Det finnes mange hundre ulike hunderaser nå om dagen, og flere av disse stammer fra vårt eget land. I denne artikkelen skal vi se nærmere på alle norske hunderaser, og ta en nærmere titt på hva som gjør disse norske hundene så spesielle.
Til sammen har vi 7 norske hunderaser som anerkjennes av NKK og internasjonale hundeklubber, samt 1 blandingsrase som ikke har blitt godkjent av noen klubber. De norske hunderasene er først og fremst jakthunder som har vært brukt til ulik type jakt, og vi har ikke akkurat avlet frem noen raser bare for kosens skyld her i landet.
Rasene er fordelt på 4 spisshunder, 3 drivende hunder, og 1 blandingshund.
1) Norsk elghund grå
Norsk elghund grå er trolig den mest kjente rasen vi har avlet frem her i Norge, og dette er først og fremst en ypperlig jakthund. Som navnet tilsier er dette en hund som er ment for å brukes til å jakte elg, og gjør en utrolig god jobb med denne typen jakt.
Det er på ingen måte en selskapshund uten jaktbruk, og den har veldig store krav til mosjon og trening. Den er modig, energisk og har et skikkelig jaktinstinkt. Hvis du prøver å skaffe en slik som selskapshund uten å tenke over hvor mye trening den trenger både fysisk og mentalt kommer du til å få en oppfinnsom hund som vil være slitsom å leve med.
Om den før brukt kroppen og hodet nok til å være fornøyd er det faktisk en fin familiehund, så her får du både jakthund og familiehund i én og samme pakke. Den er både lojal og hengiven ovenfor eierne sine, men kan bli veldig rampete om den ikke får nok mosjon.
Norsk elghund grå er faktisk en av de mest populære hunderasene i Norge, noe som kanskje sier litt mye om hvor glade nordmenn er i jakt. Om du skal å elgjakt er den kanskje det tryggeste valget, men om du skal ha din egen elghund må du legge inn mye innsats i trening og mosjonering.
Det er også den eneste av de norske hunderasene som regnes som litt vanlig utenfor våre egne landegrenser. Det er nemlig en del norsk elghund grå i USA, men på andre kontinenter er det en veldig sjelden rase.
Les mer om norsk elghund grå på raseprofilen dens her.
2) Norsk elghund sort
Selv om navnet er nesten likt mellom grå og sort elghund er det to helt forskjellige raser. Norsk elghund sort er nemlig betydelig mindre enn den gråe utgaven, og er egentlig en helt annen hund.
Sort elghund grå er likevel en jakthund som brukes på storvilt, og heller ikke denne bør brukes utelukkende som selskapshund. Rasen er modig og energisk, og fungerer til både elg og hjort, og samarbeider veldig godt med føreren sin.
Den sorte elghunden er sørsamenes tradisjonelle jakthund, og har røtter tilbake til 1800-tallet hvor den ble avlet frem fra lokale spisshunder.
Fordelen med å bruke en norsk elghund sort fremfor en grå en er at den sorte regnes som bedre egnet som bandhund, og det har vært mye målrettet avl for å få de så gode på denne jobben som mulig.
Sammenlignet med den grå elghunden er norsk elghund sort veldig sjelden, og det finnes ikke spesielt mange av den.
Les mer om norsk elghund sort på raseprofilen dens her.
3) Norsk lundehund
Norsk lundehund er en skikkelig unik og kul rase, og kanskje en av verdens mest spesielle hunderasen. Denne norske hunderasen har fungert som en sjøfuglhund som klatret i kupert og bratt landskap for å jakte på sjøfugler som lundefugl.
Etter hvert som folk begynte å bruke nett og moderne redskaper som skytevåpen for å jakte fuglene begynte rasen sakte, men sikkert å forsvinne. Man regner med at det kun var rundt 50 lundehunder igjen i Norge (og resten av verden for øvrig) i 1940.
