Raseprofil: Labrador retriever

Labrador retriever er en av de mest populære hunderasene i hele verden, og rasen er kjent for å være superglad hele tiden. Ikke bare elsker den eierne sine, men også andre hunder, katter og andre kjæledyr. For ikke å snakke om hvor glad den er i både store og små mennesker den møter!

Labrador retriever er som andre retrievere veldig glad i å bade, møte mennesker, og er en ypperlig apporterende fuglehund hvis man trener den opp til det.

Som regel kalles labrador retriever bare for labrador, og det er nok gode sjanser for at jeg glemmer å skrive retriever bak labrador hver gang i resten av denne raseprofilen.

Labrador retriever kort oppsummert

• En kjempesnill rase som alltid er glad!
• Elsker mennesker, dyr, vann og mat.
• Fungerer både som familiehund og brukshund.
• Trenger en del mosjon.
• Må ha en del mental aktivisering.
• Veldig intelligent og lærevillig.
• Modnes tregt.

Atferd og lynne hos labrador

De fleste av oss har allerede kjennskap til labradorer, ettersom det er blant de aller vanligste rasene her i Norge. Ikke bare er de vanlige, men de elsker å hilse på fremmede, så det er stor sannsynlighet for at du har hilst på en i farta.

Noe av det mest karakteristiske med en labrador er hvor snill og vennlig den er. En labrador elsker alt og alle! De logrer og blir kjempeglad når de møter mennesker, selv mennesker de aldri har møtt før, og får dem til å føle seg som velkomne.

Generelt sett går labradorer veldig fint overens med alle mennesker, alle andre hunder, andre dyr og ikke minst barn. De passer godt inn i aktive familier, både med store og små barn. Som eier av en labrador må man regne med at mange stopper for å hilse på deg og hunden, da labradorer ofte er svært kontaktsøkende mot fremmede når den er ute på tur.

Labradorer knytter tette bånd til alle de bor med, og fungerer både for enslige, for par eller for familier. De liker å være kosehund, men kun om den får nok mosjon og mental aktivisering.

Man regner labrador som en stabil hunderase med et fint gemytt. De fleste er snille og greie, og det er lite atferdsproblemer hos rasen.

Et annet karakteristisk med labrador retriever er hvor glad den er i vann. De fleste labradorer elsker vann nesten like mye som de elsker eierne sine. Det kan bety at den kaster seg ut i bekker, elver, gjørmepytter, sjøen, vanndammer, sumper eller alt annet vått før du rekker å stoppe den, så man må regne med at den blir mye våt.

Labradoren har heldigvis en pels som er nesten helt vanntett, og tåler bading veldig godt. Når den kommer opp rister den av seg og er nesten tørr allerede.

Som eier må man likevel være forberedt på at den tar seg et bad i en gjørmepytt når man bare skal ut for å tisse med den, og bør ha klart håndkleder og hageslagen til slike tilfeller.

Rasen er kjent for å modnes litt sent, og mange mener at labradoren oppfører seg som en valp eller unghund til den er 2,5 til 3 år gammel.

En siste karakteristisk ting med labradoren er at den elsker mat. Den kan gå til ekstreme lengder for å få mer mat, og dette er jo veldig fint når man skal trene den. Samtidig kan det være krevende når den sniker til seg matrester som faller på gulvet. Labradorer har en tendens til å bli overvektige, så det er viktig å unngå at den får for mye menneskemat og godbiter.

Rasen trenger ganske mye mosjon og mental aktivisering, og passer best inn med eiere som kan tilby den dette. Den må luftes skikkelig daglig. Som oftest er de veldig enkle å trene og blir veldig lydige, men det er verdt å merke seg at de kan være litt krevende som unghunder. I denne perioden gjør de som hunder flest og slår av hjernen sin, og da kan denne kraftpluggen av en hund være litt krevende.

Det er definitivt mange eiere som har blitt revet overrenne mens en ung labrador har kastet seg avgårde for å ta seg et bad!

Mosjon av labrador

Labradoren er en rase som trenger en del mosjon, og man må regne med å gå daglige turer med den. En god start er å gå kortere turer på morgen og kveld, og minst én lengre tur på minst 45 til 60 minutter i løpet av ettermiddagen.

Rasen tåler også mye mer enn dette, og blir bare glad om den får være på tur i flere timer. Man kan også øke intensiteten på treningsøkten ved å ta den med på joggetur, sykkeltur, kickbike eller lignende.

I tillegg til fysisk mosjon trenger den mye mental aktivisering. Dette kan man gjøre via lydighetstrening og agility, eller lage tilrettelagt oppgaver hvor den må bruke snuten og hjernen sin for å løse oppgaver.

Les også: Guide til mental aktivisering av hund.

Trening av labrador

Labrador retriever er enkel å ha med å gjøre når man skal trene den. Ikke bare er den intelligent, men den er også lærevillig. Rasen liker å gjøre føreren sin fornøyd, og stekker seg dessuten langt for å få en godbit!

