Mynder

Mynder er en gruppe med hunder som skiller seg fra andre hunder ved at de jakter med synet sitt. De har typisk en lang og slank form, er utrolig raske, og brukes i dag først og fremst som familiehunder. I noen deler av verden fungerer også noen av rasene som veddeløpshunder og jakthunder. Det er ulovlig å bruke mynder til jakt i de fleste deler av verden.

Myndene tilhører FCI gruppe 10, og det er per juni 2021 totalt 13 mynderaser som er godkjent av FCI og NKK. I tillegg er det mange lokale raser og varianter av disse rundt om i verden.

Borzoi
Borzoi. Foto: Nicklas Iversen / Dyreliv.no.

Litt om å leve med en mynde i hus

Siden det er 13 ulike godkjente mynderaser er det jo litt variasjon i hvordan de er å ha med å gjøre, men det er likevel noen typiske trekk som i en viss grad deles av alle myndene.

Generelt sett sies det at mynder er veldig stille og rolige når de er innendørs, men er eksplosivt energiske når de er ute. Virkeligheten er faktisk ikke så langt fra dette, og så lenge de får nok mosjon pleier de å ta det veldig rolig når de er inne.

Nesten alle mynder liker å ligge mykt, og bør få en god hundeseng (eller en stor madrass for de største rasene), eller få lov til å ligge på sofaen. Myndene med kort pels elsker å krølle seg inn under tepper og pledd, eller til og med bak sofaputene.

Mynder kan bli noen skikkelige sofagriser som ligger og daffer nesten hele dagen. Samtidig er de alltid klar for en tur hvis du bare inviterer dem med på det. Mynder trenger både vanlige turer, så vel som muligheten til å løpe fritt innimellom.

En whippet som ligger i senga
Whippet i sitt rette element. Foto: Nicklas Iversen / http://dyreliv.no / CC BY-SA 3.0.

Noen synes det kan være vanskelig å trene mynder, og det er ikke alltid de er så interessert i trening. Hverdagslydighet og sånt pleier derimot å gå helt fint, men det er langt ifra noen gjeterhund.

På grunn av den lange og slanke kroppen deres må man være forsiktige med fôring, og de har lett for å bli overvektige. Det kan være litt vanskelig å se om de er overvektige, for en feit mynde har kroppsfasong som ikke er så ulik en helt vanlig ikke-mynde.

Jevnt over er mynder veldig flinke med barn, men det kan avhenge litt av rasen. Skotsk hjortehund, irsk ulvehund og whippet sies å være noen av de hunderasene som er aller flinkest mest barn av alle hunder. Disse har en tendens til å la barna gjøre som de vil, og hvis barnet for eksempel drar i halen eller plager hunden vil den enkelt nok trekke seg vekk istedenfor å gjøre noe tilbake.

Alle mynder regnes som gode familiehunder, selv urmyndene. Urmyndene trenger en mer konsekvent oppdragelse enn de mer moderne myndene, men er likevel generelt sett veldig flinke med barna i flokken.

Irsk ulvehund
Irsk ulvehund. Foto: Tim Felce / CC BY-SA 2.0.

Litt om mynder utendørs

Et fellestrekk for alle myndene er at de er raske. Veldig raske! En liten whippet kan nå en fart på over 50 km/t, mens den større greyhounden visstnok kan løpe i over 70 km/t! De andre myndene er noe tregere, men de har alle en vanvittig fart som er betydelig raskere enn andre hunder i samme størrelse.

Når mynder leker med andre hunder legger man raskt merke til at de har full kontroll over hvor tregt de andre løper, og hvis de blir jaget som en del av leken kan det være veldig frustrerende for de andre hundene som sjeldent har sjans til å ta dem igjen.

Borzoi på løpebane
Borzoi på løpebane. Foto publisert med tillatelse.

