Tips for å unngå magedreining

Magedreining er den store frykten til eieren av store hunderaser. Med litt uflaks kan en fin og frisk hund gå fra å være livlig til døden nær i løpet av noen få timer, og det er kreves en omfattende operasjon på kort varsel for å redde livet til dyret.

Det har vært forsket mye på magedreining, men det er likevel ingen som er helt sikre på nøyaktig hva som forårsaker det. Man har likevel funnet ut av hva som kan være med på å øke sjansene for at magedreining inntreffer, så det er også visse ting man kan gjøre for å redusere risikoen for at hunden din får magedreining.

Man kan aldri være 100 % sikker mot magedreining, men ved å følge rådene nedenfor vil man ha en betydelig redusert risiko.

Grand danois
Grand danois er trolig den rasen som har størst sjanse for å få magedreining.

Slik reduserer du risikoen for magedreining

Den beste behandlingen mot magedreining er å forebygge den. Nedenfor har vi samlet alle kjente tips og tiltak man kan gjennomføre for å redusere risikoen for at hunden din får magedreining.

Første bud er å dele opp matingen i flere omganger. Istedenfor å gi all maten på én og samme gangen kan du dele opp måltidene i enten to eller tre. De fleste synes det er kjekkest med to måltider om dagen, mens andre synes det også går helt greit med tre måltider.

Gi hunden fred og ro både før og etter mating. Før fôring bør man prøve å la hunden få slappe av litt slik at den ikke er oppspilt eller akkurat har kommet hjem fra tur med høy aktivitet. Etter maten bør det være en rolig stund hvor hunden får hvile uten å få leke, gå tur eller noe sånt.

En grei regel er: vent 30 minutter fra turer til fôring, og minst 60 minutter etter fôring før man går en lett tur. Om du venter 120 minutter (2 timer) regnes det som helt sikkert å ut, og du kan også ta med hunden ut for løping, jogging eller annen høy aktivitet.

Prøv å få hunden til å spise maten i et rolig tempo. Ved å sluke maten veldig fort kan det komme mye luft med i magesekken, noe som er direkte med på å øke risikoen for magedreining. Noen setter maten helt ned på gulvet selv for store raser for å gjøre at de bruker lenger tid på å spise den.

Det finnes også ting som «slow eater»-leker du kan fylle for at hunden skal bruke mer tid på å spise.

Du bør alltid bløte maten ved fôring. Tørt tørrfôr er trolig det aller farligste man kan gjøre med tanke på magedreining. Så bløtlegg maten i omtrent en halvtimes tid før du serverer den, så reduserer du risikoen betydelig.

Noen liker også å blande sammen tørrfôr med en halvpart av bløtfôr, så blir det ikke like mye tørrfôr rett i magesekken.

Hundefôr som er bløtlagt
Hundefôr som er bløtlagt. Foto: Nicklas Iversen / Dyreliv.no.

Kvaliteten på fôret kan ha noe å si. Dette er et kontroversielt tema med mange ulike meninger. Mange, både veterinærer, oppdrettere og hundeeiere, mener at hundefôr av høy kvalitet kan gi lavere risiko for magedreining. På andre siden er det mange som mener at det ikke har noe å si hvor god kvaliteten på fôret her.

Med fôr av høy kvalitet er det ofte snakk om fôr med høyt fiberinnhold. Tanken er at dette skaper mer bevegelighet i magen, og en mindre slapp mage som derfor er bedre rustet mot å få magedreining.

Det er trolig ingen fasit på det, men det er verdt å være klar over at mange i alle fall mener at det er en risikofaktor å gi lavkvalitetsfôr.

Ha en sunn og frisk hund. Så godt som alle lidelser, skader og sykdommer hos hund har høyere dødelighet og verre sykdomsforløp dersom hunden er i dårlig tilstand. Om du har en normalvektig, frisk og sunn hund med god kondisjon er det større sjanse for at den ikke får magedreining til å begynne med, og større sjanse for å takle behandlingen. Så hold hunden din i god form!

Alder kan også ha noe å si, men man får jo ikke akkurat gjort noe med dette. Det kan se ut som om eldre hunder er mer eksponert for magedreining enn unghunder.

Grand danois på tur
Ikke gi mat med det samme når dere kommer hjem fra tur!