Resultatet er derfor en veldig lettrent hund som jobber hardt under treningsøktene. De fleste velger å løse treningen med klikker og godbit, så kommer den til å gjøre alt den kan for å høre det fine klikket som gir den noe godt å spise.

Om labradoren ikke skal få for mye godbiter kan den også trenes med leke som belønning.

Bruksområder for labrador

Labrador retriever er veldig allsidig, og kan brukes til det aller mest. Den er mest populær som familiehund eller selskapshund som ikke har noen spesiell oppgave, og fungerer veldig fint til dette.

Labradoren kan derimot også brukes til så mye annet. Den er jo egentlig en jakthund, og kan til en viss grad brukes til dette ennå. Hvis man skal jakte finnes det egne jaktlinjer hos rasen hvor hundene har mye bedre jaktinstinkt. Men det er mulig å bruke en vanlig familielabrador til jakt også, selv om det krever litt mer trening.

Labrador retriever er også veldig vanlig å bruke som førerhund for personer med synshemninger, som terapihund eller hjelpehund.

Det er også flere offentlige instanser som bruker labrador, og de fungerer fint som tjenestehund. Labradorer har blitt brukt som både ettersøkshund, narkotikahund, bombehund, redningshund og valutahund (som lukter frem til sedler hos tolltjenesten).

Ellers kan labradorer stilles ut og drive med hundesport. De kan fint delta og gjøre det OK på lydighet og agility, men kommer aldri helt opp på nivået til gjeterhunder og andre hunder med litt bedre konsentrasjonsevne.

Labrador kan være krevende som unghund

Jeg har nevnt det et par ganger rundt om i artikkelen, men dette fortjener også et eget avsnitt. Labrador er nemlig en hunderase som bruker lang tid på å bli voksen, og kan være veldig krevende i ungdomstiden. Noen hunder begynner å oppføre seg som voksne mellom 1,5 og 2 år, mens andre bruker nesten hele 3 år før de slutter å oppføre seg som unghund.

En unghund karakteriseres ved at de tilsynelatende slår av ørene sine. All lydigheten man trente inn i valpeperioden ser ut til å forsvinne når hunden blir 7 – 9 måneder gammel. I realiteten er det en periode hvor hunden går gjennom en del forandringer, og kan sammenlignes med menneskers pubertet.

I denne perioden kan det være krevende å ha en labrador i hus. De kan ødelegge mye ting, og virke som om de ikke hører etter når man ber dem stoppe. Vanlige kommandoer kan gå dem hus forbi.

Ettersom labradorer er såpass kraftige og sterke kan det være krevende å ha kontroll på dem, og spesielt er det mange som sliter hvis labradoren ser vann den kan bade i.

Det er viktig å huske at dette bare er en fase, og når den blir voksen forsvinner denne krevende atferden av seg selv. På andre siden venter en snill og mye roligere hund. Siden labradoren bruker ekstra lang tid på å modnes kan denne perioden føles tung for mange hundeeiere, men det er bare å holde ut.

Fortsette å jobbe med trening, innkallelse, hverdagslydighet og alt annet, for når den blir voksen får du igjen for alt dette arbeidet selv om det kan føles krevende når man står i det.

Helsen til labrador

Labrador regnes som en forholdsvis frisk rase, og har en forventet levealder på 10 år for de brune, og 12 år for sorte eller gule hunder. Det er noen sykdommer man skal følge litt med på hos labrador.

Hofteleddsdysplasi (HD) er relativt utbredt i rasen, og noe som kan ramme hunder selv om foreldrene har fått sjekk for dette før det ble avlet med dem (det er krav om dette via raseklubben). De har også albueleddsdysplasi (AD), men i mindre grad enn HD.

Labradorer har også diverse arvelige øyesykdommer som katarakt / grå stær og progressiv retinal atrofi (PRA).

En siste arvelig sykdom man må følge litt med på er ocsteochondrose dissecans (OCD).

Noen labradorer har også diverse hudplager som våteksem og allergi, men ikke i noen nevneverdig større grad enn andre raser.

Når labradoren bader er det viktig å tørke den godt etterpå. Labradorer er i risikosonen for å utvikle vannhale, en sykdom hvor haleroten blir betent og hoven. Tørk halen og bakpartiet godt etter å ha badet, spesielt i kaldt vann, så unngår man betennelsen. Igjen er ikke rasen noe mer disponert for vannhale enn andre raser, men de har større sjans til å få det ettersom de ofte er mer badeglade enn andre raser.

Hengeørene må også jevnlig sjekkes for å unngå diverse øresykdommer. Ta en ørerens når det er synlig mye ørevoks der, så slipper du at det utvikler seg til å bli betennelse eller andre problemer med ørene.

Ellers er overvekt et helseproblem hos labrador, og overvekt hos hund har flere følgesykdommer.