Det er gjort mange forsøk på å redde rasen, og det er fortsatt pågående forsøk, slik at eiere av rasen gjerne må forplikte hundene sine til å delta i avlsprogrammer hvis de er friske. Det er likevel trolig det som er en av verdens mest sjeldne hunderaser, selv om du kan møte på dem fra tid til annen her i Norge.
Men hva er det som gjør lundehunden så spesiell? Noen av de unike tingene med lundehund er at den kan lukke ørene sine, stikke armene 90 grader ut fra kroppen, og legge hodet bakover på kroppen. Den har dessuten 6 tær, så labbene ser litt ulike ut fra vanlige hundelabber.
Alle disse er helt unike eller svært sjeldne i hundeverden, og den fulle pakken gjør lundehunden til noe helt særegent.
I dag regnes det som en enerådig hund som er vennlig og nysgjerrig. Den er liten og lettstelt, og krever ikke all verdens med mosjon. Det er en veldig god familiehund eller turkamerat, men den har ikke store verdien som jakthund lenger, da jakt på sjøfugl med hund på denne måten selvsagt er ulovlig.
Les mer om norsk lundehund på raseprofilen dens her.
4) Norsk buhund
Den siste av de fire norske spisshundrasene er norsk buhund. Dette regnes som en gammel rase som trolig har vært brukt som gårdshund allerede siden før vikingtiden. Den ble også brukt som jakthund og vakthund, men i dag er det vanligere å se norsk buhund som en selskapshund.
Navnet buhund kommer som en forkortet versjon av bustadshund som den ble kalt i kongesagaene til Snorre Sturlason. I vikingtiden var det en svært ettertraktet og kostbar hund som ble brukt av høvdinger eller andre rike personer for å gjete dyr, passe på gården eller være med på jakt.
I dag regnes denne krabaten som en aktiv hund som er enkel å trene, men som trenger mye mosjon. Man kan egentlig bruke den til hva enn man måtte ønske, og du kan egentlig trene den til både jakt, som vakthund, til agility, lydighet, utstilling, søk eller hva enn du vil. I noen land brukes rasen også som førerhund for svaksynte, eller politihund som søker etter diverse ting. Den har tradisjon som gjeterhund, men vil ikke kunne måle seg med de moderne gjeterhundene som border collie eller belgisk fårehund. Det er likevel flere som får den til å fungere som gjeterhund for saueflokker, så det er absolutt mulig.
Selv om det er en ganske grei hund bør den ha en konsekvent og kanskje litt erfaren eier, for den trenger tydelig regler. Den er derimot svært lærevillig og interessert når man trener, så det går som regel fint å oppdra den. Rasen må også få betydelig med mental stimuli.
Les mer om norsk buhund på raseprofilen dens her.
5) Dunker
Dunker er den første av de tre drivende nasjonalhundene. Dette er altså en hund som bruker luktesansen sin for å jage et bytte ute på jakt. Det er egentlig en veldig grei hund, men den må ha tilstrekkelig fysisk og mental stimuli for å fungere godt i et innemiljø. En fordel med dunker sammenlignet med mange andre jakthunder er at den nesten ikke bjeffer i det hele tatt!
Det er lett å trene en dunker, og den brukes ofte til jakt på småvilt som for eksempel hare. Dette er jo en ganske sjelden type jakt, og dunker er som så en ganske sjelden type jakthund sammenlignet med mange andre jaktraser. Det er likevel både en god jakthund, samt en god familiehund hvis den får alle behovene sine dekket.
Dunker er en ganske sjelden rase, men får typisk mellom 100 og 200 valper i året. Den har et veldig fint gemytt når den får dekt behovene sine, og den trives godt i vanlige familier både med og uten barn. Men man må beregne mye tid til å trene jakt og gå turer med den.
Les mer om dunker på raseprofilen dens her.
6) Hygenhund
Hygenhund er også en drivende jakthund, og denne stammer fra Ringerike-området i Viken. Det er en relativt sjelden rase som først og fremst regnes som en god jakthund på småvilt, og også denne fungerer godt til harejakt.