Behandling av magedreining

Dersom du mistenker at hunden din har fått magedreining må du kontakte veterinær med det samme! Det er svært viktig å få hunden inn til veterinær innen få timer, for jo lenger tid det går før den opereres, jo større er sjansen får et uheldig utfall.

Når man kommer til veterinær stilles diagnosen ved å ta røntgen av hunden. Her er det enkelt å se om hunden har fått magedreining. Om den har det settes stabilisering av hunden i gang med det samme. I praksis betyr det at dyrlegen prøver å få gass ut av magesekken ved å sette en tykk kanyle inn i buken eller ved å sende en magesonde ned gjennom munnen. Samtidig vil hunden vanligvis få intravenøs væske, smertestillende og oksygentilførsel.

Neste steg er å operere hunden. Dette foregår ved at dyrlegen åpner magen for å dreie magesekken tilbake, tømme den for gass og slim, og sy den fast i buken. Grunnen til at magesekken sys fast er at den ikke skal snu seg igjen, for det er stor risiko for gjentagelse dersom hunden først har hatt magedreining.

Det tar som oftest 2 til 3 dager før hunden er frisk nok til å bli med hjem til eieren igjen under optimale forhold, men det kan også ta lenger tid.

Selve behandlingen er veldig risikabel, og man regner med at det er mellom 10 % og 50 % dødelighet ved magedreining, avhengig av hvor rask du er med å komme deg til dyrlege. Hunden kan dø både før, under og etter operasjon, og det er relativt mange potensielle komplikasjoner etter operasjonen.

Irsk ulvehund med en liten blandingshund
Irsk ulvehund er også en av rasene som er spesielt utsatt for magedreining.

Du som hundeeier må være kjent med symptomer på magedreining

Siden tiden er den avgjørende faktoren for hvor stor sjanse det er for at hunden dør av magedreining er det viktig at du som hundeeier med hunder i risikogruppen er obs på alle symptomene.

Disse symptomene bør du være kjent med, og i stand til å kjenne igjen hvis hunden din får mage dreining.

Det er heldigvis veldig ofte enkelt å se om hunder har det vondt. Dersom det er noe åpenbart feil etter at hunden din har fått fôr bør du følge ekstra godt med.

Noen typiske symptomer på magedreining er:

  • Hunden «kaster opp» uten at det kommer oppkast.
  • Buken strutter ut. Ved magedreining vil jo magesekken fylles med gass og skum, så den kan fysisk strutte ut.
  • Hunden strekker seg mer enn vanlig. Det er noe som heter magedreiningspositur hvor forbene står litt spredt fra hverandre, hodet er bøyd nedover mot forbena, og ryggen er krummet opp i lufta.
  • Hunden har åpenbare magesmerter.
  • Buken høres hul ut som en tromme hvis du knipser forsiktig på den. Dette vil være vondt for hunden.
  • Hunden puster tungt.
  • Hunden er urolig. Den legger seg gjerne ned, reiser seg opp, prøver å sitte, vil ut, vil inn igjen, og er generelt veldig urolig av seg.
  • Hunden ser mye på magen sin. Dette indikerer at den har vondt i magen.
  • Hunden sikler.
  • Hunden har oppkast som ser ut som pisket eggehvite.

For å gjøre hele prosessen litt mer komplisert er det jo selvsagt slik at ikke alle hunder får alle symptomer. Samtidig kan mange av symptomene også være symptomer på mye annet (for det skal jo ikke være lett!).

Noen av de beste kjennereglene er oppkast uten at det kommer noe, at den strekker seg i såkalt magedreiningspositur, og at den har problemer med selve magesekken (smerter, hul lyd eller er struttende).

Hvilke hunderaser er utsatt for magedreining?

Det er først og fremst store hunder med dyp brystkasse som er utsatt for magedreining.

Noen typiske raser som er spesielt usatt er blant annet:

Til tross for at disse store rasene typisk er mest utsatt, kan i teorien alle hunder få magedreining. Det er derfor kjekt å i alle fall unngå hard mosjon rett før eller rett etter fôring uansett hvilken rase du har.

3 kommentarer om “Tips for å unngå magedreining”

    • Hei, Eli.

      Takk for fine ord! Det er alltid hyggelig å høre at noen setter pris på artiklene jeg skriver 🙂

      Mvh Nicklas fra Dyreliv.no.

      Svar

Legg igjen en kommentar