Raseprofil: Saluki

Saluki er en mellomstor mynde med en lang, tynn og muskuløs kropp. Denne urmynden er kjent for å være en sta og egenrådig tass som er svært hengiven mot eierne sine, og er en ypperlig mynde for deg som har tid til den.

De fleste salukier er sta og egenrådige, og kan virke overlegne mot personer som ønsker å hilse på dem. Som andre mynder trenger de å løpe fritt mange ganger i uken.

Saluki kort oppsummert

• En urmynde på godt og vondt.
• Kan være litt krevende å trene.
• Uinteressert i andre mennesker.
• Trenger å løpe fritt ofte – helst daglig.
• Trenger en del mosjon.
• Har sterkt jaktinstinkt.
• Er en av verdens raskeste hunderaser, og kan løpe i over 65 km/t.

Atferd og lynne hos saluki

Saluki er en ordentlig urmynde på både godt og vondt, og dette karakteriserer rasen i stor grad.

Det er en rase som knytter veldig tette bånd til eierne sine, og fungerer godt som en familiehund. Salukier er gjerne sånn at de elsker de menneskene, andre hundene og andre dyrene de bor med, men er tilsynelatende helt uinteresserte i alle andre. Mange kaller salukier for overlegne, spesielt når de velger å unnlate å hilse på husgjester eller folk som prøver å ta kontakt med dem.

Mot flokken sin er de derimot veldig hengivne og snille. De kan være litt klengete, og har lett for å få separasjonsangst. Det er lurt å bruke god tid på å trene dem til å være alene hjemme.

Selv mot familien sin kan man karakterisere salukier som sta og egenrådige. De er 100 % overbevist om at de selv vet best, og kan fint finne på å nekte å høre på eierne sine om de selv mener noe annet. Dette henger igjen fra gammelt av hvor rasen ble avlet for å ta selvstendige valg under jakten, og da ble de hundene som tok egne valg mest ettertraktet, og dermed videreført i avlsarbeidet.

Det kan være litt krevende å trene en saluki, men absolutt ikke umulig. Du kan lese mer om hvordan du går frem for å trene salukier i eget avsnitt nedenfor.

Som andre mynder er saluki svært stille og rolig når den er innendørs, og kan nesten virke daff eller lat. Når den kommer utendørs er det derimot en helt annen historie, og her går den fra 0 til 100 på rekordtid. Da kan de virke eksplosivt energiske!

Salukier trenger å løpe fritt minst 3 – 4 dager i uken, men det er aller best om de kan løpe fritt daglig. I utgangspunktet bør man ha et inngjerdet område til dette, da dette er hunder med sterkt jaktinstinkt som kan løpe fort og langt om de får øye på et byttedyr som en hare, et rådyr, ekorn eller fugler.

De fleste salukier går veldig godt med «egne» barn de bor med, og fungerer aller best hvis de vokser opp med barn i hus. Om de bor hos barnløse som har minimalt med barn å gjøre vil de derimot ofte være skeptiske mot barn, og foretrekke å holde seg unna.

Mot andre hunder fungerer salukier stort sett veldig godt, men det er som med alle hunder lurt å sosialisere dem godt fra ung alder av. Jo bedre de lærer å kommunisere med andre hunder mens de er unghunder, jo bedre fungerer de med andre hunder i voksen alder.

Med andre kjæledyr går det som regel greit om disse regnes som en del av flokken. Katter vil den for eksempel raskt godta om den bor med dere, men nabokatten som løper utendørs kan fort bli sett på som et byttedyr den prøver å jage (og i verste fall kan drepe om den får tak i den).

Det er mange som klarer å trene salukier til å gå fritt uten bånd i perioder hvor det ikke er båndtvang, men det er langt ifra alle. Noen har et så sterkt jaktinstinkt at eierne aldri føler seg trygge på at hundene ikke stikker av, så det er en risiko for at man får en hund som aldri kan gå løs.

Husk også at salukier er den mynden som løper lengst. Om de følger etter et bytte kan de løpe i en vanvittig hastighet i flere mil! Da er det naturligvis nesten helt umulig å få tak i dem igjen, så hvis du skal ha dem løs kan det være lurt å kjøpe et GPS-halsbånd som ekstra sikkerhet.

Mosjon av saluki

Den viktigste mosjonen til en saluki er den mosjonen den får ved å løpe fritt, og man bør altså beregne minst 3 – 4 ganger i uken til dette, men aller helst hver eneste dag om man har muligheten til dette.

Hvis man skal ha en saluki er det derfor lurt å ha en stor, inngjerdet hage den kan løpe fritt i, eller ha mulighet til å ta den med til hundepark eller tilsvarende.

I tillegg til friløpingen trenger den også vanlige turer. Så lenge den får løpe fritt jevnlig trenger den ikke mer enn 30 – 60 minutters turer daglig, men de dagene den ikke får løpe fritt bør du planlegge mer mosjon.

Saluki egner seg ypperlig som turkompis når man skal på joggetur eller sykkeltur.

Trening av saluki

I gamle dager regnet man salukier som nesten utrenelige, men ved å sette seg bedre inn i hvordan rasen fungerer har man funnet ut av hvordan man skal gå frem for å trene dem. Det er sånn middels vanskelig å trene en saluki, men det er viktig å gjøre det på en måte som fungerer for hunden.