Mynder må få mulighet til å løpe fritt fra tid til annen. Noen bør helst løpe fritt daglig, mens andre raser klarer seg med 1 til 2 ganger i uken. Her gjelder det å ha en stor, inngjerdet plass som en hundepark. Noen lar dem løpe fritt i skogsområder når det ikke er båndtvang, men det er langt ifra alle som er tygge nok på hundene sine til dette.

Alle mynder har et utviklet jaktinstinkt, og bruket synet sitt for å lete etter bytter. Om de ser et bytte kan instinktet deres gjøre at de legger på sprang etter byttet, og denne atferden er ofte helt umulig å trene vekk. Hos noen raser er den mer fremtredende enn hos andre mynder.

Når mynder løpet etter byttet sitt lokker de faktisk igjen ørene (siden det går så fort at de ikke vil ha luft inn i øregangen), så da hjelper det ikke å rope på dem. Det er derfor mange som aldri har myndene sine fritt uten bånd, mens andre synes det går greit.

Saluki
Saluki. Foto pubsliert med tillatelse.

Mynders lynne og atferd

Mynder flest er veldig bedagelige å ha med å gjøre, men har et litt annet lynne enn mange andre hunderaser. Dette har trolig å gjøre med at de har fungert som rovdyr mye lenger enn de fleste andre hunderaser, og mynder har faktisk jaktet ved å både jakte og drepe byttet selv.

Man merker derfor at mynder har en litt mer primitiv tilnærming til noen ting, og har for eksempel en sosial atferd mot andre hunder som er preget av dette. De har ikke dominans på samme måte som ulver har, men heller en slags forsiktig tilnærming til flokken hvor de tar hensyn til de andre medlemmene og deres behov. De er litt forsiktige både mot mennesker og andre hunder. Noen raser går godt overens med andre kjæledyr, mens noen alltid vil se på f.eks katter og kaniner som bytter. Her er det også litt individuelt fra hund til hund.

En spansk galgo som leker med katter
En spansk galgo som leker med katter. Foto: Marianne Perdomo / CC BY-SA 2.0.

De er likevel selvstendige og egenrådige, og har en stahet. Mange mynder tror at de vet bedre enn eierne sine, og denne atferden stammer fra at mange mynder ble avlet frem for å ta egne valg. Når de la på spurt etter byttet sitt i 40 – 50 km/t kunne selvsagt ikke jegeren følge etter for å gi videre kommando til hunden, så de måtte lære å ta egne valg for å felle byttet.

Bruksområder for mynder

I dag er mynder først og fremst selskapshunder, men tradisjonelt sett har de alltid vært sett på som jakthunder. Mynder jakter med synet sitt, og følger etter byttet sitt over relativt lange distanser.

Når de når frem til byttet biter de i bakbeina, slippet taket, og fortsetter å følge. De jakter gjerne i flokk hvor de bytter på å bite i beina til byttet sitt, helt til byttet faller om. Denne formen for jakt heter hetsjakt, og er samme måte som ulven jakter. Å jakte med mynder eller andre hunder som driver hetsjakt er ulovlig i Norge og store deler av verden.

I tillegg til å være selskaps- og jakthunder har også mynder noen andre bruksområder. Greyhound og whippet har begge lange tradisjoner med å være veddeløpshunder. I nyere tid har dette i stor grad blitt byttet ut med lure coursing som er nesten det samme, men mer som en sport istedenfor en slags gamblingaktivitet.

Greyhounder på løpebane
Greyhounder på løpebane. Foto publisert med tillatelse.

Noen mynder har også vært brukt som vakthunder, og noen av rasene kan fortsatt gjøre en god jobb med dette. Men det gjelder ikke alle raser. En whippet vil trolig bare snorke seg gjennom et innbrudd, mens en azawakh både vil bjeffe og til og med forsvare territoriet dens.

Ellers brukes mynder til litt diverse. De er ofte populære på utstillinger. Noen kan gjøre det OK på hundesport som agility og lydighet, men det varierer stort. Whippet blir også ofte brukt som terapihund.