Brune labradorer har større sjanse for hudplager og overvekt enn de to andre fargene.

Fôring av labrador retriever

Labrador er en aktiv hund som trenger energirikt fôr, samtidig som man må passe på at den ikke spiser for mye. Labradorer har nemlig veldig lett for å legge på seg, og overvekt er et stort problem for rasen.

For å unngå overvekt må man rett og slett følge med på vekta jevnlig, og ta grep ved å enten øke aktivitetsnivået eller endre kostholdet hvis den begynner å legge på seg.

Fysikken til labrador

Labrador er preget ev en muskuløs og kompakt kroppsfasong. Hodet er stort og bredt med hengeører.

Mankehøyden hos hanner skal være på mellom 56 og 57 centimeter, mens hos tispene skal den være mellom 54 og 55 cm. Vekten kan være alt mellom 25 og 35 kg hos begge kjønnene. En del labradorer veier også mer enn dette, men det er ikke anbefalt.

Pelsen er kort og glatt, og kommer i fargene sort, leverbrun / sjokoladebrun eller gul. Akkurat som hos holden retriever kan gulfargen variere stort fra nesten helt hvit til gulrød.

Pelsstell hos labrador

Labrador retriever er en rase som er relativt enkelt å ha med å gjøre når det kommer til pelsstell. Den korte pelsen trenger ikke noen direkte stell, men det kan være lurt å gå over den et par ganger i uken. Dette er for å fjerne døde hår som ellers ville falt av som røyting. Bruk for eksempel en god gummikarde.

Du må ikke børste den, men man merker raskt at røytingen blir betydelig redusert hvis man er flink til å gjøre det.

Ellers trenger man bare å bade labradoren etter behov. Hos noen er det lurt å bade den jevnlig, da de har en tendens til å like å rulle rundt i sølepytter eller gjørme, og må få seg en skyll før den kan komme inn i huset.

Man bør ikke bruke hundesjampo på labradorer for ofte. Toppen én gang i måneden! Dette er fordi det vasker ut en del av de naturlige fettsyrene som labradoren har i pelsen sin. Disse bruker den for å unngå at vann trenger helt inn til huden når den bader eller er ute i regn, og om man bruker hundesjampo for ofte vil den mye raskere begynne å fryse når den bader.

Jaktlabrador

Jaktlabrador er navnet på linjer med labrador retrievere hvor man over mange generasjoner har avlet på gode jakt- og brukshunder. Disse er gjerne premierte jakthunder, og stiller dermed NKK sine avlskrav.

En jaktlabrador skiller seg fra vanlig labrador på et par ulike måter. Det mest iøynefallende er at at jaktlabrador er litt mindre / lettere, er betydelig tynnere og har slankere bein enn vanlig labrador.

Det er også en del atferd, lynne og mentalitet som skiller familielinjer fra jaktlinjer. Den har betydelig sterkere jaktinstinkt og trenger en del mer mosjon. Jaktlabrador er mer førerorientert enn vanlig labrador, og vil derfor ofte være enklere å trene. Den kan ha skikkelig trøkk når det trengs, noe jakthunder må ha, men som har forsvunnet en del hos vanlige labradorer.

En jaktlabrador har heller ikke den samme begeistringen for fremmede mennesker, og fokuserer mer på eieren og flokken sin, og mindre på alle den får hilse på.

Jaktlabradorer har også betydelig høyere krav til mental aktivisering. De må bruke hodet sitt jevnlig, og vil bli rampete eller til og med destruktive om de ikke får nok mentalstimulering.

Det anbefales ikke å ha jaktlabrador som rene familiehunder, men kun hvis man skal ha dem som bruks- eller jakthund.

Labrador retriever sin rasehistorie og utvikling

Labrador retriever stammer fra Newfoundland-regionen i Canada, og er nå en populær hunderase. Man tror at labradoren kommer fra den utdødde rasen St. Johns-hunden, men det er ingen som vet helt med sikkerhet når og hvor rasen oppstå.

Historisk sett ble labradorene / St. Johns-hundene brukt for å svømme ut og trekke opp liner fra små fiskebåter. De skulle svømme etter og hente fisk som løsnet fra nettet, noe som var en krevende oppgave, men som hunden løste fint.

Etter hvert ble St. Johns-hunden fraktet over til Poole i England hvor adelsmenn fattet interesse for rasen. De begynte gradvis å trene den til å hente all slags vilt, og nå begynte labradoren å skille seg mer fra den mer vannglade St. Johns-hunden.

Siden den gang var labradoren en godt likt jakthund i England, og kom til Norge etter at mange stiftet bekjentskap med rasen under andre verdenskrig. Da brukte det britiske forsvaret labradorer i tjeneste, og etter krigens slutt ble flere av disse hundene tatt med hjem til Norge. Siden den gang har rasen vært populær både som selskapshund og brukshund her i landet.

Spørsmål og svar om labrador retriever