Når du skal trene salukier er det mange og korte treningsøkter som fungerer. De er veldig sensitive, og vil ikke ville trene om du kjefter eller hever stemmen, men må heller bruke positiv forsterker når de gjør noe riktig.

Ofte får man ikke gjort så mange øvelser om gangen før de går lei. Da er det mulig å prøve en litt annen øvelse, eller bare vente til neste treningsøkt.

Det er viktig å gjøre treningen til noe morsomt og en fin stund mellom eier og hund, og ikke la deg fortvile om den bare vil trene litt før den går lei. Dette er en rase som fort kjeder seg når det blir for mye repetisjon, så det er viktig å være kreativ når man planlegger treningsøkter.

Ved å gjøre treningen på salukiens premisser kan den bli ganske så lydig, og det er slett ikke umulig å la den gå uten bånd og fortsatt få den til å komme når du roper på den.

Til tross for at det kanskje kan virke vanskelig å trene en saluki, så er det en veldig intelligent rase som faktisk plukker det opp fort. Så selv om du ikke får trent i en halvtime sammenhengende kommer den til å lære seg nye ting raskt.

Bruksområder for saluki

I dag er saluki stort sett en selskaps- eller familiehund, og brukes ikke til jakt her i Norge, da denne typen jakt er ulovlig.

Det er derimot mulig å bruke saluki til imitasjonsjakt for mynder, kalt lure coursing. Her jakter de på en lekehare, og kan hevde seg godt på denne sporten.

Noen mener at saluki kan egne seg som vakthund, og det er jo sant at de kan lære seg å bjeffe når de hører noen komme, men det finnes drøssevis av andre raser som er bedre egnet som vakthund enn salukien. De fleste jobber heller med å trene vekk bjeffingen.

Ellers er den salukier populære å se på utstillinger. Siden det ikke er noen krav til verkens pelsfarge eller størrelse kan de fleste hunder stilles ut.

Helsen til saluki

Saluki regnes som en sunn og frisk rase hvor det er få arvelige sykdommer. De blir ofte veldig gamle, og det er ikke uvanlig at de er spreke og raske selv når de er 12 – 13 år gamle.

Det er likevel noen få arvelige sykdommer som forekommer, og bittfeil og tannmangel er den mest representerte med litt over 7 % av hundene i Norge.

Ellers er hjertefeil noe som forekommer hos saluki, og igjen rammer det rundt 7 % av alle hundene her i Norge. Raseutvalget anbefaler at man tar tester av avlsdyr før man får valper på dem, og dette kan trolig redusere risikoen for salukier med hjertesykdommer i fremtiden.

Til tross for disse problemene er de aller fleste salukiene helt friske og fine, og jevnt over er det en rase med lav sannsynlighet for å få arvelige sykdommer.

Fysikken til saluki

Saluki er en rase med betydelig variasjon i både utseende og størrelse, og rasestanarden er derfor åpen for ganske ulike hunder. Mankehøyden for en hannhund kan være alt fra 58 til 71 cm i følge rasestandarden, og den kan sikkert variere mer også. Tispene blir noe mindre, men det er stor variasjon hos disse også.

Vekten ligger gjerne et sted mellom 20 og 30 kg, og det er naturligvis litt variasjon her også, da høyere hunder også veier mer enn lavere hunder.

Man får saluki i både langhåret og korthåret variant, men langhåret er desidert vanligst her i Norge. De langhårede salukiene har lengre silkemyk pels, spesielt på hale og ører. Se bildet under for en korthåret, og de to bildene helt øverst i artikkelen for et godt eksempel på en langhåret saluki.

Pelsen kommer i mange ulike farger og mønster.

Pelsstell hos saluki

Saluki krever veldig lite pelsarbeid, men du bør børste over ørene med jevnt mellomrom for å hindre at det floker seg. Man kan også gå over pelsen med en gummikarde eller tilsvarende for å fjerne døde hår og gi mer glans til pelsen, samtidig som man reduserer hvor mye de røyter.

Saluki sin rasehistorie og utvikling

Saluki er en ekstremt gammel rase, og det er bevis for at det har fantes en salukilignende rase allerede for 8 000 år siden! Disse var visstnok svært like dagens salukier, og fungerte som jakthunder i Midtøsten.

I mange årtusener brukte man salukien til hetsjakt på hare, gaseller og annet småvilt i steppe- og ørkenområder rundt om i Midtøsten. De jaktet typisk i en liten flokk, og noen ganger i kombinasjon med jaktfalk.

Ettersom Midtøsten er et stort område med variasjon i både terreng og byttedyr, har det gjennom tidene blitt veldig mange varianter av salukien. Dette er også grunnen til at rasen kommer med ulike typer pelslengder, ulik størrelse, og alle de ulike fargene og tegningene.

Salukien hadde en viktig rolle i nomadesamfunnene, og var høyt verdsatt. Noen hunder ble importert til Europa allerede på 1800-tallet, men først i 1960 kom den første salukien til Norge.

Spørsmål og svar om saluki