Borzoi er en av de største myndene vi har, med hanner som kan ha skulderhøyde på 80 centimeter, og veie over 45 kg. Til tross for den store størrelsen er det veldig snille og rolige hunder som nesten kan oppfattes som daffe når de ligger og slapper av innendørs.
Når de kommer ut er de derimot som andre mynder, og løper og spurter i en vanvittig fart! Dette er en populær utstillingshund som også egner seg som familiehund for de som kan tenke seg en stor rase som er vennlig av seg.
Borzoi kort oppsummert
- En stor mynde som kan veie over 45 kg.
- Mellomlang pels som krever litt pelsstell.
- Stille og rolig innendørs.
- Krever en del mosjon.
- Bør få løpe fritt daglig.
- Veldig snill og glad i familien sin.
- Men ofte ikke så opptatt av andre mennesker enn de som tilhører «flokken».
- En smart hunderase som kan være litt sta.
- Setter pris på rutiner i hverdagen.
Atferden til borzoi
Borzoi er som mynder flest – stille og rolig når den er innendørs, men har en vanvittig energi når den er ute.
Inne finner man dem som mynder flest, liggende i hundesenga eller et annet mykt sted hvor de ligger og tar livet med ro. De krøller seg ofte sammen, så de tar ikke all verdens med plass selv om det er en veldig stor hunderase. Så lenge de får nok mosjon vil de sjelden være spesielt energiske når de er innendørs, og sparer dette heller til de kommer ut.
Utendørs er de altså helt eksplosive, og elsker å spurte som mynder skal. Selv om de er ganske selvstendige av seg er det ikke den rasen som er mest tilbøyelig til å stikke av, så mange kan ha dem løs på tur uten at de stikker av på samme måte som en saluki gjerne vil finne på å gjøre.
De kan derimot gjerne finne på å løpe et godt stykke unna, gjerne litt lenger enn det du som eier er komfortabel med, men kommer som oftest tilbake. Det er likevel viktig å tenke over dette når man er i nærheten av trafikk eller andre potensielle farer.
Ellers er borzoier hunder som er både snille og stabile, og som passer veldig godt som familiehunder. De kommer veldig godt overens med barn, og er veldig forsiktige med dem, selv om den store størrelsen gjør at de lett kan dutte et barn overende uten å mene det. Borzoi kan være litt skeptiske til bråkete barn, men vil trekke seg unna om det føler at det er ubehagelig.
De vil være lojale, hengivende og milde mot eierne sine, og bør behandles med gjensidig respekt. Du vil neppe klare å kue en borzoi, og den vil trives mye bedre som en del av familien enn et underdanig element.
Borzoi kan være litt skeptiske til fremmede mennesker, men det avhenger selvsagt av hvor godt sosialisert den er. Det er derimot sjeldent en rase som blir kjempeglad over at eierne får besøk, men den kan lære seg å akseptere det.
De vil som oftest gå fint sammen med andre hunder, men det er selvsagt lurt å sosialisere dem med andre hunder fra valpe- og unghundtiden for å sikre seg at de kommer overens med andre hunder av ulike raser.
Borzoier er en rase som ofte ser ut til å være veldig glad i rutiner. De setter stor pris på å leve et liv hvor det ikke er store forandringer fra dag til dag, men at de heller vet omtrent hva de kan forvente av dagen som kommer.
Det kan derfor være fint for borzoien din om du har ganske konsekvente rutiner på måltider, turer og lignende, så sant det lar seg gjøre.
Mosjon og aktivisering av borzoi
Borzoi er en mynde som trenger en del mosjon, og bør få en daglig tur på minst en times tid hver dag, i tillegg til kortere turer på morgen og kveld for å gjøre fra seg.
Det er viktig for borzoier å få kunne løpe fritt ganske jevnlig, da dette er den eneste måten de virkelig får ut energien sin. Aller helst bør de få løpe litt fritt hver dag, og om du har en stor hage, et jorde eller lignende egner dette seg godt. Eventuelt fungerer selvsagt hundeparker helt fint.
Om du kan la borzoien løpe fritt hver dag kan du korte ned annen type mosjon litt, for den får brukt mye mer energi ved å løpe fritt, spesielt om den får løpe med andre hunder eller mynder.
Den kanskje aller beste aktiviseringen av borzoi er ved å la den leke med andre mynder, selv om dette selvsagt ikke er så enkelt å få til for alle. Mynder vil nemlig ha «lekejakt» med hverandre, og dette er en super måte å både få ut energi, få dem til å måtte bruke hodet sitt, og få sosialisert dem på én og samme gang.