Whippet som slapper av
Whippet. Foto publisert med tillatelse.

Mosjon av mynder

De fleste mynder trenger ikke spesielt mye mosjon, og det er ikke slik at du må gå timesvis med dem for å få dem til å trives. Tvert imot kan mynder flest være godt fornøyde med relativt korte turer på 30 – 60 minutter daglig.

I tillegg til vanlige turer trenger de også å løpe fritt jevnlig. Dette er ekstremt viktig for mynder, for de får brukt energien sin på en helt annen måte når de spurter løst enn når de går pent i bånd. Noen mynder bør få løpe fritt daglig eller tilnærmet daglig, mens andre klarer seg med en gang eller to i uka.

Det er helt supert om man får tatt dem med til en hundepark for å la dem løpe med andre hunder, og dette er noe alle mynder vil sette pris på. Andre løser det ved å gjerne inn hagen slik at de kan løpe fritt der hele året.

Om man har flere mynder vil de ha jaktlek med hverandre hvor de bytter på å jage hverandre. Dette er super mosjon og lar dem få ut spurteenergien sin på en god måte, samtidig som det er super mental aktivisering og sosialisering.

To spanske galgoer som leker
To spanske galgoer som leker. Foto publisert med tillatelse.

Kort om de 13 godkjente mynderasene

Nedenfor har jeg skrevet kort om de 13 ulike myndene som er godkjent av FCI og NKK. Hos de fleste kan du klikke deg videre til raseprofilen deres for å få mer informasjon om rasen.

Afghansk mynde

Afghansk mynde er mest kjent for den vanvittige pelsen sin, og kan få en utrolig heftig pelsdrakt. Som mynder flest er de stille og rolige innendørs, men eksplosive når de kommer ut for å løpe.

Mange regner afghanske mynder for å være de særeste myndene, noe som er ganske ekstremt, for selv de vanligste myndene er sære sammenlignet med en vanlig hund.

Afghanske mynder er en rase som elsker familien sin, men sjeldent vil ta seg bryet med å hilse på fremmede. Noen blir veldig fort brydd om det er noe i veien, og hvis du ser feil på den kan den bli fornærmet og gå til et annet rom.

Noen synes disse særtrekkene er fine, mens andre synes det blir litt rart. Det er uansett en veldig kul hunderase som krever enormt mye pelsstell, og som blir en hund man gjerne knytter seg veldig sterkt til.

Afghanske mynder er kanskje de mest egenrådige av alle myndene, og må ha en konsekvent og gjerne erfaren hundeeier. Her må du regne med at den ikke vil samarbeide om lydighetstrening, og at den gjerne tror den er sjefen.

Det er ikke uten grunn at man sier at du eier ikke en afghansk mynde, men har en afghansk mynde som tror den eier deg.

Les mer om afghansk mynde på raseprofilen dens her.

Afghansk mynde som løper
En afghansk mynde på løpebane. Foto publisert med tillatelse.

Borzoi

Borzoi er en stor mynde som stammer fra Russland. Der ble den brukt for å jakte på ulver og annen storvilt i store flokker. Disse kan fort veie over 45 kg, og er derfor enorme hunder (de er jo tross alt veldig tynne, så de er store for vekta).

Også borzoi er en mynde som knytter tette bånd til familien sin, og ikke bryr seg så stort om alle andre. De er langt ifra like sære som afghanske mynder, men likevel er de noe for seg selv.

Borzoier kan også være litt sta, men generelt sett går det greit å trene dem. De liker en hverdag med rutiner, en del mosjon, og mulighet for å kunne løpe fritt.

Les mer om borzoi på raseprofilen dens her.

Borzoi som leker andre små hunder
Borzoi som leker andre små hunder. Foto publisert med tillatelse.

