD, og vil som oftest ikke utvikle noen symptomer. Om den får symptomer er det som regel svake symptomer som kommer sent i livet, og hundene kan stort sett leve et helt normalt liv.

Grad D er middels grad av HD med moderate sjanser for å utvikle symptomer. Mange i denne gruppen kan leve et fint liv, men det er også en del hunder som vil utvikle symptomer som man må ta hensyn til. Her kan det være at brukshunder ikke lenger kan brukes.

Grad E er sterk grad av HD, og har en stor risiko for å utvikle symptomer. Hunder med grad E av HD har sjanse for å utvikle de mest alvorlige symptomene, og disse kan inntre tidlig i livet. I mange tilfeller blir unghunder med grad E av HD avlivet, men det er selvsagt opp til eier.

Når man tar HD-røntgen av hunden sin sendes bildene inn til NKK som tolker og avgjør HD-graden hunden får. Veterinæren har ikke lov til å uttale seg om bildene, så dette går via NKK.

Man kan kun diagnostiere HD ved å ta røntgenbilder, og hunden må være minst 12 måneder gammel før man kan sette diagnosen. Hos noen av de største rasene er det utvidet ventetid, og de må være minst 18 måneder gamle.

Symptomer på hofteleddsdysplasi

Det er en rekke ulike symptomer som kan tyde på at hunden har hofteleddsdysplasi, og som regel kommer symptomene enten etter en hard arbeidsøkt, eller når hunden beveger seg etter å ha slappet av i etterkant av en hardøkt.

Hunder kan ha hofteleddsdysplasi i enten ett eller begge bakbein, og det er ofte mye enklere å oppdage symptomer når det kun er ett bein som er plaget.

Noen typiske symptomer på hofteleddsdysplasi kan være:

  • Stivhet i beina.
  • Halting.
  • Sliter med å hoppe opp og ned i bilen, sofaen eller lignende.
  • Smerter under arbeid.
  • Kortere steglengde.
  • Går sakte på tur, eller misliker turer.
  • Sliter med å reise seg opp.
  • Tapt muskulatur i hofter eller bein.
  • Lavere arbeidsevne.
  • Er veldig støl etter å ha hvilt.
  • Slikker og biter seg på beinet.
  • Varierende appetitt.
  • Sliter ekstra med å gå eller løpe i oppoverbakke.
Labrador retriever som har en rar gange som følge av overkompensasjon fordi den lider av hofteleddsdysplasi
Labrador retriever som har en rar gange som følge av overkompensasjon fordi den lider av hofteleddsdysplasi. Foto publisert med tillatelse.

Det kan være litt vanskelig å være helt sikker på at det er HD basert på symptomer i seg selv, da mange av disse også kan tyde på andre problemer. Man kjenner sin egen hund best, og må prøve å følge med på å se om den plutselig oppfører seg annerledes enn den pleier.

Hvis man mistenker at hunden lider av kliniske symptomer som du tror kan være hofteleddsdysplasi bør du kontakte veterinær for å ta røntgen for å eventuelt se hvor alvorlig HD hunden har.

Prisen for å ta en HD-røntgen hos dyrlege ligger typisk på rundt 2 000 kroner. Om man skal ta både albueledds- (AD) og hofteleddsdysplasi i samme runde koster det gjerne rundt 2 500 kroner, så det kan lønne seg å kombinere disse.

I tillegg må man typisk betale for at NKK skal lese av røntgenen og gi den riktig grad av HD. Dette koster per juni 2021 totalt 322 kroner per bilde. NKK kan lese av HD-røntgen for deg selv om du har en blandingshund.

Behandling og forebygging av symptomer av hofteleddsdysplasi

Behandling av hofteleddsdysplasi foregår mest ved at man prøver å gjøre symptomene mildest mulig for hunden. Selv hunder med alvorlig HD kan trenes til å få mindre plager, og i en del tilfeller kan man til og med unngå noen symptomer.

Start med å sørge for at hunden har en idealvekt, og er sunn og frisk. Overvektige hunder får naturligvis mer belastning på beina og lårene, og dette øker risikoen for slitasje og symptomer.

Les også: Slik slanker du hunden på en trygg måte.

Ellers må man jobbe med å styrke muskulaturen rundt hoftene. Gode måter å gjøre dette på er ved å drive svømmetrening og turer i ujevnt terreng.

Cane corso som baser
Svømmetrening og bading er supert for å trene opp muskulaturen rundt hoftene. Bildet viser en cane corso, en rase som kan få HD. Foto publisert med tillatelse.

Samtidig bør man være forsiktig med eller helt unngå belastende oppgaver som kløv, lange løpeturer på asfalt, trekk og lignende. Ofte ser man at brukshunder som har tungt arbeid får store problemer med beina ettersom de har fått betydelig større belastning enn det en familiehund med samme HD-grad ville hatt.

Det finnes også spesialfôr som er utviklet for hunder med leddproblemer. Disse inneholder typisk næring som er ment for å stimulere og beskytte leddbrusken, øke muskelmassen og være betennelsesdempende. Noen stoffer som er nyttige å inkludere i fôret til HD-rammede hunder er omega-3 fettsyrer, glukosamin og kondriotinsulfat. Det anbefales å gi spesialfôr til alle hunder med HD, uansett om de har symptomer eller ikke.

Eksempler på gode fôrtyper for hunder med hofteleddsdysplasi kan være:

Det er også mulig å ta operasjoner hvor man kan fjerne hofteskålen og bytte den ut med en kunstig hofteskål, eller eventuelt fjerne den helt uten å erstatte den (kun hos små hunderaser). Dette er en omfattende og dyr operasjon.

Hvis hunden har smerter som følge av HD kan det skrives ut betennelsesdempende og smertedempende medisiner som gis til hunden resten av livet.

Forebygging av hofteleddsdysplasi på rasenivå

Siden HD er arvelig fra foreldre til valper, er det opp til oppdrettere å redusere fremkomsten av HD innad i rasen. I praksis betyr dette at NKK og raseklubber setter strenge krav til hvilke hunder som kan brukes i avl.

I alle raser hvor det er utbredt med HD er det typisk krav om at alle avlsdyr skal ta HD-røntgen før de kan brukes til oppdrett. Som regel er det kun grad A og B som godtas for avlsdyr.

Hunderaser som er mer utsatt for hofteleddsdysplasi

Hofteleddsdysplasi er utbredt blant en hel haug raser, og det er først og fremst de relativt store rasene som har problemer.

Noen av rasene som regnes som ekstra utsatt for hofteleddsdysplasi er:

Chow chow
Chow chow. Foto publisert med tillatelse.

Denne artikkelen inneholder klikkebare annonselenker for PetXL.

Legg igjen en kommentar