Trening av borzoi
Borzoi er en smart hunderase, men som kan være litt vanskelige og sta på grunn av deres naturlige skepsis til nye ting, så man bør regne med å måtte jobbe litt for å trene dem.
Det er viktig å legge god innsats i hverdagslydighet, og spesielt innkallelse er viktig.
Borzoi er jo en rase som liker rutiner, så nye kommandoer kan være noe den ikke setter spesielt pris på. Når den derimot godtar denne nye kommandoen vil den derimot godta det skikkelig, og da sitter den gjerne veldig godt.
Så man må ha tålmodighet når man trener en borzoi, og prøve å huske på at det som regel sitter godt når den først godtar det.
Pelsstell hos borzoi
Borzoi er jo en hunderase med mye silkepels, men den krever faktisk ikke all verdens med pelsstell selv om den har en del pels.
Man må regne med å børste den 2 til 3 ganger i uken, så holder pelsen seg god og fin. Man kan i stor grad unngå at borzoier røyter mye ved å gi dem litt vitaminolje i fôret.
Les også: Slik begrenser du mengden røyting fra hund.
Ellers må de bades etter behov, og det er veldig ofte at søle, skitt og gjørme fester seg i den lange pelsen dens. Hos hannhunder er det også nokså normalt at det blir litt tiss på pelsen i nærheten av underlivet. Hvis du ikke skal stille den ut kan du jo klippe bort store deler av dette, men ellers må du regne med å vaske det bort ofte.
Fôring av borzoi
Borzoi er en hund som bør få fôr av høy kvalitet, blant annet for å minimere risikoen for overvekt, magedreining og at den ikke vokser på riktig måte. Det er viktig at borzoier ikke får for mye fôr, da de skal ha en slank myndekropp.
Borzoiens fysikk
Borzoi er en veldig stor rase hvor hannene skal være mellom 75 og 85 cm i mankehøyde, mens tispene skal være mellom 68 og 78 centimeter høye. Vekten er ikke angitt i rasestandarden, men er som oftest et sted mellom 33 og 40 kg hos tisper, og mellom 35og 45 kg for hanner, selv om det finnes hanner som har blitt over 50 kg tunge.
Selve formen på kroppen til borzoien skal være tynn og langstrakt, og den har en typisk myndeform. Pelsen skal være lang og silkemyk med lette bølger, spesielt på bakpartiet.
Borzoi kommer i flere fargevarianter.
Bruksområder for borzoi
Borzoi har fortid som jakthund, men i dag praktiseres ikke hetsjakt verken i Norge eller de fleste andre land i hele verden. Så nå regnes borzoi først og fremst som en selskapshund.
Ellers egner borzoi seg svært godt til lure coursing, og kan gjøre det veldig godt på dette.
Den er svært vanlig å se på utstilling, og kan fungere OK til agility, selv om den ofte kan være litt for stor for hindrene i løypa.
Helseproblemer med borzoi
Borzoi regnes som en ganske frisk rase, selv om den kan ha visse problemer akkurat som andre hunder. Noen av de vanligste problemene er degenerativ myelopati (DM), osteochondrose dissecans (OCD), hjerteproblemer, lavt stoffskifte, larynx paralyse og kreft.
Selv om det ble en lang liste over potensielle problemer er det verdt å merke seg at rasen ikke er mer utsatt for disse enn andre raser som kan få dem, og det er ikke vanlig at borzoier faktisk får noen av disse.
Borzoi er jo også en stor rase med dyp brystkasse, og er derfor i risikogruppen for hunder som kan få magedreining. Dette er heldigvis veldig sjeldent, men man bør likevel ta forhåndsregler for å unngå magedreining. Kort fortalt bør man derfor gi bløtlagt fôr av høy kvalitet som fordeles over 2 eller 3 måltider hver dag, og ikke ha aktivitet ca. 30 minutter før og 90 minutter etter maten.
Borzoi sin rasehistorie og opphav
Borzoi er en relativt ny hunderase, og selv om det er funnet tekster som beskriver borzoi helt fra 1200-tallet av ble trolig ikke den borzoien vi kjenner i dag utviklet før rundt 1650-tallet i datidens Russland.
Rasen ble avlet frem for å være en utrolig rask og utholdende hund som kunne brukes til hetsjakt. Den stammer trolig fra asiatiske mynder som ble krysset med støvere og spisshunder på et punkt.