Saluki

Saluki er en urmynde, og har sterkere preg av urhund enn de fleste andre myndene. Det betyr at den er litt mer primitiv i oppførselen sin, og trenger en veldig bestemt og konsekvent leder. Den er glad i familien, men også ganske skeptisk til fremmede.

Av alle myndene er kanskje saluki den mynden som løper lengst. Disse kan løpe i time etter time, og har en tendens til å stikke av om de ser et bytte. Om disse løper avgårde etter er bytte på tur kan du regne med å bruke mye tid på å finne dem igjen, for de kan løpe mange, mange kilometer.

Noen klarer å trene salukier til å gå uten bånd, men det er også mange som bare har innsett at dette er en båndhund som aldri skal få gå løs. Her avhenger det av både hund, eier og hvor mye tid man bruker på trening.

Hjemme er salukien som mynder flest, og pleier å være stille og rolige. De er relativt utfordrende å trene, for også disse er avlet for å ta selvstendige valg. Når de var jakthunder i sin tid måtte de følge byttet i mange kilometer, og hele tiden vurdere hvordan de skulle gå frem. I dag merker man at de fortsatt vil ta egne valg, og er ikke alltid like interessert i valgene til eieren sin.

Les mer om saluki på raseprofilen dens her.

Saluki
Saluki. Foto publisert med tillatelse.

Irsk ulvehund

Irsk ulvehund er blant de største hunderasene i hele verden, og kan få en mankyhøde på over 90 cm. En voksen hannhund kan veie rundt 90 kg, så når du husker at dette er en tynn hund skjønner du fort at den er enorm.

Man kaller gjerne irsk ulvehund som den vennlige kjempen, for den er utrolig snill. Det er mange som mener at denne rasen er den som går aller best overens med barn, så den er kjempesnill selv om den store størrelsen kan få noen til å synes den er litt skummel.

Irsk ulvehund er en utrolig lojal hund som også er ganske selvstendig. De kan være litt krevende å trene, men det gjelder bare å jobbe jevnt og trutt gjennom hele livet.

Dessverre har irsk ulvehund en del helseproblemer, og har veldig kort gjennomsnittlig levealder på bare 7 år. De er utsatt for både hjerteproblemer, beinkreft og magedreining.

Les mer om irsk ulvehund på raseprofilen dens her.

Irsk ulvehund
Irsk ulvehund. Foto: Camillo 60 / CC BY-SA 3.0.

Skotsk hjortehund

Skotsk hjortehund ligner mye på irsk ulvehund, men er litt mindre og litt tynnere. Denne veier «bare» 45 kg, og er omtrent på størrelse med borzoier. Også skotsk hjortehund regnes som en vennlig kjempe, og er superflink med både store og små barn.

En skotsk hjortehund er dessuten betydelig mer glad i mennesker enn mange andre mynder, og er ikke like sky og skeptisk til fremmede som det mange mynder har en tendens til å være. Denne vil like å hilse på både store og små, og liker å være tett på mennesker og andre hunder.

Skotsk hjortehund er også enkel å trene, og er sjeldent like sta som mange av de andre myndene. De bør også få løpe fritt ganske ofte for å få ut all energien sin.

Les mer om skotsk hjortehund på raseprofilen dens her.

Skotsk hjortehund
Skotsk hjortehund. Foto: Svenska Mässan / CC BY 2.0.

Azawakh

Azawakh er en mynde som stammer fra det afrikanske landet Mali, og er en ekte urmynde. Den er veldig tynn, og betydelig tynnere enn f.eks greyhound eller whippet er.

I motsetning til mange mynder er azawakh svært territoriell, og fungerer kjempegodt som vakthund. Den er laget for et skikkelig varmt og tørt klima, og trives ikke spesielt godt her i Norge.

På mange måter er azawakh en slags ekstremvariant av mynder. Denne er svært glad i familien sin, men når det kommer til fremmede bruker man ofte ordet «utilgjengelig». Denne kan fint finne på å nekte å hilse på personer, selv om de er på besøk relativt ofte.