På hjemmefronten er det en nokså stille og rolig hund som passer godt inn i både familier, par eller med enslige, men igjen er det et absolutt krav om at den er både mentalt og fysisk stimulert for å fungere godt hjemme. Treningen går stort sett veldig enkelt, men man bør likevel bruke mye tid på trening og mosjon for å få en fornøyd hund.
Både atferd og utseende kan minne mye om dunker, men hygenhunden skal være betydelig kraftigere bygget. Rasen regnes som sjeldnere, med 30 – 50 valper som fødes per år.
Les mer om hygenhund på raseprofilen dens her.
7) Haldenstøver
Haldenstøver er den tredje og siste av de drivende nasjonalhundene, og er en middels stor hund med et høy aktivitetsnivå. Dette er nok en god jakthund som også kan fungere fint som en familiehund, gitt at du klarer å få den nok aktivisert.
Om den skal være en familiehund bør den enten ha en «jobb» hvor den får brukt hodet og kroppen i stor grad, eller trenes opp og brukes til jakt regelmessig.
Per 2021 regnes haldenstøver for å være veldig truet, og absolutt en svært sjelden rase. Det er kun registret mellom 10 og 20 valper i året på rasen.
Ellers er det en veldig snill og omgjengelig hund som kan brukes til jakt på både hare, gaupe og rødrev. Den tåler godt kulde, og gjør det stort sett godt på jakt. Den er ganske enkel å trene, og et godt valg for mange som ønsker en drivende hund. Det kan naturligvis være veldig vanskelig å få tak i valper, så du må regne med å måtte være tålmodig når du vil skaffe deg en.
Les mer om haldenstøver på raseprofilen dens her.
8) Greyster
Greyster er en blandingshund hvor ingen egentlig ser ut til å være helt sikre på hvilke raser som er blandet inn. Det vi vet med sikkerhet er at vorster har blitt blandet med greyhound med mål om å skape en trekkhund som kan dra hundespann raskere enn tradisjonelle hunderaser. Noen ser ut til å tro at også pointer har blitt blandet inn i miksen, men igjen er det ingen som helt vet.
Resultatet ble i og for seg veldig bra, for greyster har blitt brukt for å vinne flere VM, EM og NM i hundekjøring. Utseende ligner fortsatt på vorster, men de er både kraftigere og har lengre ben.
Til tross for at dette kan virke som en litt rar miks er det en overraskende god og stabil hund som fungerer nesten like godt som en selskapshund som trekkhund. Greyhound er jo kjent for å være utrolig stille og rolig innendørs, og dette er til en viss grad greyster også.
Greyster er jo en blandingshund, og er derfor ikke anerkjent som en offisiell hunderase, så det er litt på kanten å ha den på listen over «norske hunderaser». Men det er i alle fall en norsk blandingsrase som uten tvil er utviklet her i Norge.
Les mer om greyster på raseprofilen dens her.
Norske hunderaser kan være i ferd med å dø ut
Av de 7 nasjonale hunderasene vi har i Norge er det kun norsk elghund grå som regnes som helt trygg. Alle de seks andre rasene er i fare for å dø ut, og selv om ingen av de kommer til å forsvinne i løpet av de neste årene har de alle bekymringsfulle tall når det kommer til nye valper født. Det er spesielt haldenstøver og hygenhund som er mest i faresonen, men alle de andre har også lave nok tall til at det er bekymringsfullt.
Det er heldigvis flere oppdrettere og klubber som går aktivt inn for å ta vare på rasene, men om disse skal utvikle seg til å bli tallrike og vanlige hunderaser igjen må vanlige folk også få opp øyne for dem. Dessverre er de fleste rasene krevende å holde hvis man ikke skal bruke dem som jakthunder, så det er trolig der en del av terskelen ligger for å få opp bestanden av rasene.
Den største trusselen mot de norske hunderasene er trolig utenlandske jakthundraser som fort kan være bedre til å bruke i jakt, og da utkonkurrerer de mange av de tradisjonsrike nasjonalrasene.