Jakt med borzoi var svært populært gjennom hele 1700- og 1800-tallet, og var i hovedsak kun lov for adelen. Borzoier ble ikke solgt, men kun gitt i gave fra én adelsperson til en annen. Selve jakten foregikk ved at en adelsmann red på en hest, og sende titalls eller til og med hundrevis av borzoier mot byttet sitt. Dette var mer sportsjakt enn nyttejakt.
På grunn av lite kommunikasjon utviklet borzoien seg på flere ulike måter i ulike deler i Russland, men på slutten av 1800-tallet ble det laget en slags rasestandard for rasen, og de første utstillingene ble avholdt. Dette ble etterfulgt av målrettete avlsprogrammer for å lage den rasen vi kjenner i dag.
Russland har jo hatt visse utfordringer siden den tid, og fra landets fall frem til andre verdenskrig var over ble svært få hunder eksportert ut fra landet. I denne perioden ble rasen først og fremst forvaltet i andre land i Europa, og hundene vi har i dag er etterkommere etter disse.
I dag er borzoien en skikkelig internasjonal rase med blod fra mer eller mindre hele verden.
Spørsmål og svar om borzoi
Borzoi er smarte hunder som kan være enkle å trene, men noen kan likevel være ganske sta. Så de fleste borzoier trenger en konsekvent og erfaren eier, men pleier da som regel å gå veldig fint. Mange borzoier er veldig matglad, så da er det jo enkelt å få oppmerksomheten deres under trening.
Borzoi regnes som en god familiehund som trives godt i familier både med og uten barn. Den er svært hengiven og lojal ovenfor eierne sine.
Borzoi regnes ikke som en allergivennlig hunderase.
Borzoi røyter en del, spesielt i røyteperioden på vår og høst når den skifter pelsdrakt. Den røyter stort sett en del, men ikke like mye som rasene som har veldig tett pels. Man kan unngå det til en viss grad ved å børste pelsen jevnlig.
Borzoi er en rase med en del pels, og man bør regne med å børste pels et par-tre ganger i uken. Den holder pelsen ganske ren av seg selv, men vil røyte veldig mye om du ikke børter den ofte nok.
Prisen for en borzoi er typisk som en helt vanlig rasehund, og kan være på et sted mellom 18 og 24 tusen kroner for en valp.
Det er en håndfull med oppdrettere av borzoi i Norge, så det er ikke akkurat utrolig vanskelig å få tak i en hvis du er interessert i det. Borzoi er nok ikke de rasen som har de lengste ventelistene, så hvis du har lyst på en borzoi er det bare å ta kontakt med en oppdretter for å vise interesse for neste kull.
Borzoi har såpass tykk pels at den fint klarer en norsk vinter uten å måtte ha på dekken eller klær. Den er jo tross alt laget for å jakte ute i russiske skoger!
Borzoi regnes ikke som noen god vakthund. Det kan hende at den bjeffer litt hvis noen skulle finne på å bryte seg inn i boligen din, men samtidig kan det hende at den bare sender inntrengeren et stygt blikk. Så det er aldeles ikke noen god vakthund.
Borzoi tilhører Norsk Myndeklubb.
Borzoi har en vekt som pleier å være mellom 33 og 45 kg, og tispene er typisk litt lettere enn hannene.
Borzoi er en hunderase som stammer fra Russland.
Borzoi går stort sett veldig godt overens med andre hunder av alle raser. Ofte kan de være vel så glade i å leke med små hunderaser som store, så det er jo et morsomt skue å se dem leke med knøttsmå hunderaser som yorkshire terrier eller chihuahuaer. 
Borzoi er en hunderase som har lett for å knytte seg til kun én person hvis man lar den gjøre det, selv om den samtidig vil være lojal og knytte bånd til de andre i familien. Men om den knytter seg veldig sterkt til ett mennesker kan den bli litt klengete ja.
Borzoi passer for deg som ønsker deg en stor mynde, og som har mulighet til å bruke mye tid på å la den løpe løs og være i aktivitet. Du må ha plass hvor den kan løpe fritt, og være målbevisst og kanskje litt sta i treningen av hunden, samtidig som du må tåle at det er litt arbeid med å få den til å godta lydighetstreningen.
Forventet levealder for mellom 10 og 12 år, men her er det selvsagt individuelle forskjeller fra hund til hund, og linje til linje.
På engelsk kalles borzoi for russian wolfhound, selv om også navnet borzoi noen ganger brukes i engelsk dagligtale.