Rasen må sosialiseres i veldig stor grad for å fungere OK i voksen alder. Om ikke vil den være svært skeptisk og negativ til andre mennesker. Denne atferdens blir betydelig redusert ved å sosialisere den godt, men den er likevel ikke spesielt glad i fremmede.

Mot andre hunder går azawakh gjerne greit overens, gitt at den får være de dominante i flokken.

Rasen er både intelligent og lettlært, og er dermed relativt greit å ha med å gjøre. Jaktinstinktet er roligere enn hos andre mynder, og den kan fint lære seg å komme på innkallelse selv om den er opptatt med noe annet.

Azawakh regnes som en spesiell hund for spesielt interesserte.

Les mer om azawakh på raseprofilen dens her.

Azawakh
Azawakh. Foto: Bani-Bangou / CC BY-SA 4.0.

Greyhound

Greyhound er kanskje den meste kjente mynden, og har fått en del plass i populærmedia i sin tid. Denne er kanskje mest kjent for å være en veddeløpshund, og en voksen, trent løpshund kan løpe i rundt 70 km/t!

Rasen er en svært rolig og balansert hund, og er som mynder flest. Utendørs har den en eksplosiv energi, mens innendørs er den svært rolig. Noen ville nesten kalle den lat og daff inne.

Greyhound er mer mottakelig for gjester og fremmede enn mange andre mynder, selv om den kan holde seg litt i bakgrunnen når det kommer noen nye. Etter et par minutter hvor den «sjekker ut» personene kan den derimot fint finne på komme frem for å hilse og kanskje få litt kos.

Det er også verdt å merke seg at greyhound er en stor hund som kan veie opptil 40 kg i voksen alder. De er veldig kosete, og vil gjerne ligge på fanget selv om de egentlig er litt for store til dette.

Greyhounder har kort pels og lite isolasjonsevne, og må ha dekken på vinteren for å ikke fryse. De liker å legge seg under tepper, dyner eller andre varme steder i hjemmet, og krøller seg ofte sammen inn i noe mykt.

Les mer om greyhound på raseprofilen dens her.

Greyhound
Greyhound. Foto publisert med tillatelse.

Whippet

Whippet er den mest populære mynden, og rasen popularitet har eksplodert det siste tiåret. Og det er ikke så rart heller, for whippet er en fantastisk familiehund.

Whippeter går godt overens med både barn og andre hunder, og er generelt sett åpne mot fremmede. De er dvaske og late inne, men har en vanvittig fart når man kommer ut.

Pelsen er kort, og det er lite arbeid med å stelle den. Å børste den ukentlig er derimot å anbefale, så slipper man at den røyter så innmari mye.

Whippeter er også skikkelig kosehunder som liker å ligge på fanget, eller gjerne mellom eieren sin og sofaputene om den får lov. Også denne krøller seg gjerne inn i tepper og dyner, spesielt når det er litt kaldt i rommet. Også disse må ha dekken på vinteren.

Les mer om whippet på raseprofilen dens her.

Whippet
Whippet. Foto publisert med tillatelse.

Italiensk mynde

Italiensk mynde er en aller minste mynderasene, og disse blir kun rundt 5 kg tunge. Selv om den skiller seg ut fra de andre myndene i størrelsen er den ganske myndete av seg i væremåten, og noen trekk er delvis sære. Denne rasen er nemlig svært glad i å pakke seg inn i tepper og lignende, og det er ikke uvanlig å finne dem gjemt inne i dynetrekket, bak sofaputene eller under tepper.

Av alle myndene er det nok italiensk mynde som egner seg dårlig til barnefamilier. De er gode, tålmodige og snille med barn, men siden den er så liten og tynn har den lett for å skade seg med småbarn. Den tåler likevel godt å leke med andre hunder, selv store hunder.

Selve hunden er nesten kliss lik på både whippet og greyhound, og kan nesten regnes som en miniatyrutgave av disse. Atferden er stort sett lik, men den er noe mer reservert enn de litt større hundene. Noen sliter også med dotrening av italiensk mynde.

Italiensk mynde har lett for å fryse, og må ha en godt dekken som varmer godt på vinterhalvåret.

Les mer om italiensk mynde på raseprofilen dens her.

Italiensk mynde
Italiensk mynde. Foto publisert med tillatelse.

Polsk mynde

Polsk mynde er en middels stor urmynde. Den er veldig sjelden her i Norge, men det er likevel en veldig fin og grei hund. Den er mer muskuløs enn de fleste andre myndene, og er myndete på alle måter.

Denne rasen trenger litt mer sosialisering i ung alder enn de andre myndene, og hvis den ikke får hilse på nok hunder som unghund kan den bli litt skeptisk til andre hunder når den er voksen.

Polsk mynde trenger en del mosjon, og må få løpe fritt – helt daglig. De fleste polske mynder finnes i Polen, men den er faktisk relativt sjelden der også.

Noen polske mynder er veldig enkle å ha med å gjøre, mens andre kan være veldig sta. Det er derfor ikke anbefalt å velge denne som sin første hund, da noen individer trenger veldig tydelig og konsekvente ledere.

Les mer om polsk mynde på raseprofilen dens her.

Polsk mynde
Polsk mynde. Foto: Pleple2000 / CC BY-SA 3.0.

Sloughi

Sloughi er en urmynde som minner mye om en korthåret saluki. Den er derimot mye nærmere beslektet azawakh enn saluki, men har fellestrekk med begge disse to rasene.

Sloughi har et betydelig jaktinstinkt, og er som regel sky eller likegyldige til fremmede. De trenger konsekvente eiere, og regnes som relativt utfordrende. De er derimot gode familiehunder om de får riktig oppdragelse. Som andre mynder er de hengivende mot eierne sine, og snille og rolige innendørs.

Dette er en av rasene hvor hundene som brukes som familie- og selskapshunder er nært beslektet hundene som brukes som jakthunder i Nord-Afrika, og alle utfordringene dette kommer med. Den er ekstremt sjelden her i landet.

Les mer om sloughi på raseprofilen dens her.

Sloughi
Sloughi. Foto: Sabine Schlenkrich / CC BY-SA 3.0.

Spansk galgo

Spansk galgo er en veldig snill og fin mynde som kommer fra Spania. Rasen har et sterkt jaktinstinkt, noe som ikke er så rart, siden de fortsatt brukes til hetsjakt i hjemlandet. Den har enorme mengder med energi, men som andre mynder lar den energien få lade seg opp når den ligger på sofaen inne, og slipper det hele løs når den får spurte fritt.

Spansk galgo kommer i både korthåret variant (og ligner da på en mellomting mellom whippet og greyhound), og en variant med ru pels.

Rasen regnes for å være veldig sunn og frisk, og er på alle måter en fin mynde. Den er litt sjelden her til lands, men det finnes noen få oppdrettere av rasen, så den er ikke umulig å få tak i.

Les mer om spansk galgo på raseprofilen dens her.

Spansk galgo
Spansk galgo. Foto publisert med tillatelse.

Ungarsk mynde

Ungarsk mynde er en ganske stor mynde som ligner mye på en vanlig greyhound, selv om den er litt mindre. Den er veldig sjelden å se her i Norge, men regnes som en tøff og arbeidssom mynde. Rasen er kjent for å være skeptisk til fremmede, men veldig glade i sine egne, inkludert barn som tilhører flokken dens.

Dette er en av myndene som trenger mest mosjon, og trenger faktisk en del turer i tillegg til de vanlige løpeøktene den må ha. Også denne trenger en tydelig leder som kan sette grenser.

Les mer om ungarsk mynde på raseprofilen dens her.

Ungarsk mynde
Ungarsk mynde. Foto: Kacer / CC BY-SA 3.0.

Legg igjen en kommentar